[27-3 |] Telttur til «ny» topp og langs gamle stier [27-4]
[27-5 |] Berkåk - Iglfjellet - Soknedal/Støren/Hølonda [27-6]
[27-7] Iglfjellet ypper seg freidig mot de mer røslige nabotoppene i vest. [27-8] Med snøflekker til langt utpå sommeren og et barskt, opprevet terreng ligner det et ekte høyfjell og har mer å by på enn fin utsikt mot Trollheimen. [27-9] Med til opplevelsen hører det også en tur langs eldgamle stier og far. [27-10] Et alternativ til start på Berkåk er Garli eller Halland, mens turen kan avsluttes så vel i Soknedal som på Hovin og Hølonda. [27-11]
[27-12] Til Berkåk går både busser og tog. [27-13] Fra Berkåk stasjon/veikryss følges veien forbi idrettsanlegget og opp i Mjuklia, der skogsbilveien følges opp til vestsida av Vålåberget. [27-14] Videre langs den bratte bergsida forbi Bjørneberget til Jønnsjøen. [27-15] Fra utløpet følges bekken nord og siden elva Ila nord-østover til Hovsetra og Hostvatnet (590 m). [27-16] Herfra til det østre løpet av Ljosåa, en bekk som kan følges til et lite vatn vel 1 km rett øst for Iglfjelltoppen. [27-17] Toppunktet (1218 m) er ikke særlig markant, men er godt vardet og utstyrt med gjestebok. [27-18] Herfra god utsikt til alle kanter. [27-19] Ned følges den bratte bekke-dalen rett mot nord til den store myrsletta ved Pikåhåmmåren og Fjellvollhøgda. [27-20] Fra småtjønnene her, i østnordøstlig retning langs bekken til Gjøssåtjønna og videre gjennom bjørkeskog og gammelt seterlandskap til øvre og nedre Brekksetra. [27-21] Herfra på moderne setervei ned til Solemsetra, Sveumsetra og Aspeggsetra. [27-22] Fine teltplasser ved Butjønnan og Holsjøen. [27-23]
[27-24] Fra den vakre setergrenda er det veiforbindelse til Soknedal, ca. [27-25] 9 km. [27-26] Til Støren følges veien vel 3 km til Bordalsetra, der det tas av til Estenstadsetra, så videre på setervei til Skjervollen, over Skjerlifjellet, forbi Nerøyvollen og den bratte veien ned til Soknes og Støren. [27-27] En fin tur videre mot Hølonda (evt. [27-28] Hovin) fra Aspeggsetra kan gå langs flere gamle seterstier og tråkk, eller den vanlige turstien over Skotterudkjølen. [27-29]
[27-30] Forbi Soknedal, Støren og Hovin går region- og ekspressbusser eller tog. [27-31] Fra Hølonda går lokalbusser mot Trondheim. [27-32]
[27-33 |] Vinter: [27-34] Iglfjellområdet er også et flott område for skiturer. [27-35] På en tilsvarende telttur om vinteren kan spreke folk andre dag ta terrenget nordover om Svorksjøen, over Elsethøgda og Alvåsen, om Lisbetsetra, over Rundhaugen og ned til fjorden. [27-36] Fra Aspeggsetra til fjorden er avstanden ca 4 mil. [27-37] Så det krever godt føre. [27-38] En en-dagsturmulighet senvinters på godt føre over Iglfjellet er beskrevet i TTs bok "Ut i marka" (og TT-årbok 1995), fra Berkåk over Iglfjellet om Gynnelvatnet til Støren, ca 4 mil (eller Soknedal, ca 3 mil). [27-39]
[27-40] Kart: 1:50 000 Rennebu, Hølonda og Støren. [27-41]
[27-42 |] Per Christiansen [27-43]
[27-44 |] Iglfjellet [27-45]
[27-46] Iglfjellet ligger synlig til fra mange kanter, bl.a. flere steder i marka rundt Trondheim og f.eks. fra Heimdal. [27-47] Likevel er det et temmelig ukjent fjell for mange, i hvert fall for folk som ikke hører til i de nærmeste bygdene. [27-48] Fra Hølonda, Meldal, Soknedal og nordover fra Rennebu tråkkes det imidlertid faste skispor mot toppen, og økt hytte- bygging, særlig på Meldalssida, har ført til større sommertrafikk - men neppe så stor som den en gang var; dette fjellområdet har nemlig vært intensivt utnyttet til seterbruk fra alle bygdene omkring, også fra Hovin og Lundamo. [27-49] Leting etter gamle voller og stier, f.eks. ved bruk av gamle rektangelkart, er en spennende tilleggsaktivitet på turene her. [27-50]
[27-51 |] Ferdselsvei fra Soknedal til Hølonda [27-52]
[27-53] Den gamle ferdamannen trakk gjerne opp i terrenget før elva Ila tok fart ned mot Soknedal. [27-54] I dag kan vi bruke den rake veien inn fra Halland til Herremsetra og Ilbogen og være på noenlunde samme lei. [27-55] Et av de eldste Trøndelagskartene, trolig tegnet av Isaac van Geelkerck i 1651 (det såkalte Norge nr. [27-56] 14) trekker en "vei", eller helst ei ferdselsrute her og videre nordover, øst for Holsjøen og fram til Krogstad/Hølonda kirke. [27-57] Trolig er vi på rett spor etter denne leia om vi går nordvestover fra Ilbogen, via Nybergsetra, forbi Gynnelvatnet og Vardtjønna, til Brekksetra. [27-58] Videre kan både terreng og gamle stier vise vei, samt forekomsten av den sjeldne planten mesterurt, mest kjent fra klosterhager, over Estenstadsetra, Solemvollen, (den nordligere) Brekksetra, Hovinsvollan, over Lauvåsen til Krogstad.