[19-3 |] Til topper og rygger rundt Storlidalen [19-4]
[19-5 |] Dagsturer fra Bårdsgarden [19-6]
[19-7] Selvbetjeningskvarteret på Bårdsgarden i Storlidalen er et flott utgangspunkt for toppturer. [19-8] Storlidalen ligger midt i smørøyet for topptur-entusiaster. [19-9] Av Trollheimens ca 30 topper over 1600 m ligger kun Trollhettas, Trollaryggens og Vinnufjells topper for langt unna til at de kan nåes i løpet av en lang dagstur. [19-10] Dalen med omgivelser har imidlertid svært variert natur og gir også glimrende muligheter for interessante kortere turer for småbarns-familier. [19-11] Området er svært snørikt, så skiturer kan nytes til langt utover sommeren, ofte helt til slutten av juni. [19-12] Her tar vi med oss beskrivelser av fem ulike toppturer på ski, til Neådalssnota, Tohatten og Høa i nord og til østre Somrungsnebba og Kråkvasstind i sør. [19-13] Det finnes en tur-beskrivelse med mange varierte turer på Bårdsgarden. [19-14] Folk på gården er meget godt kjent i området og kan gi gode råd om muligheter og snøforhold. [19-15]
[19-16 |] Østre Somrungnebba, 1698 m [19-17] Den høyeste toppen av toppene som kalles Somrungsnebba på kartet, er den som går under namnet Storsalen, 1798 m. [19-18] Øst for denne er det en utløper som kalles "Pyramiden". [19-19] Lille Somrungsnebba,1704 m, ligger sørvest for Storsalen. [19-20] Østre Somrungsnebba kalles gjerne bare Somrungsnebba og ligger med to topper for seg selv øst for Storsalen-massivet og den høyeste kalles karakteristisk nok "Sukkertoppen", 1698 m. [19-21]
[19-22] Turen til Østre Somrungsnebba er en forholdsvis lett tur, men med noen bratte partier. [19-23] Ved bra snøforhold kan den ta 6 - 7 timer. [19-24] Fra Bårdsgarden følg dalen vestover forbi Tovatna til Meskardet. [19-25] Fra Meskardet ta sørvestover, hold høyden sør om Meskardvatnet og sving vestover slakt oppover innunder Østre Somrungnebba. [19-26] Sving videre sørover rundt vestsiden av Østre Somrungnebba og inn i botnen under "Sukkertoppen" og "Pyramiden". [19-27] Ta opp i retning sør-sørøst opp til og gjennom skardet mellom toppene på Østre Somrungsnebba. [19-28] Ta sørøstryggen av "Sukkertoppen" til topps. [19-29] Utsikten er flott over til Storsalen-massivet, nordover i Trollheimen og til Sunndals-fjellene og Dovrefjell i sør. [19-30] Ta ned samme vei eller legg ruta mot sør og øst ned mot Kråkbotn og mot nord igjen over Kråk-skardet, bandet vest for Ottdalskammen. [19-31]
[19-32 |] Tohatten, 1444 m [19-33] Tohatten er det vestligste av fjellene på høydedraget mellom Storlidalen og Sprikletjørndalen / Neådalen. [19-34] Toppen er ganske flat mens sidene er bratte. [19-35] Fjellet er likevel lett tilgjengelig fra øst. [19-36] Det er flott utsikt i alle retninger, også mot Todalsfjorden. [19-37] Turen kan på bra snøforhold ta ca 5 timer. [19-38]
[19-39] Fra Bårdsgarden ta dalen inn til Storli og løype etter anleggsveien mot Tovatna. [19-40] Ved Lonaplassen ta av nordvestover inn Londalen til Lontjønna. [19-41] Fortsett nordvestover opp til østsiden av selve Tohatten. [19-42] Følg østryggen opp til toppen. [19-43] Den vestligste toppen bør også besøkes. [19-44]
[19-45] Alternativt kan du fra Bårdsgarden følge skiløypa nordover til Halsen (bandet mellom Storlidalen og Gjevilvassdalen) og skrå nord-over opp til Halsbekken. [19-46] Følg bekken nordvestover inn Halsbekkdalen forbi Halsbekktjønna og videre over Storbekkdalen og opp på Storbekkhøas sørflanke. [19-47] Fortsett videre på skrå mot nordvest til platået vest for Storbekkhøa. [19-48] Ta videre vestover noe kupert på den brede ryggen mellom Storbekkhøa og Tohatten og opp østryggen til toppen. [19-49] Evt. kan turen tas som en rundtur opp Londalen til Tohatten og tilbake om Storbekkhøa og Halsbekkhøa eller over disse toppene. [19-50]
[19-51 |] Neådalssnota, 1621 m [19-52] Neådalssnota er det høyeste fjellet i området mellom Snota og Innerdalsfjella. [19-53] Fra nordøst og sørvest har fjellet et noe skjevt saltaksprofil, fra sørøst minner fjellet om ei gigantisk låvebru. [19-54] Fjellet er lett tilgjengelig fra sørøst, alle andre sider består av bratte vegger, kvasse rygger og dype brebotner. [19-55] Utsikten er flott i alle retninger. [19-56] Dette er en lang og tildels bratt tur. [19-57] Turen opp og ned vil ved bra forhold ta 7 - 9 timer. [19-58]
[19-59] Fra Bårdsgarden ta opp til Halsen (bandet mellom Storlidalen og Gjevilvassdalen) og nordvestover til Halsbekktjønna. [19-60] Fortsett nord-over dalen. [19-61] Nå dukker Neådalssnota etterhvert opp. [19-62] Renn mot nordvest ned til Sprikletjørnin. [19-63] Ta inn dalen mot toppen. [19-64] Fortsett opp de slakeste partiene i dalen og ta opp botnene mot toppen. [19-65] Ved mistanke om rasfare, hold godt unna de bratteste partiene vest for dalen. [19-66] Ta til slutt mot nordvest opp den siste stigningen til toppen. [19-67] Ta samme veg ned. [19-68]
[19-69 |] Kråkvasstinden, 1700 m [19-70] Kråkvasstinden (Sandåhøa) ligger mellom Kråkvatnet i sør og Sandådalen i nord. [19-71] Fjellet er langt fra en tind, snarere en såteformet topp med en bratt nordside forårsaket av gamle botnbreer. [19-72] Fjellet ble muligens kalt en tind fordi det er det høyeste sør for Storlidalen mellom Lønset og Storsalen. [19-73] Navnet Kråkvasstinden kommer fra Sunndalen. [19-74] Fra Storlidalssida ble fjellet opprinnelig kalt Sandåhøa. [19-75] Kråkvasstinden er lett tilgjengelig fra øst og vest. [19-76] Utsikten er vid og flott både mot sentrale deler av Trollheimen, Innerdalsfjella, Dovrefjell og Skrymtheimen. [19-77] Turen opp og ned på Kråkvasstind tar på bra føre 5 - 6 timer. [19-78] Med turen videre om Grugguskardet kan den ta ca 7 timer. [19-79]
[19-80] Fra Bårdsgarden ta mot sørøst over Ångardsvatnet og ta opp på ryggen nordvest for Sandåa. [19-81] Sving sørvestover og fortsett på denne siden av Sandåa til tregrensa. [19-82] Kryss Sandåa og ta omtrent rett sørover opp til vannet rett nord for toppen av Kråkvasstind. [19-83] Fortsett sørøstover opp til bandet mellom Kråkvasstind og Sandåfjellet. [19-84] Sving sørvestover og ta den stort sett brede og fine østryggen opp til den flate toppen av Kråkvasstind. [19-85]
[19-86] En tur til Kråkvasstind kombineres gjerne med en rundtur over Svartdalskollen og ned Grugguskaret (Gregorskaret på eldre kartutgaver). [19-87] Fra Kråkvasstind ta mot vest og så nordvestover ned på ryggen mellom Kråkvasstind og Svartdalskollen, følg denne videre vestover opp på toppen. [19-88] Ta slakt ned mot nordvest til bandet og fortsett sørvest for liten topp og ta opp på den nordligste toppen på Inner Grynningshøa. [19-89] Sving nordover ned på bandet mellom Inner Grynningshøa og Nonshøa. [19-90] Ta herfra først østover ned til øvre deler av Grugguskaret og fortsett videre nordover ned Grugguskaret. [19-91] Ved Gråhaugen ta østover ned til Ångardsvatnet og videre tilbake til Bårdsgarden. [19-92]
[19-93 |] Høa, 1188 m [19-94] Høa er et lett tilgjengelig fjell som ligger mellom Tovatna og Londalen. [19-95] Det er flott utsikt utover Storlidalen og mot Innerdalsfjella. [19-96] Dette er en fin topptur hvor barn fra 8 - 9 års alder kan være med. [19-97] På bra føre vil en gruppe med barn bruke 5 - 6 timer fram og tilbake fra Bårdsgarden. [19-98] Men det kan fort gå mye tid til rast med lek og kjøring i de fine bakkene ned fra toppen. [19-99] Fra Bårdsgarden ta dalen inn til Storli og løype etter anleggsveien mot Tovatna forbi brua over Lona. [19-100] Ta opp gjennom bjørke-skogen og følg Høgegga vestover opp til toppen. [19-101] Alternativt kan en fra Lonaplassen ta av nordvestover inn Londalen forbi Kolla, krysse Lona og skrå mot sørvest opp til toppen. [19-102]
[19-103 |] Sommer: [19-104] Også for sommerturer er Storlidalen et topptureldorado. [19-105] Men til fots er aksjonsradiusen langt mindre enn på godt skiføre. [19-106] De samme rutene anbefales også for sommerturer. [19-107] Om sommeren følges merket rute mot Innerdalen opp til Meskardet for turen mot østre Somrungsnebba. [19-108] Mot Neådalssnota er det gammel merket rute fra Halsen og fram gjennom Halsbekkdalen. [19-109] Varder er fortsatt synlige. [19-110] Fra nord i Halsbekkdalen tar den merkete ruta mot nordøst ned i Hyttdalen mens turen mot Neådalssnota tar av mot nordvest. [19-111]
[19-112 |] Kart: [19-113] 1: 50 000 Romfo og Snota (for turen til Neådalssnota) eller turkart 1:75 000 Trollheimen. [19-114]
[19-115 |] Stig Bakke [19-116]
[19-117 |] Rovfugler i Trollheimen [19-118]
[19-119] De skogkledde daler med frodige bjørkelier og høgfjell innen kort rekkevidde gjør at Trollheimen først og fremst er kongeørnens rike. [19-120] Her kan den jakte skogsfugl og hare, lirype og fjellrype gjennom hele året under varierende værforhold. [19-121] Ørneparene er jevnt fordelt i fjellområdet ofte med 10-12 km mellom reira. [19-122] Gode rypebestander gjør at også jaktfalken ("rypefalk") er vanlig utbredt, men den er ikke så lett å oppdage. [19-123] Et forholdsvis nytt fenomen er at havørna er i ferd med å etablerer seg i Trollheimens skogrike daler. [19-124] I gammel tid var den likeså mye en innlandsfugl som en kystfugl, men uforstandig forfølgelse førte til at arten ble utryddet for hundrevis av år siden. [19-125] Heldigvis holder den på finne tilbake til sine tapte jaktmarker. [19-126] Og den som er heldig kan nå få opplevelsen å se disse majestetiske fuglene seile mot en vårblå himmel med Snota i bakgrunnen. [19-127] Den mest tallrike rovfuglen i Trollheimen er dvergfalken. [19-128] Det er en kvikk og livlig mesterflyger som gjøre mye av seg. [19-129] Oftest treffes den i åpen furuskog der den legger egga sine i gamle kråkereir. [19-130] I små-gnagerår er fjellvåken ("fjell-jø") vanlig å se. [19-131] Det samme er den mindre tårnfalken ("sperr-hauk"). [19-132] Begge disse er lette å kjenne i flukt fordi de kan "stille" i lufta mens de speider etter mus på bakken. [19-133]
[19-134 |] Nils Røv