[14-3 |] Mellom Resvatnet og Trollheimshytta [14-4]
[14-5 |] Skihelg over topper nord i Trollheimen [14-6] Turen går stort sett utenom merkete ruter. [14-7]
[14-8] Har du opplevd å gå på ski framover den bølgende ryggen fra Svarthetta om Svarthamran og renne ned i Finnskaret mot Folldalen og Trollheimshytta. [14-9] Og har du stått ut nedrennet fra Troll-hetta om Skardet og ned til Resvatnet? [14-10] Begge disse opplevelsene får vi med oss på denne helgeturen til Jøldalshytta og Trollheimshytta. [14-11] Begge har fine selv- betjente kvarterer utenom betjent sesong. [14-12] Turen passer for en seinvinterhelg med fine snøforhold i fjellet når en kan ta seg lett inn til Jøldalshytta i løpet ettermiddagen og en lys kveld. [14-13] Turen passer bare for dem som er i god form. [14-14] Utenom toppene og ryggene er turen mye lettere. [14-15]
[14-16] Til Resvatnet kommer vi med Orkdalsbussen til Å i Meldal og drosje videre eller bil helt inn. [14-17] Dette er et flott turutgangspunkt for turer over til Jøldalen og mot Trollhetta- og Rinnhattenområdet. [14-18] For å komme raskt opp til lett føre på fjellet tar vi mot sørvest opp daldraget langs Raudbekken. [14-19] Vi tar sørover Jølfjellet og forbi Grønlihammaren til Jølvatnet og Jøldalshytta, betjent (selvbetjent utenom betjent sesong), TT. [14-20] Turen er på ca 14 km. [14-21] På godt føre kan turen ta ca 3 timer. [14-22]
[14-23] På turen mot Trollheimshytta, betjent (selvbetjent utenom betjent sesong), TT, starter vi opp langs ruta mot Gjevilvasshytta til Skrikhøa. [14-24] Her er det kvista til påske. [14-25] Vi skrår over Kjølen, tar inn til ryggen som tar ut fra den sørligste delen av Svarthetta og tar opp denne ryggen. [14-26] Etter hvert må skiene tas av. [14-27] Det er bratt, men fint å ta seg opp. [14-28] Ta bort til varden, 1548 m. [14-29] Det er steinete å renne ned mot sørvest fra toppen, men videre framover ryggen mot Svarthamran er det flott å gå. [14-30] Det er også greitt å kutte ut turen oppom toppen og ta opp på ryggen sør for hetta. [14-31] Ta etter hvert ut vestover mot Finnskardet. [14-32] Ta rett på sørsida av den vestligste toppen på Svarthamran, 1383 m, og renn i fin, mjuk snø ned mot skardet. [14-33] Ta i litt kronglet terreng fram til det laveste partiet av skardet, skrå ned lia innunder Geithetta, ta på innsida av den lille kollen ved tjernet og ta ned til munninga av Slettådalen. [14-34] Renn ned i storfuruskogen og finn Trollheimshytta. [14-35] Lettere varianter er å gå Litjsvartådalen og ta opp i Finnskardet derfra eller å ta omtrent etter sommerruta over Geithetta og bratt ned til hytta. [14-36]
[14-37] Her inne i hjertet av Trollheimen er det godt å være. [14-38] Så det er verdt å ta en ekstra dag med dagstur til Snota. [14-39]
[14-40] For å komme opp på Trollhetta vinters tid, må vi gå den fra øst og det anbefales bare å gå på østtoppen, 1522 m. [14-41] Så vi tar etter den vanlige vinterruta mot Jøldalen ned om Gråsjøen og opp lia før Kvernbekken. [14-42] Herfra er det kvistet til Jøldalshytta i påska. [14-43] Vi kan legge turen over Rinnhatten, 1335 m. [14-44] Da tar vi opp ryggen til toppen fra vest. [14-45] Ned fra toppen kan vi ved gode og trygge snøforhold renne ned Dukfonna på sørsida. [14-46] Eller vi kan ta det fine nedrennet på nordsida til Litjrinnvatnet og ta turen opp gjennom den fine furuskogen om Helgetunsetra fram til Raudfjellvatnet . [14-47]
[14-48] Men vi skal opp på Trollhetta, og den turen er tyngre. [14-49] Vi følger vatna østover og tar etter hvert oppover i lia fra østre del av Bjørnaråvatnet (Langvatnet). [14-50] Det er en drøy stigning opp til toppen. [14-51] Men usikten og ikke minst nedrennet som venter, gjør at vi får mye igjen for turen oppom toppen. [14-52] Renn ned breen mot Piksteinhøa og ta slakt og fint ned langs Brebekken mot Storrinnvatnet. [14-53] Ta flatt etter lia fram til Skaret og renn om Raudfjellvatnet og ned langs Raudbekken til Resvatnet. [14-54]
[14-55] Det er også en variant av denne turen å ta ned til Jøldalshytta og overnatte der etter turen på Trollhetta og ta en ekstra dag med en tur over Resfjellet til Storås i Meldal. [14-56] Turen er lettest å gå om Resvatnet. [14-57] Herfra kan ruta legges inn vatnet, om det flotte gamle fredete seteranlegget Vålåskardet og opp "trappetrinn" og "ramper" til Resfjellet. [14-58] Litt slakere er det å ta fra sørdelen av vatnet inn daldraget langs Krokbekken og opp mot toppen. [14-59] Men også her kommer en lett borti bratte partier og rotet terreng hvis en ikke følger godt med på kartet. [14-60] Og et privathytteområde som dette er det slett ikke alle spor som fører mot Resfjellet. [14-61] Dersom en velger å legge turen forbi Resfjellet anbefales å ta om Vålåskardet og over vestryggen av fjellet. [14-62] Eller turen kan legges helt utenom nordvestover fra Resvatnet parallelt med vegen, over vannskillet og ta nordover på vestsida av Romundhaugen fram til Bakkjølen. [14-63]
[14-64] Nedrennet fra Resfjellet anbefales mot nordvest ned mot Bakkjølen. [14-65] Herfra er det kilometervis med flotte myrområder nordover Høgkjølen. [14-66] Området er vernet mot inngrep som Høgkjølen / Bakkjølen naturreservat. [14-67] Ta ned gjennom skogen til Storås med riksvegkrysset der det går busser mot Orkanger / Trondheim, Kristiansund / Molde og Berkåk. [14-68 |] Sommer: [14-69] Denne turen passer fint som en litt utvidet helgetur sommers tid. [14-70] Turen fra Resvatnet over til Jøldalen, 4 t, er en passe ettermiddagstur for spreke. [14-71] Turen over Svarthetta, Svarthamran og Finnskardet er en like flott sommertur. [14-72] Den vil omtrent tilsvare en 8 timers tur. [14-73] Turen over Trollhetta går sommers tid etter merka rute over alle tre toppene. [14-74] Med turen helt fram til Resvatnet blir turen en god del lengre enn til Jøldalshytta. [14-75] Ta av merkinga fra Piksteinhøa, ta om Åkerdalen og ned på merkaruta fra Jøldalshytta. [14-76] Turen vil omtrent tilsvare en 10 - 11 timers tur. [14-77]
[14-78 |] Rutebeskrivelser: [14-79] For detaljerte rutebeskrivelser for de merkete rutene mellom hyttene og noen av de vanligste turene utenom de merkete rutene anbefales TTs bok Sylene og Trollheimen og nettsidene: www.tt.no [14-80]
[14-81 |] Kart: [14-82] 1: 50 000 Trollhetta (og Snota for tur til Snota og Løkken for tur fram til Storås) eller turkart 1:75 000 Trollheimen. [14-83]
[14-84 |] Erik Stabell [14-85]
[14-86 |] Transporten til Trollheimshytta [14-87]
[14-88] I dag fraktes mest mulig av proviant, varer, utstyr og drivstoff inn til Trollheimshytta på vinterføre før og etter påske. [14-89] Det skjer med snøskuter eller bandvogn fra bilvegen ved Gråsjøen inn dalen. [14-90] Suppleringstransporter foregår med helikopter og med båt over Gråsjøen og bæring 4 km opp til hytta. [14-91] Tidligere foregikk transportene til hytta med kløving fra Rindal. [14-92] Dette er en nær 3 mil lang tur. [14-93] Men da kom også langt mer av bl a melkeprodukter fra nabosetrene, så transportbehovet var et annet. [14-94] Motoriserte terrengkjøretøy ble brukt til transporter fra 1950 - 1960-tallet. [14-95] Likevel foregikk det helt fram til kraftutbygginga i ca 1970 medførte veg til Gråhaugen og vatn i Gråsjøen, transporter ved kløving. [14-96]
[14-97] Det var drengen på hytta som hadde kløvejobben. [14-98] Turen fram og tilbake tok to dager. [14-99] Med stort besøk på hytta og stort behov for varer og proviant kunne det bli en rytme på kløving to dager, arbeid med ved og annet på hytta en dag, ny kløvtur på to dager osv. [14-100]
[14-101 |] Fra Trondheim til Trollheimen i 1896 [14-102]
[14-103] I dag kommer vi oss inn til Jøldalshytta og Gjevilvasshytta i løpet av en ettermiddag med bil eller en kombinasjon av tog, buss og drosje. [14-104] Med Dovrebanen som åpnet i 1923 ble adkomsten til Trollheimen betydelig lettere og Oppdal ble en hovedinngangsport til fjellet. [14-105] I TTs årbok for 1912 forteller E A Tønseth om en påsketur han og fem andre hadde fra Trondheim til Trollheimen i 1896. [14-106] Turen startet med kveldstog til Hovin og første overnatting på Lauvåsen etter 12 km til fots. [14-107] Herfra startet de i 4-tida om morgenen, passerte Grut i Meldal kl. [14-108] 11, Jølvatnet i 6-tida på ettermid-dagen og nådde Foldalshytten (Trollheims-hytta) 11 om kvelden. [14-109] De hadde gått 7,5 mil på 19 timer. [14-110] Den gang var Foldalshytten 6 år gammel, det var ikke noe kvarter i Jøldalen og hyttene var ikke betjent i påska. [14-111] De fortsatte neste dag over til Storli og dro dagen etter tilbake til Foldalshytten igjen. [14-112] Turen tilbake til byen gikk til Grut og overnatting der før dagsmarsjen over til Støren. [14-113] Det var en imponerende tur. [14-114] Historien vitner også om hvordan dagens kommunikasjoner har gitt lett adgang til fjellet, men også har «krympet landet». [14-115]
[14-116] Kilde: TTs årbok 1912, (gjengitt i DNTs årbok 1996).