10@unknown@formal@none@1@XP@Velkommen til Jotunheimen!@@@@1@3@@oe@18-12-2006
20@unknown@formal@none@1@S@Fjellene mellom Sognefjorden og Valdresflya, Breheimen og Skarvheimen inneholder hele spennvidden i norsk fjellnatur.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
30@unknown@formal@none@1@S@Her finnes mektige breer og en større samling topper over 2000 meter enn noe annet sted i landet, her finnes dype daler og store vidder, og her finnes ikke minst en svært variert flora og fauna.@@@@1@36@@oe@18-12-2006
40@unknown@formal@none@1@S@Å rekke over alt dette på en gang er selvsagt umulig, men selv om du bare har en helg til disposisjon, kan du få noen skikkelig gode smakebiter.@@@@1@28@@oe@18-12-2006
50@unknown@formal@none@1@S@Uansett om du vil gå fra hytte til hytte eller bo fast et sted og gå dagsturer, er det nok av valgmuligheter.@@@@1@22@@oe@18-12-2006
60@unknown@formal@none@1@S@Disse fire heftene gir noen eksempler på Jotunheimens mangfoldige meny uansett om det er naturen, kulturen eller turmulighetene som lokker mest.@@@@1@21@@oe@18-12-2006
70@unknown@formal@none@1@S@Heftene inneholder de viktigste informasjonene du trenger for å få gode opplevelser i Jotunheimen: litt om historie og naturgrunnlag, presentasjon av overnattingssteder, gode turforslag, tips om klær og utstyr og råd om hva du skal gjøre hvis det skjer en ulykke.@@@@1@41@@oe@18-12-2006
80@unknown@formal@none@1@S@Det er opp til deg å velge en tur som passer for din form og bakgrunn og å bruke hodet underveis.@@@@1@21@@oe@18-12-2006
90@unknown@formal@none@1@S@Da får du forhåpentligvis en så god smak av Jotunheimen at du kommer tilbake.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
100@unknown@formal@none@1@XP@God tur!@@@@1@2@@oe@18-12-2006
120@unknown@formal@none@1@XP@Vennlig hilsen@@@@1@2@@oe@18-12-2006
130@unknown@formal@none@1@XP@Per Roger Lauritzen@@@@1@3@@oe@18-12-2006
150@unknown@formal@none@1@XP@Fra veidemannsliv til turisme@@@@1@4@@oe@18-12-2006
160@unknown@formal@none@1@S@Det er funnet både våpen og rester etter fangstgraver som bekrefter at reinen ble veidet i Jotunheimen allerede for flere tusen år siden.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
170@unknown@formal@none@1@S@Sagn og myter fra fjellene viser også at dette fjellområdet tidlig hadde en viktig plass i våre forfedres bevissthet, og det ligger pilspisser så høyt til fjells at det var tydelig at selv ikke en tur på de aller høyeste toppene skremte dem.@@@@1@43@@oe@18-12-2006
180@unknown@formal@none@1@S@De første primitive seterbuene i Jotunheimen ble sannsynligvis reist allerede før 1300-tallet.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
190@unknown@formal@none@1@S@De var nødtørftig tømret sammen av grove stokker eller stablet opp av stein fra plassen for at seterfolkene skulle ha nattely.@@@@1@21@@oe@18-12-2006
200@unknown@formal@none@1@S@Dyrene fikk klare seg under åpen himmel i mange århundrer ennå, men om natta lønte det seg å samle buskapen i en kve.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
210@unknown@formal@none@1@S@Bjørne- og ulvestammen var tallrik og angrepslysten.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
220@unknown@formal@none@1@S@De første høyfjellsetrene dukket sannsynligvis opp som følge av økende beitepress i dalene og muligens også som et resultat av ønske om å kombinere jakt og fangst i fjellet med husdyrbruk.@@@@1@31@@oe@18-12-2006
230@unknown@formal@none@1@S@Lange avstander og kummerlige overnattingsforhold ble rettferdiggjort av frodige grasganger og flotte forhold for buskapen gjennom en lang sommer.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
240@unknown@formal@none@1@S@Ja, selv vinterstid var det folk på mange setre, særlig i Sjodalen.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
250@unknown@formal@none@1@S@Mange gårder sendte buskapen til fjells igjen senhøstes for at den skulle nyttiggjøre seg fôret som var lagret på setra.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
260@unknown@formal@none@1@S@Allerede i middelalderen startet sannsynligvis også skikken med å ale opp slaktedyr i fjellet.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
270@unknown@formal@none@1@S@Oppkjøpere reiste rundt i bygdene om vinteren og kjøpte opp dyr.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
280@unknown@formal@none@1@S@Utpå våren ble disse så samlet i store bølinger og drevet til fjells for å fetes opp på de rike beitene en fant mange steder, for eksempel rundt Bygdin og i Leirungsdalen.@@@@1@32@@oe@18-12-2006
290@unknown@formal@none@1@S@Om høsten ble buskapen ført videre til byen for å selges som slaktedyr.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
300@unknown@formal@none@1@S@Å være bureiser, seterjente, driftekar eller reinjeger i Jotunheimen i de dager var nok en hardere tilværelse enn dagens mennesker kan forestille seg, og det er vel tvilsomt om våre forfedre oppfattet fjellene som et eventyrrike.@@@@1@36@@oe@18-12-2006
310@unknown@formal@none@1@S@Allikevel må vi regne med at de også hadde blikk for det vakre og mangfoldige i naturen i Jotunheimen.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
320@unknown@formal@none@1@S@Historiene om dåd og opplevelser i fjellet som fremdeles lever i bygdene, understreker i hvert fall at naturen ble verdsatt høyt.@@@@1@21@@oe@18-12-2006
330@unknown@formal@none@1@S@På begynnelsen av 1800-tallet fant de første vitenskapsmenn og kunstnere veien til Jotunheimen.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
340@unknown@formal@none@1@S@Enkelte engelske turister fulgte også etter, mens den første egentlige norske turist kom først i 1854.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
350@unknown@formal@none@1@S@Det var Axel Arbo, som i 1854 vandret gjennom Utladalen og året etter var på Galdhøpiggen.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
360@unknown@formal@none@1@S@De første turistene som trengte inn i «Jotunfjeldene», som var betegnelsen før Aasmund Olavsson Vinje lanserte sitt mer fengende navn i «Fjøllstaven min» i 1862, var avhengig av de få setrene som fantes for å få tak over hodet.@@@@1@39@@oe@18-12-2006
370@unknown@formal@none@1@S@De mest besøkte var flere av dem som siden har utviklet seg til store, populære turisthytter.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
380@unknown@formal@none@1@S@De private hyttene Spiterstulen, Memurubu og Leirvassbu, og DNTs Gjendebu og Skogadalsbøen kan alle føre sine aner tilbake til midten av 1800-tallet og vel så det.@@@@1@26@@oe@18-12-2006
390@unknown@formal@none@1@S@I 1874 ble den første T-merkede ruta i Norge åpnet fra Besseter i Sjodalen over Besseggen, til Memurubu.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
400@unknown@formal@none@1@S@I dag er Jotunheimen det fjellområdet i landet som tiltrekker seg flest fotturister.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
410@unknown@formal@none@1@S@Over 30 000 følger hver sommer i Peer Gynts spor over Besseggen.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
420@unknown@formal@none@1@S@Galdhøpiggen og Glittertind er også de reneste magneter, og tindene vest i Hurrungane lokker mange klatrere og brevandrere til å prøve seg.@@@@1@22@@oe@18-12-2006
430@unknown@formal@none@1@S@Siden den første varderuta så dagens lys, har rutenettet utviklet seg til å omfatte 650 kilometer.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
440@unknown@formal@none@1@S@Om vinteren, særlig rundt påsketider, kvister DNT og de private turisthyttene også bortimot 570 km skiløyper.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
450@unknown@formal@none@1@S@Vil du vandre langs merkede ruter og bo på trivelige hytter i flott fjellnatur, har Jotunheimen alle valgmuligheter.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
460@unknown@formal@none@1@S@Vil du unngå både merkede ruter og hytter, er det heller ikke vanskelig, her er det fremdeles nok av plass å røre seg på for dem som vil ha rom, ro og utfordringer.@@@@1@33@@oe@18-12-2006
480@unknown@formal@none@1@XP@Norsk fjellmuseum@@@@1@2@@oe@18-12-2006
490@unknown@formal@none@1@S@Et besøk på Norsk Fjellmuseum i Lom gir en god oversikt over både naturgrunnlaget og folks bruk av Jotunheimen opp gjennom historien.@@@@1@22@@oe@18-12-2006
500@unknown@formal@none@1@S@DNT har samlet en del utstyr og dokumentasjon fra fotturismens og foreningens historie, og dette inngår i museets samlinger.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
510@unknown@formal@none@1@S@Museet har status som senter for Jotunheimen Nasjonalpark og inneholder også Loms turistinformasjon.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
530@unknown@formal@none@1@XP@Mangfoldig flora og fauna@@@@1@4@@oe@18-12-2006
540@unknown@formal@none@1@S@Bergartene som Jotunheimen består av, er rundt en milliard år gamle, og de ble skjøvet på plass i dette området for omtrent 400 millioner år siden av gigantiske krefter.@@@@1@29@@oe@18-12-2006
550@unknown@formal@none@1@S@Siden har vann, is, vind og vær slipt og formet fram det landskapet vi ser i dag i en prosess som fortsetter hele tiden.@@@@1@24@@oe@18-12-2006
560@unknown@formal@none@1@S@Området rommer hele skalaen av naturtyper fra steile, karrige topper og store breer til dype daler og frodige lier.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
570@unknown@formal@none@1@S@Erosjonskreftene har mange steder skapt godt jordsmonn, og siden det stort sett er nok av både nedbør og sol, ligger forholdene mange steder til rette for at planter skal vokse og trives.@@@@1@32@@oe@18-12-2006
580@unknown@formal@none@1@S@Høyder og temperaturer byr selvfølgelig på store forskjeller, og dermed blir naturlig nok også variasjonene i plantelivet store.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
590@unknown@formal@none@1@S@På plasser som Vettismorki og i Sjodalen står tunge, trauste malmfuruer på geledd, og på en tur gjennom Utladalen en varm sommerdag vil du finne en frodighet som er langt sydligere breddegrader verdig.@@@@1@33@@oe@18-12-2006
600@unknown@formal@none@1@S@Det er også med på å skape en mangeartet og spennende fjellheim at det langs breddene av Gjende vokser både hegg og markjordbær.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
610@unknown@formal@none@1@S@Der strekker også kronglete fjellbjørk sine lysegrønne kroner mot himmelranden høyere oppe i liene enn andre steder i landet, rundt 1200 meter!@@@@1@22@@oe@18-12-2006
620@unknown@formal@none@1@S@En rekke av våre blomsterplanter har også sine høyderekorder langs Gjende, og blandingen av varmekjær lavlandsflora og ren alpin flora er ganske enestående.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
630@unknown@formal@none@1@S@Her kan du finne orkideer som liten nattfiol og brudespore like i nærheten av høyfjellsplanter som rødsildre og greplyng.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
640@unknown@formal@none@1@S@Sistnevnte sorter finner du også på det karrige snaufjellet.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
650@unknown@formal@none@1@S@Høyderekorden har imidlertid issoleia, hele 2370 meter over havet nikker den mot deg.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
660@unknown@formal@none@1@S@Variert planteliv gir grunnlag for et variert dyreliv.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
670@unknown@formal@none@1@S@Selve karakterdyret er villreinen.@@@@1@4@@oe@18-12-2006
680@unknown@formal@none@1@S@Det var sannsynligvis en ganske tallrik stamme som trakk de første skinnkledde forfedrene våre inn i Jotunheimen.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
690@unknown@formal@none@1@S@I mange generasjoner var villreinjakta svært viktig, noe restene etter fangstgraver og ledegjerder vitner om.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
700@unknown@formal@none@1@S@Reinsdyrgravene var i hvert fall i bruk helt fram til 1624.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
710@unknown@formal@none@1@S@Det året ble de forbudt av Kristian IV, men sannsynligvis ble de benyttet helt fram til 1800-tallet enkelte steder.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
720@unknown@formal@none@1@S@Etter hvert som moderne våpen ble tatt i bruk, samtidig som det ble innført tamrein, gikk villreinstammen kraftig tilbake.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
730@unknown@formal@none@1@S@Tamreinholdet skapte mye vondt blod mellom jegerne og de som drev med tamrein.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
740@unknown@formal@none@1@S@Mange tamrein ble nok skutt av folk som ikke tok det så nøye med øremerkene, og mange forsvant nok over alle hauger sammen med villreinflokker.@@@@1@25@@oe@18-12-2006
750@unknown@formal@none@1@S@I dag finnes det noen tusen tamrein øst i Jotunheimen, mens villreinen holder til i vest.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
760@unknown@formal@none@1@S@Der drives det også jakt på dette staselige dyret.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
770@unknown@formal@none@1@S@I dalstrøkene i utkanten av Jotunheimen er det faste stammer av elg, for eksempel i Utladalen, Veodalen, Sjodalen og langs Gjende.@@@@1@21@@oe@18-12-2006
780@unknown@formal@none@1@S@Hjort og rådyr er så langt bare sett i Utladalen.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
790@unknown@formal@none@1@S@I våre dager er det langt mellom de store rovdyrene, men i tidligere tider hadde de et fristed i Jotunheimen.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
800@unknown@formal@none@1@S@Blant annet var Utladalen kjent for sin store bjørnestamme.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
810@unknown@formal@none@1@S@Jakten på bamsen var faktisk den viktigste inntektskilden for folkene på fjellgården Vormeli.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
820@unknown@formal@none@1@S@I den senere tid er det bare sporadisk sett spor etter bjørn, jerv og gaupe i Jotunheimen.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
830@unknown@formal@none@1@S@De små rovdyrene, som mink, røyskatt, snømus og rødrev, er derimot vanlige, mens fjellreven dessverre er nesten borte fra dette fjellområdet også.@@@@1@22@@oe@18-12-2006
840@unknown@formal@none@1@S@Blant gnagerne finnes det både hare, fjellrotte og lemen, men bestandene svinger kraftig.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
850@unknown@formal@none@1@S@Fuglelivet er slik man kan vente seg i denne type fjell.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
860@unknown@formal@none@1@S@Fjellvåken er den vanligste rovfuglen, men det finnes også en og annen ørn, særlig i vest.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
870@unknown@formal@none@1@S@Det samme gjelder for øvrig flere falkearter.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
880@unknown@formal@none@1@S@De mest vanlige medlemmene i småfuglbestanden er løvsanger, gråsisik, snøspurv, heipiplerke og bjerkefink.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
890@unknown@formal@none@1@S@Det er også ender i området, særlig krikkand og kvinand, og én og annen storlom slenger også innom.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
900@unknown@formal@none@1@S@For øvrig er det vel med Jotunheimen som mange andre fjellområder: det finnes stadig flere måker.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
910@unknown@formal@none@1@S@Om vinteren er særlig ravnen tallrik.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
920@unknown@formal@none@1@S@Av fisk er det bare ørret, og bestanden varierer ganske mye.@@@@1@11@@oe@18-12-2006