140010@unknown@formal@none@1@S@Narvikfjellene@@@@1@1@@oe@20-11-2007
140030@unknown@formal@none@1@S@Det står et sus av malm og rallare over Narvik.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
140040@unknown@formal@none@1@S@En av de fineste måtene å bli kjent med fjellene rundt malmbyen på er å følge i rallarnes spor langs den gamle anleggsveien mellom Bjørnfjell og Rombaksbotn.@@@@1@27@@oe@20-11-2007
140050@unknown@formal@none@1@S@Med sine sirlige oppmurte kanter minner den lite om nåtidens anleggsveier.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
140060@unknown@formal@none@1@S@Rallarene bygde denne veien for å anlegge den imponerende Ofotbanen fra Narvik til Sverige.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
140080@unknown@formal@none@1@S@Fjellplatået som møter deg over tregrensen ligger for en stor del mellom 650 og 1000 meter over havet.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
140090@unknown@formal@none@1@S@Landskapet er brutt av storslagne fjellformasjoner med spisse topper der breene står i slående kontrast til de frodige dalgangene.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
140110@unknown@formal@none@1@S@Nordkalottruta krysser over fra Hukejaure i Sverige til Gautelishytta og fortsetter sørover etter hyttene i Norge.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
140120@unknown@formal@none@1@S@Ved Hellemobotn tar den østover igjen inn i Sverige.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
140140@unknown@formal@none@1@S@Ut mot kysten byr imponerende topper som Stetinden, Kuglhornet og Eidetind på kongelige muligheter for de klatreinteresserte.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
140160@unknown@formal@none@1@S@Mest populære ruter:@@@@1@3@@oe@20-11-2007
140180@unknown@formal@none@1@S@Fra Katterat til Hunddalshytta og videre til Beisfjord eller Cunojavvrehytta.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
140190@unknown@formal@none@1@S@Fra Sitashytta til Paurohytta og fra Cunojavrrehytta til Chainavaggehytta og Skjomdalen-Losistua-Cainhavaggehytta-Skjomdalen.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
140210@unknown@formal@none@1@S@Gode startsteder:@@@@1@2@@oe@20-11-2007
140230@unknown@formal@none@1@S@Bjørnfjell, Katterat på Ofotbanen, Sørskjomen.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
140240@unknown@formal@none@1@S@Norddalen og Sørdalen i Skjomen.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
140250@unknown@formal@none@1@S@Gautelisvatnet og Kjårda er endesteder for veiene fra Sørdalen.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
140270@unknown@formal@none@1@S@Kart:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
140290@unknown@formal@none@1@S@I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000 fins Läntmäteriets Fjällkarta BD 6 Abisko-Kebnekaise-Narvik og BD 7 Sitasjaure-Ritsem i målestokk 1:100 000.@@@@1@21@@oe@20-11-2007
140320@unknown@formal@none@1@S@Nord-Norge Nord-Norges eventyrlige fjellverden har ikke bare med tinder og breer å gjøre.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
140330@unknown@formal@none@1@S@Kanskje vel så mye hav og holmer og vakker utsikt.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
140340@unknown@formal@none@1@S@Hvis du vil gå i fred i blendende vakre turområder, besøk Nord-Norge.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
140360@unknown@formal@none@1@S@Sulitjelmafjellene Fjellområdet mellom Junkerdalen og Sulitjelma og fjellene rundt Sulitjelma har lenge ligget i skyggen av sine mer kjente slektninger på Saltfjellet.@@@@1@22@@oe@20-11-2007
140370@unknown@formal@none@1@S@Det er det ingen grunn til.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
140380@unknown@formal@none@1@S@Med tinder på over 1900 meter, majestetiske breer, åpne flyer og brede daler har Sulitjelmaområdet mye å by fjellvandreren.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
140390@unknown@formal@none@1@S@Midt i området ligger det store Balvatnet med rolige fjellformasjoner rundt og i sør skjærer frodige skogkledde daler seg inn som Storengdalen og Junkerdalen.@@@@1@24@@oe@20-11-2007
140420@unknown@formal@none@1@S@Tidligere var det gruvevirksomheten Sulitjelma var mest kjent for.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
140430@unknown@formal@none@1@S@1887 regnes som hovedstarten på kobberutvinningen i fjellene ved Sulitjelma.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
140440@unknown@formal@none@1@S@Sommeren 1991 smalt siste salva i gruva og 104 års bergverksdrift var over.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
140460@unknown@formal@none@1@S@Mest populære ruter:@@@@1@3@@oe@20-11-2007
140480@unknown@formal@none@1@S@Fra Sulitjelma til Sorjus og videre til Staloluokta, fra Balvatnet til Argaladhytta og Junkerdalen og motsatt vei fra Trygvebu til Balvatnet, og fra Storengstua til Junkerdalen.@@@@1@26@@oe@20-11-2007
140520@unknown@formal@none@1@S@Sulitjelma, Balvatnet, Storengstua og Junkerdalen.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
140540@unknown@formal@none@1@S@Kart:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
140560@unknown@formal@none@1@S@I tillegg til hovedkartserien Norge i 1:50 000, fins svenske Lantmäteriets Fjällkarta BD 9 - Padjelanta-Sulitelma og BD 14 Kvikkjokk-Jäkkvik i 1:100 000 som dekker grensestrøkene bra.@@@@1@27@@oe@20-11-2007
140580@unknown@formal@none@1@S@Troms@@@@1@1@@oe@20-11-2007
140610@unknown@formal@none@1@S@Få steder finner du mer variert natur enn her.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
140620@unknown@formal@none@1@S@Fjelleventyret kan begynne i Tromsø.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
140630@unknown@formal@none@1@S@Du kan starte turen fra byen om du vil.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
140640@unknown@formal@none@1@S@Lenger øst kan du oppleve de fantastiske Lyngsfjellan.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
140650@unknown@formal@none@1@S@Samlingen av alpine formasjoner er blant Norges fineste.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
140660@unknown@formal@none@1@S@Tindemassivet byr på muligheter for flotte toppturer både sommer og vinter.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
140670@unknown@formal@none@1@S@Vil du vandre i en canyon, kan du ta turen opp gjennom Sørdalen i Bardu eller gjennom Reisadalen i Nordreisa.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
140680@unknown@formal@none@1@S@Vil du heller vandre i storslagent høyfjell med brede skogkledde daler, er Indre Troms stedet.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
140710@unknown@formal@none@1@S@Ruta gjennom Troms langs grensen mot Sverige er en del av den 50 mil lange Nordkalottruta som starter i Kautokeino og fortsetter sørover gjennom Norge, Finland og Sverige til Sulitjelma og Kvikkjokk.@@@@1@32@@oe@20-11-2007
140730@unknown@formal@none@1@S@Rutene i Nord-Troms, nord for Skibotndalen og Kilpisjärvi, finner du omtalt under Finnmark sammen med opplysninger om hyttene der.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
140750@unknown@formal@none@1@S@Mest populære ruter:@@@@1@3@@oe@20-11-2007
140770@unknown@formal@none@1@S@Nordkalottruta og toppturer i Lyngen.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
140790@unknown@formal@none@1@S@Gode startsteder:@@@@1@2@@oe@20-11-2007
140810@unknown@formal@none@1@S@Tromsø, Galgojavri, Kilpisjärvi, Innset i Rostadalen, Frihetsli, Altevatnet, Øse og Tjeldsundbrua.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
140830@unknown@formal@none@1@S@Kart:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
140850@unknown@formal@none@1@S@I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000, fins turkartene Tromsdalstinden/Sálasoaivi 1:25 000, Kvaløya, Tromsø fastland/Stuoranjárga og Lyngenhalvøya i 1:50 000 og Bardu og Karlsøy 1:100 000, alle godt oppdaterte.@@@@1@29@@oe@20-11-2007
140860@unknown@formal@none@1@S@Dessuten fins Halti-Kilpisjärvi 1:50 000 (finsk, godt oppdatert), Indre Troms (ikke oppdatert), Käsivärsi (finsk, godt oppdatert) og Lantmäteriet Fjällkarta BD 1 Treriksröset (svensk, godt oppdatert), alle i 1:100 000.@@@@1@29@@oe@20-11-2007
140880@unknown@formal@none@1@S@Utlandet@@@@1@1@@oe@20-11-2007
140910@unknown@formal@none@1@S@Langs hele grensa går rute- og hyttenettet på kryss og tvers og gir muligheter for grenseløse vandringer i alt fra dype skoger til høyreiste fjell både sommer og vinter.@@@@1@29@@oe@20-11-2007
140920@unknown@formal@none@1@S@Bare i Sylan er det 760 km med permanent vintermerkede ruter, 310 km på norsk side og 450 km på svensk side.@@@@1@22@@oe@20-11-2007
140930@unknown@formal@none@1@S@Antageligvis er dette det største sammenhengende rutenettet med vintermerkede ruter i fjellet i hele verden.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
140940@unknown@formal@none@1@S@Rutene, som er helårsmerket, leder deg inn i fjellet og mellom et tyvetalls hytter.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
140960@unknown@formal@none@1@S@Liker du å vandre langt bør Finnskogleden, Nordkalottruta eller Grensesømmen, ruta som strekker seg langs hele grensa mellom Sverige og Norge, være fristende alternativer.@@@@1@24@@oe@20-11-2007
140980@unknown@formal@none@1@S@I tillegg til Svenska Turistföreningen, samarbeider DNT med de øvrige nordiske turistforeningene, slik at du som DNT-medlem kan få rabatt på overnatting på turisthyttene i Finland og på Island.@@@@1@29@@oe@20-11-2007
141020@unknown@formal@none@1@S@DNTs medlemsforeninger over hele landet arrangerer en rekke fellesturer til spennende turmål i utlandet, som for eksempel bestigning av Kilimanjaro, fottur på Madeira eller klatresamling i Spania.@@@@1@27@@oe@20-11-2007
141040@unknown@formal@none@1@S@Se en oversikt over alle utenlandsturene@@@@1@6@@oe@20-11-2007
141060@unknown@formal@none@1@S@Vest-Norge@@@@1@1@@oe@20-11-2007
141080@unknown@formal@none@1@S@Fjord og fjell, bre og spisse tinder.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
141090@unknown@formal@none@1@S@Bergensere.@@@@1@1@@oe@20-11-2007
141110@unknown@formal@none@1@S@De ulike områdene tilbyr et vell av spennende turmuligheter for vandrere, klatrere og andre som føler seg fristet til utforskning.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
141130@unknown@formal@none@1@S@Huldreheimen (Gausdal Vestfjell)@@@@1@3@@oe@20-11-2007
141150@unknown@formal@none@1@S@Mellom Valdres og Gausdal finner vi Huldreheimen, som rommer granskoger og furumoer, bjørkelier og steinflyer, topper og - tinder.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
141160@unknown@formal@none@1@S@Få fjellområder i Norge kan måle seg med Huldreheimen når det gjelder frodighet høyt til fjells.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
141180@unknown@formal@none@1@S@Det var ikke unaturlig at Theodor Caspari, en av våre fremste høyfjellsdiktere, mente at deler av området burde inngå i landets første nasjonalpark.@@@@1@23@@oe@20-11-2007
141190@unknown@formal@none@1@S@Nå gikk det ikke slik, men på tross av at kraftutbyggere har vært på ferde, er fremdeles Huldreheimen et område som har den rette blandingen av uberørt natur og fredelige setermiljøer.@@@@1@31@@oe@20-11-2007
141220@unknown@formal@none@1@S@Fra gammelt av har området ofte vært nevnt som Jotunheimens forgård.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
141230@unknown@formal@none@1@S@Fr jernbanens tid var veien til Jotunheimen lang, og mange la veien om «forgården».@@@@1@14@@oe@20-11-2007
141240@unknown@formal@none@1@S@Da Henrik Wergeland i 1832 gikk over Sognefjell, dro han om Toten og Gausdal til Gudbrandsdalen.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
141250@unknown@formal@none@1@S@Engelskmennene i boka Tre i Norge, delvis gikk, delvis padlet om Gausdal-Espedalen-Sikkilsdalen til Jotunheimen.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
141270@unknown@formal@none@1@S@Fra 1950-årene har DNT vedlikeholdt et nett av - varderuter i området og bygd flere selvbetjeningshytter.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
141290@unknown@formal@none@1@S@Mest populære rute:@@@@1@3@@oe@20-11-2007
141310@unknown@formal@none@1@S@Turen fra Liomseter til Storkvelvbu.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
141320@unknown@formal@none@1@S@Fra Liomseter til Haldorbu, Storhøliseter til Storkvelvbu og Storholiseter til Skriurusten.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
141340@unknown@formal@none@1@S@Gode startsteder:@@@@1@2@@oe@20-11-2007
141360@unknown@formal@none@1@S@Liomseter, Storhøliseter, Storeskog, Nytun, Nysetra, Espedalen fjellstue og Gjendesheim.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
141380@unknown@formal@none@1@S@Kart:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
141420@unknown@formal@none@1@S@1:100 000 som dekker hele området (ikke helt oppdatert) og Skåbu-Espedalen-Fefor og Beitostølen i 1:50 000, som dekker deler av området og er godt oppdaterte.@@@@1@25@@oe@20-11-2007
141440@unknown@formal@none@1@S@Last ned turguide for Huldreheimen (åpnes i nytt vindu)@@@@1@9@@oe@20-11-2007
141460@unknown@formal@none@1@S@Ormtjernkampen nasjonalpark er Norges minste og ligger i Huldreheimen.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
141480@unknown@formal@none@1@S@Topper i Huldreheimen@@@@1@3@@oe@20-11-2007
141520@unknown@formal@none@1@S@Føremelding@@@@1@1@@oe@20-11-2007
141540@unknown@formal@none@1@S@29.08.2007:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
141550@unknown@formal@none@1@S@Nå er det lite vann i vassdrag i Jotunheimen, så bekker er greie å forsere.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
141560@unknown@formal@none@1@S@Gjendebu melder om at det har falt noe snø de siste dagene, men at det har smeltet igjen.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
141570@unknown@formal@none@1@S@På toppene er det tid om annet nysnø, og det har derfor vært noe glatt å gå på for eksempel Svartdalspiggane.@@@@1@21@@oe@20-11-2007
141590@unknown@formal@none@1@S@Jotunheimen, fastlands-Norges mektigste fjellmassiv, grenser i øst til Sjodalen og Valdresflye, i sør til Skarvheimen, og i vest og nord til Sognefjellet og Bøverdalen.@@@@1@24@@oe@20-11-2007
141610@unknown@formal@none@1@S@Her er grupper av skarpe fjellrygger, mange ender i høyreiste tinder, her er høye platåer og flyer, og her er breer, mange bratte og utilgjengelige, andre fyller opp daler og botner mellom tindene, og er turmål for fotturister og skiløpere.@@@@1@40@@oe@20-11-2007
141620@unknown@formal@none@1@S@Mellom tinder og rygger går dype daler, mange frodige med elver, fosser og sjøer.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
141630@unknown@formal@none@1@S@Alle norske topper over 2300 moh. ligger i Jotunheimen, med Galdhøpiggen 2469 moh. og Glittertind 2452 moh. (brehøyden i 1999: 2472 moh.)@@@@1@22@@oe@20-11-2007
141650@unknown@formal@none@1@S@«Jotunfjeldene» var navnet som ble lansert av Boeck og Keilhau.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
141660@unknown@formal@none@1@S@Aasmund Olavsson Vinje, som gikk mye i Jotunheimen i 1860-årene, og som sammen med venner fikk bygget hytte på Eidsbugarden, tok navnet Jotunheimen i bruk.@@@@1@25@@oe@20-11-2007
141680@unknown@formal@none@1@S@Den Norske Turistforening ble stiftet i 1868, og vendte tidlig blikket mot Jotunheimen.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
141690@unknown@formal@none@1@S@Alt i stiftelsesåret ble det foreslått en hytte på Tvindehougen ved Tyin, den sto ferdig i 1870.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
141710@unknown@formal@none@1@S@Det var også DNT som bygde de første turistbuene på Memurubu og Leirvassbu.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
141730@unknown@formal@none@1@S@I Jotunheimen ferdes både førstegangsvandrere og erfarne klatrere.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
141740@unknown@formal@none@1@S@Særlig Hurrungane og tindene mellom Bygdin og Gjende blir ofte besøkt av klatrere.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
141760@unknown@formal@none@1@S@Mest populære rute:@@@@1@3@@oe@20-11-2007
141780@unknown@formal@none@1@S@Er utvilsomt turen over Veslefjellet og Besseggen mellom Gjendesheim og Memurubu, men turen til Galdhøpiggen fra Juvasshytta er en god nummer to.@@@@1@22@@oe@20-11-2007
141820@unknown@formal@none@1@S@Gjendesheim, Fondsbu, Hjelle i Utladalen, Sognefjellet, Leirvassbu, Spiterstulen og Juvasshytta.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
141840@unknown@formal@none@1@S@Kart:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
141860@unknown@formal@none@1@S@I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000, er turkartet Jotunheimen i målestokk 1:100 000 fra Cappelens forlag og turkartene Jotunheimen Aust og Vest i målestokk 1:50 000, godt oppdaterte.@@@@1@29@@oe@20-11-2007
141870@unknown@formal@none@1@S@Dessuten er turkartene Beitostølen, Vang i Valdres og Årdal i målestokk 1:50 000, som er gode over det de dekker.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
141890@unknown@formal@none@1@S@Last ned turguide for Jotunheimen@@@@1@5@@oe@20-11-2007
141910@unknown@formal@none@1@S@Austheiane@@@@1@1@@oe@20-11-2007
141930@unknown@formal@none@1@S@Austheiane er navnet på fjell- og heistrøkene mellom Setesdal i vest og Arendals- og Skiensvass-draget i øst.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
141950@unknown@formal@none@1@S@I nord er det mest høyfjell med flere topper over 1500 m. Den høyeste er Kvannefjellet, 1537 moh.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
141960@unknown@formal@none@1@S@Denne toppen ligger i Telemark, mens Aust-Agders høyeste, Sæbyggjenuten på 1507 moh, finnes i samme området litt lengre sør.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
141970@unknown@formal@none@1@S@Fra Telemark skjærer det seg inn flere dype daler med 5-600 m stupbratte sider, mens det på Setesdalssiden er mer rolige formasjoner.@@@@1@22@@oe@20-11-2007
141980@unknown@formal@none@1@S@Sør for RV 45 faller terrenget gradvis nedover mot Sørlandskysten.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
141990@unknown@formal@none@1@S@Samtidig fortsetter det litt uryddige landskapet med tusenvis av store og små vann, daler på kryss og tvers, bratte ufser og langstrakte lier om hverandre.@@@@1@25@@oe@20-11-2007
142020@unknown@formal@none@1@S@Skoggrensen i Austheiane går ved omkring 1000 m, men magert jordsmonn mange steder gir en glissen heiskog som dominerer også i de sørlige og lavereliggende delene.@@@@1@26@@oe@20-11-2007
142030@unknown@formal@none@1@S@Her går stiene i 500-1000 meters høyde.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
142040@unknown@formal@none@1@S@Ofte kan du gå fotturer i oktober og november.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
142050@unknown@formal@none@1@S@Og så er det samme terrenget gjerne farbart til fots i mai eller først i juni.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
142070@unknown@formal@none@1@S@Populære ruter@@@@1@2@@oe@20-11-2007
142090@unknown@formal@none@1@S@Hovden til Tjørnbrotbu og videre til Berdalsbu og Berdalen bru.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
142120@unknown@formal@none@1@S@Gode startsteder@@@@1@2@@oe@20-11-2007
142140@unknown@formal@none@1@S@Dølemo, Øvre Ramse og Austenå i Tovdal, Gjevden og Vindilhytta i Gjøvdal, Birtedalen, Torsdalsbu eller Nos (bomvei fra Kleivgrend i Fyresdal), Bjørnevasshytta, Hovden og Bjåen.@@@@1@25@@oe@20-11-2007
142160@unknown@formal@none@1@S@Kart@@@@1@1@@oe@20-11-2007
142180@unknown@formal@none@1@S@I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000, fins turkartene Setesdal Austhei Nord og Sør i målestokk 1:80 000.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
142190@unknown@formal@none@1@S@Men her er stiene ikke helt riktig inntegnet og enkelte mangler helt.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
142220@unknown@formal@none@1@S@Bildet over@@@@1@2@@oe@20-11-2007
142240@unknown@formal@none@1@S@Utsyn nordover og mot Hengeltjørn.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
142250@unknown@formal@none@1@S@Fra turruta mellom Hengeltjørnloftet og Mjåvasshytta/Vindilhytta.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
142260@unknown@formal@none@1@S@Fotograf er Jens Ragnar Larsen.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
142280@unknown@formal@none@1@S@Ertemarka og Ankerfjella@@@@1@3@@oe@20-11-2007
142320@unknown@formal@none@1@S@Øst for Tistedal i Halden kommune ligger Ertemarka og Ankerfjella.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
142330@unknown@formal@none@1@S@I vest og nord avgrenses området av Iddefjorden, Haldenvassdraget og Rv 106 og i Ø og S av grensen mot Sverige.@@@@1@21@@oe@20-11-2007
142340@unknown@formal@none@1@S@Vi har også tatt med området opp til Otteid lenger nord i Haldenvassdraget her.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
142350@unknown@formal@none@1@S@Særlig den østre delen av Ankerfjella er preget av lange åser i retning nordvest/sørøst og utallige små og store vann innimellom.@@@@1@21@@oe@20-11-2007
142360@unknown@formal@none@1@S@Det gjør området velegnet for kanopadling i likhet med resten av indre Østfold.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
142370@unknown@formal@none@1@S@Her er også den sørlige starten for Grensesømmen der man kan vandre langsetter grensa nordover helt til Treriksrøysa i Troms.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
142390@unknown@formal@none@1@S@Mest populære ruter:@@@@1@3@@oe@20-11-2007
142410@unknown@formal@none@1@S@Fra Remnevannet til Budalsvika og fra Råbocken til Budalsvika.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
142430@unknown@formal@none@1@S@Gode startsteder:@@@@1@2@@oe@20-11-2007
142450@unknown@formal@none@1@S@Fjell bro, Kruseter, Råbocken og Ed.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
142470@unknown@formal@none@1@S@Kart:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
142490@unknown@formal@none@1@S@I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000, fins kartpakken Fritidskart og kulturminner grenseområdet Dals-Ed, Aremark og Halden i målestokk 1:35 000 med to kart som er meget godt oppdaterte.@@@@1@29@@oe@20-11-2007
142510@unknown@formal@none@1@S@Etne- Saudafjellene og Folgefonna@@@@1@4@@oe@20-11-2007
142530@unknown@formal@none@1@S@Området er todelt.@@@@1@3@@oe@20-11-2007
142540@unknown@formal@none@1@S@Etne- Saudafjellene ligger sør for Åkrafjorden og E 134 mens Folgefonna ligger på nordsiden.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
142560@unknown@formal@none@1@S@Den brede fjellryggen fra Seljestad til Ølen inneholder mye spennende.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
142570@unknown@formal@none@1@S@Nede fra E 134 og Åkrafjorden virker terrenget utilnærmelig med sine bratte fjellsider, men når du kommer opp i høyden vil du se at Etne-fjellene byr på et variert lettgått terreng med saftiggrønne fjelldaler og topper opp mot 1400 meter.@@@@1@40@@oe@20-11-2007
142580@unknown@formal@none@1@S@I sør og vest ligger Saudafjellene.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
142590@unknown@formal@none@1@S@Her er terrenget mer preget av store dalfører som Slettedalen, Åbødalen og Nordstølsdalen.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
142610@unknown@formal@none@1@S@Kombinasjonen mye nedbør og bratte fjellsider gir praktfulle fossefall som for det meste har gått klar av kraftutbygging.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
142630@unknown@formal@none@1@S@For den historisk interesserte fins det flere gravrøyser fra vikingtiden det er verdt å kikke nærmere på.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
142640@unknown@formal@none@1@S@For eksempel er røysa 1 km nord for Sandvasshytta spesielt godt bevart.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
142650@unknown@formal@none@1@S@Minneplaten ved vannet Vaulo mellom Simlebu og Sandvasshytta forteller også at Etnefjellene rommer mye dramatisk historie fra krigens dager.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
142670@unknown@formal@none@1@S@Folgefonna er egentlig tre breer.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
142680@unknown@formal@none@1@S@Søre Folgefonna er størst med 168 kvadratkilometer og den tredje største breen på det norske fastlandet, etter Jostedalsbreen og Vestre Svartisen.@@@@1@21@@oe@20-11-2007
142690@unknown@formal@none@1@S@Turer på bre er ofte krevende, med mange hundre meter stigning for å komme opp på breplatået.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
142710@unknown@formal@none@1@S@Høyder opp mot 1700 meter sikrer deg til gjengjeld storslåtte rundskuer.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
142720@unknown@formal@none@1@S@Fra - toppen av - Folgefonna ser man store deler av Hardangervidda med Hårteigen og Hardangerjøkulen i øst og nord og kystfjellene, Marstein fyr og Nordsjøen i vest.@@@@1@28@@oe@20-11-2007
142730@unknown@formal@none@1@S@I gamle dager var breen en viktig ferdselsvei mellom bygdene i Ytre Hardanger og Sørfjorden.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
142740@unknown@formal@none@1@S@Allerede for over hundre år siden ble det bygd rideveier opp fjellsidene for å hjelpe turistene opp på Folgefonna.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
142760@unknown@formal@none@1@S@I våre dager er det først og fremst skiløping i vårmånedene og brevandring om sommeren som er populært.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
142770@unknown@formal@none@1@S@Kontrastene lokker; først skitur på breen, senere kanskje en frisk dukkert i fjorden ved Sunndal eller en rolig stund ved Baroniet i Rosendal for å nyte blomsterprakten - man får både vinter og vår samme dag.@@@@1@36@@oe@20-11-2007
142790@unknown@formal@none@1@S@Mest populære ruter:@@@@1@3@@oe@20-11-2007
142810@unknown@formal@none@1@S@Fra Seljestad til Simlebu og videre via Sandvasshytta og Blomstølen til Øyno i Etnefjellene.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
142830@unknown@formal@none@1@S@Sunndal via Breidablikk til Fonnabu og Tokheim til Holmaskjerbu ved Folgefonna.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
142850@unknown@formal@none@1@S@Gode startsteder:@@@@1@2@@oe@20-11-2007
142870@unknown@formal@none@1@S@Seljestad, Rullestadjuvet, Øyno, Markhus, Oppheim og Sauda.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
142890@unknown@formal@none@1@S@Og Rosendal, Sunndal, Jondal, Buer og Tokheim for Folgefonna.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
142910@unknown@formal@none@1@S@Kart:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
142930@unknown@formal@none@1@S@I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000, dekker turkartene Etne-Saudafjella i målestokk 1:100 000 det sørlige området og Folgefonna-Hardangerfjorden i målestokk 1:100 000 det nordlige.@@@@1@25@@oe@20-11-2007
142940@unknown@formal@none@1@S@Finnemarka, Ringerike og Vassfaret@@@@1@4@@oe@20-11-2007
142960@unknown@formal@none@1@S@Finnemarka og Holleia er typiske østlandske skogtrakter med mye stor granskog og furu i de høyestliggende partiene.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
142970@unknown@formal@none@1@S@Her er myrområder, vann og utsiktstopper.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
142980@unknown@formal@none@1@S@Dette terrenget fortsetter over i Ådalaskogene sør for Vikerfjell og inn på Vikerfjell, men her blir toppene etter hvert så høye at de blir snaue.@@@@1@25@@oe@20-11-2007
142990@unknown@formal@none@1@S@I den nordlige og vestlige delen av Vikerfjell er det til dels rent snaufjell, med skogkledde daler i mellom.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
143010@unknown@formal@none@1@S@Finnemarka nord for Drammen har et omfattende rutenett og to turisthytter.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
143020@unknown@formal@none@1@S@Områdene blir først og fremst brukt til dagsturer og helgeturer, men det er mulig å ta lengre turer her også.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
143040@unknown@formal@none@1@S@Høgfjell sør på Vikerfjell er Oslos nærmeste høyfjellsområde med sine 1009 meter, men er langt mindre brukt enn Norefjell og Blefjell som ligger litt lenger unna.@@@@1@26@@oe@20-11-2007
143060@unknown@formal@none@1@S@I nordvest glir Vikerfjell over i Vassfartraktene.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
143070@unknown@formal@none@1@S@Der er det ingen overnattingshytter eller DNT-stier, men Flå kommune har merket stier i de sentrale delene av dalen.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
143090@unknown@formal@none@1@S@Mest populære ruter:@@@@1@3@@oe@20-11-2007
143120@unknown@formal@none@1@S@Gode startsteder:@@@@1@2@@oe@20-11-2007
143140@unknown@formal@none@1@S@Finnemarka:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
143150@unknown@formal@none@1@S@Landfalltjern og Eiksetra@@@@1@3@@oe@20-11-2007
143170@unknown@formal@none@1@S@Holleia:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
143180@unknown@formal@none@1@S@Ask, Tyristrand, Bårnås og Hervika v/Krøderen@@@@1@6@@oe@20-11-2007
143210@unknown@formal@none@1@S@Strømsoddbygda, Vikerkoia og - Hedalen@@@@1@5@@oe@20-11-2007
143230@unknown@formal@none@1@S@Kart:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
143250@unknown@formal@none@1@S@I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000, fins turkartene Holleia (meget godt oppdatert), og Finnemarka og Vikerfjellet som ikke er helt oppdaterte, alle i målestokk 1:50 000.@@@@1@27@@oe@20-11-2007
143270@unknown@formal@none@1@S@Les mer om Vassfaret på Ringerikes Turistforenings nettsider@@@@1@8@@oe@20-11-2007
143290@unknown@formal@none@1@S@Finnmark@@@@1@1@@oe@20-11-2007
143310@unknown@formal@none@1@S@Finnmarksvidda er Norges største vidde med et flateinnhold på mer enn 22 000 kvadratkilometer.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
143320@unknown@formal@none@1@S@Fra Alta i vest til Varangerhalvøya i øst er det vel 33 mil, og fra nord til sør er det minst like langt.@@@@1@23@@oe@20-11-2007
143330@unknown@formal@none@1@S@Her er mye kjerr og myr, men også fantastiske muligheter for dem som vil oppleve den store villmarka.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
143340@unknown@formal@none@1@S@Utenfor fastlandet ligger de store øyene Stjernøya, Seiland, Sørøya og Magerøya med Nordkapp.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
143350@unknown@formal@none@1@S@Her er det unike turmuligheter med fjell, jøkler og vann.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
143370@unknown@formal@none@1@S@Til å ligge så langt mot nord er det også en enorm frodighet av blomster og planter.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
143380@unknown@formal@none@1@S@Miljøet rundt de gamle fjellstuene inne på vidda er helt spesielt og må oppleves.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
143390@unknown@formal@none@1@S@Fjellstuene ble opprinnelig bygd langs de gamle ferdselsveiene for å huse embetsmenn og andre på reise.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
143410@unknown@formal@none@1@S@En og annen skiløper og fotturist overnatter også her, men mange som besøker Finnmarksvidda bruker telt for å få den store villmarksfølelsen.@@@@1@22@@oe@20-11-2007
143430@unknown@formal@none@1@S@Turistforeningens røde T-er gjør ikke mye ut av seg på Finnmarksvidda.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
143440@unknown@formal@none@1@S@I forhold til flateinnholdet er det ikke mye merking å snakke om i dette området.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
143460@unknown@formal@none@1@S@Nord-Troms fra Skobotndalen og Kilpisjärvi, finner du også omtalt under Finnmark.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
143470@unknown@formal@none@1@S@Dette området preges av den canyonliknende Reisadalen med flotte fosser og elvegjel.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
143490@unknown@formal@none@1@S@Mest populære ruter:@@@@1@3@@oe@20-11-2007
143510@unknown@formal@none@1@S@Fra Stuorajávri til Joatkajávri fjellstue, til Knivskjellodden og fra Saraelv til Nedrefosshytta.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
143530@unknown@formal@none@1@S@Gode startsteder:@@@@1@2@@oe@20-11-2007
143550@unknown@formal@none@1@S@Stuorajávri, Ássebákti, Kautokeino, E 69 sør for Nordkapp og Saraelv.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
143570@unknown@formal@none@1@S@Kart:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
143590@unknown@formal@none@1@S@I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000 turkart over enkelte områder som Kaløya, Seiland og Sørøya (1:50 000, godt oppdatert) og Nordkapp (1:80 000, ikke helt oppdatert), Halti-Kilpisjauri 1:50 000 (finsk godt oppdatert) samt Käsivärsi (finsk, godt oppdatert) i 1:100 000.@@@@1@41@@oe@20-11-2007
143610@unknown@formal@none@1@S@Finnskogen@@@@1@1@@oe@20-11-2007
143630@unknown@formal@none@1@S@Finnskogen er et spennende natur- og kulturområde på begge sider av riksgrensen i Hedmark og Värmland.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
143640@unknown@formal@none@1@S@Her møter du bølgende, skogkledde åser med elvedaler, store og små innsjøer og myrområder.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
143650@unknown@formal@none@1@S@Og hele veien kan du finne gamle kulturminner fra den skogfinske kulturen.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
143660@unknown@formal@none@1@S@Sammen med et rikt dyre- og fugleliv, gjør dette Finnskogen til et spennende terreng å vandre i både for milslukeren og småbarnsfamilien.@@@@1@22@@oe@20-11-2007
143680@unknown@formal@none@1@S@Finnskogen heter det fordi området fra rundt år 1600 ble befolket av innvandrere fra Finland.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
143690@unknown@formal@none@1@S@Innvandrerne hadde en særpreget kultur med bl.a. røykbadstu og svedjebruk.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
143710@unknown@formal@none@1@S@Hundrevis av stedsnavn, både de som står på kartet og de som lever i dagligtalen, er av finsk opprinnelse.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
143730@unknown@formal@none@1@S@Her kan Finnskogen turistforening sammen med sine samarbeidspartnere by på rundt 1100 km blåmerket stier.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
143740@unknown@formal@none@1@S@Velkommen til en vandring blant kulturminner og levende kultur, innbakt i en variert natur, der sjansene til å oppleve et møte med bjørn og ulv er til stede.@@@@1@28@@oe@20-11-2007
143750@unknown@formal@none@1@S@Elg kan vi i alle fall nesten love deg å møte!@@@@1@11@@oe@20-11-2007
143770@unknown@formal@none@1@S@Mange stengte veier gir meget gode sykkelmuligheter på Finnskogen og området gir også mange gode padlemuligheter med kano.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
143790@unknown@formal@none@1@S@Mest populære ruter:@@@@1@3@@oe@20-11-2007
143810@unknown@formal@none@1@S@Sjutorpvandringen.@@@@1@1@@oe@20-11-2007
143830@unknown@formal@none@1@S@Gode startsteder:@@@@1@2@@oe@20-11-2007
143850@unknown@formal@none@1@S@Søre Osen, Gravberget, Kirkenær, Svullrya, Øiermoen og Morokulien.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
143870@unknown@formal@none@1@S@Kart@@@@1@1@@oe@20-11-2007
143890@unknown@formal@none@1@S@I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000, fins kartheftet Finnskogleden med kart i målestokk 1:50 000 med leden inntegnet, detaljerte rutebeskrivelser og opplysninger om overnattingssteder, alt meget godt oppdatert.@@@@1@29@@oe@20-11-2007
143910@unknown@formal@none@1@S@Hardangervidda@@@@1@1@@oe@20-11-2007
143930@unknown@formal@none@1@S@Føremelding@@@@1@1@@oe@20-11-2007
143950@unknown@formal@none@1@S@31.08.2007:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
143960@unknown@formal@none@1@S@Det har vært noen snøbyger på Hardangervidda den siste tiden, men det har kun blitt liggende litt på de høyest beliggende områdene.@@@@1@22@@oe@20-11-2007
143970@unknown@formal@none@1@S@Vær uansett forbredt på at det kan være litt hustrig på denne tiden av året.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
143980@unknown@formal@none@1@S@I vassdragene er vannføringen normal eller liten.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
143990@unknown@formal@none@1@S@Det meldes enda om fine forhold for vandring.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
144020@unknown@formal@none@1@S@Da Den Norske Turistforening ble stiftet, kastet den tidlig sine øyne på Nord-Europas største høyfjellsplatå.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
144030@unknown@formal@none@1@S@Foreningens første hytte var Krokan ved Rjukanfossen, og Krækkja nord på vidda, ble åpnet i 1878.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
144050@unknown@formal@none@1@S@Det var sannsynligvis noe av det samme som virket tiltrekkende på den tids turister som våre dagers - de store viddene, fiskemulighetene, dyrelivet og blomstene.@@@@1@25@@oe@20-11-2007
144060@unknown@formal@none@1@S@Mellom Haukelifjell i sør, Sørfjorden i vest, Bergensbanen i nord og Numedal og Rjukan i øst finner vi i dag ca. 100 forskjellige fuglearter og 21 forskjellige dyrearter.@@@@1@28@@oe@20-11-2007
144070@unknown@formal@none@1@S@Ikke minst Nord-Europas største villreinstamme gjør inntrykk på alle som er så heldige å møte bølgende villreinflokker på turen over Hardangervidda.@@@@1@21@@oe@20-11-2007
144090@unknown@formal@none@1@S@Selv om viddenaturen er dominerende trekk i Hardangerviddas furede ansikt, byr den også på store variasjoner.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
144120@unknown@formal@none@1@S@Hårteigen er selve veiviseren.@@@@1@4@@oe@20-11-2007
144130@unknown@formal@none@1@S@Dens karakteristiske, høyreiste form ser du i synsranden nesten uansett hvor du går på Hardangervidda, selv om Sandfloegga i sør rager noen meter høyere.@@@@1@24@@oe@20-11-2007
144150@unknown@formal@none@1@S@Flere av de store vannene på Hardangervidda er regulert, men etter at store deler av Vidda ble nasjonalpark i 1981 slipper vi flere slike inngrep.@@@@1@25@@oe@20-11-2007
144170@unknown@formal@none@1@S@Mest populære ruter:@@@@1@3@@oe@20-11-2007
144190@unknown@formal@none@1@S@Kinsarvik til Stavali (Husedalen).@@@@1@4@@oe@20-11-2007
144210@unknown@formal@none@1@S@Trondsbu/Tinnhølen til Sandhaug.@@@@1@3@@oe@20-11-2007
144220@unknown@formal@none@1@S@Tuva til Heinseter.@@@@1@3@@oe@20-11-2007
144230@unknown@formal@none@1@S@Haukeliseter til Hellevassbu og Litlos.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
144240@unknown@formal@none@1@S@Finse til Blåisen.@@@@1@3@@oe@20-11-2007
144250@unknown@formal@none@1@S@Stavsro til Gaustatoppen.@@@@1@3@@oe@20-11-2007
144270@unknown@formal@none@1@S@Sykkeltur på Rallarvegen.@@@@1@3@@oe@20-11-2007
144290@unknown@formal@none@1@S@Gode startsteder:@@@@1@2@@oe@20-11-2007
144310@unknown@formal@none@1@S@Haukeliseter, Kinsarvik, Hjølmo, Finse, Trondsbu/Tinnhølen - Haugastøl, Tuva, Solheimstulen, Mogen, Kalhovd og Rjukan.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
144330@unknown@formal@none@1@S@Rauhellern@@@@1@1@@oe@20-11-2007
144350@unknown@formal@none@1@S@Kart@@@@1@1@@oe@20-11-2007
144370@unknown@formal@none@1@S@I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000, er Vidda dekket av godt oppdaterte turkart:@@@@1@14@@oe@20-11-2007
144390@unknown@formal@none@1@S@1:100 000-kartene Hardangervidda Øst og Vest fra Cappelens forlag og tilsvarende kart fra Ugland It, dekker hele området, mens 1:50 000-turkartene Haukelifjell, Finse og Geilo dekker deler av vidda.@@@@1@29@@oe@20-11-2007
144420@unknown@formal@none@1@S@1:50 000 dekker det sørvestre hjørnet og Tur- og turistkartene Tuddal-Gaustatoppen Rjukan vest-Møsvatn i 1:30 000 (godt oppdaterte), dekker det sørøstre hjørnet.@@@@1@22@@oe@20-11-2007
144440@unknown@formal@none@1@S@Last ned turguide for Hardangervidda@@@@1@5@@oe@20-11-2007
144460@unknown@formal@none@1@S@Topper på Hardangervidda@@@@1@3@@oe@20-11-2007
144480@unknown@formal@none@1@S@Hardangervidda nasjonalpark@@@@1@2@@oe@20-11-2007
144510@unknown@formal@none@1@S@Er du heldig, kan du vinterstid få se villreinflokker på flere tusen dyr.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
144520@unknown@formal@none@1@S@Men vis respekt, og forstyrr ikke reinen.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
144530@unknown@formal@none@1@S@Fra Gaustatoppen ser du 1/6 av Norge.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
144540@unknown@formal@none@1@S@Noen bedre?@@@@1@2@@oe@20-11-2007
144550@unknown@formal@none@1@S@Hvis du vil til Jotunheimen, kan du bare ta toget til Finse og gå gjennom Skarvheimen.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
144560@unknown@formal@none@1@S@Hedemarken med Hedemarksvidda@@@@1@3@@oe@20-11-2007
144580@unknown@formal@none@1@S@Hedemarksvidda er den sørligste utløperen av fjellryggen mellom Østerdalen og Gudbrandsdalen.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
144590@unknown@formal@none@1@S@Sørover mot Hamar glir snaufjellet over i høytliggende skogkledde åser som fortsetter videre sørover mellom Mjøsa og Glomma helt til Romerike.@@@@1@21@@oe@20-11-2007
144610@unknown@formal@none@1@S@Ta en titt under de skjeggete granene eller på de åpne myrene så vil du finne en florarikdom som er verdt mer enn ett stopp.@@@@1@25@@oe@20-11-2007
144620@unknown@formal@none@1@S@Fuglelivet og dyrelivet er rikt, sjansen er der for å se alle de fire store rovdyrene og villreinen ferdes i de nordligste traktene.@@@@1@23@@oe@20-11-2007
144640@unknown@formal@none@1@S@Hedemarksvidda er kanskje mest kjent for sine dagsturområder, men her passerer også Rondanestien og Birkebeinerstien og det er mange hytter som gjør det mulig å legge ut på lengre turer.@@@@1@30@@oe@20-11-2007
144660@unknown@formal@none@1@S@Mosjømarka i Løten byr på idyllisk furuskog og blanke skogsvann.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
144670@unknown@formal@none@1@S@Lett adkomst fra Løten - sentrum og Myklegard ved Hamar-Elverumveien.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
144680@unknown@formal@none@1@S@Søndre Hedemarksvidda er området mellom Hamar og elva Åsta, et friluftseldorado for befolkningen sommer som vinter.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
144690@unknown@formal@none@1@S@Fine rundturer på blåmerkete stier kan du gjøre fra Budor, Gåsbu og Vollkoia.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
144720@unknown@formal@none@1@S@På Raudfjellet og i Ringsakerfjellet er området rundt Øyungen og - Godlidalshytta populært, en skikkelig fjellvidde på over 1000 moh., villreinen og rypas rike!@@@@1@24@@oe@20-11-2007
144740@unknown@formal@none@1@S@Mest populære ruter:@@@@1@3@@oe@20-11-2007
144760@unknown@formal@none@1@S@Fra Gåsbu nordover mot Målia, Sandfløten og Halgutusveen og almenningskoiene i Mosjømarka i Løten.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
144780@unknown@formal@none@1@S@Gode startsteder:@@@@1@2@@oe@20-11-2007
144820@unknown@formal@none@1@S@Kart:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
144840@unknown@formal@none@1@S@I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000, fins turkartene Hedemarksvidda, Øyer-Lillehammer, Birkebeineren, Åstdalen og Stange kommune med tettsteder i 1:50 000 og Mosjømarka i Løten, turkart 1:25 000, som alle er bra oppdaterte.@@@@1@33@@oe@20-11-2007
144850@unknown@formal@none@1@S@Lillehammer-Rondane@@@@1@1@@oe@20-11-2007
144870@unknown@formal@none@1@S@Fra Rondane strekker en bred, mektig fjellrygg seg sørover.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
144880@unknown@formal@none@1@S@Nord i Øyerfjellet skjærer Åstadalen seg ned og deler området i to.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
144890@unknown@formal@none@1@S@På vestsiden bølger fjellet sørover Øyerfjellet - med myrer, grassletter, vann og høydedrag - til det går over i skog noen kilometer sør for Sjusjøen.@@@@1@25@@oe@20-11-2007
144910@unknown@formal@none@1@S@Også barskogområdene videre sørover fra Åstadalen mot Hamar, som gjerne kalles Hedemarksvidda, ligger såpass høyt som 600-700 m.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
144930@unknown@formal@none@1@S@Jo nærmere Rondane, jo høyere er fjelltoppene i området.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
144940@unknown@formal@none@1@S@I Ringebufjellet er flere over 1400 m. Men også i Øyer- og Lillehammerfjellet er det mange fine utsiktstopper, selv om de bare når 1100 m.@@@@1@25@@oe@20-11-2007
144970@unknown@formal@none@1@S@Lyngbua@@@@1@1@@oe@20-11-2007
144990@unknown@formal@none@1@S@Sporene etter menneskets bruk av disse fjellene er mange.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
145010@unknown@formal@none@1@S@Og særlig i Øyerfjellet ligger setrene tett.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
145020@unknown@formal@none@1@S@Goppollen, på grensa mellom Ringebu og Øyer, var visstnok den største setergrenda i landet.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
145030@unknown@formal@none@1@S@En og annen seter drives fortsatt på tradisjonelt vis, med budeier og melkekyr.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
145040@unknown@formal@none@1@S@Men på de fleste nøyer bonden seg med å slå gresset og kjøre det til bygds.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
145050@unknown@formal@none@1@S@Ved flere av setrene er det for øvrig store nydyrkingsfelt, som gir bra fôrtilskudd til krøttera i bygda.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
145070@unknown@formal@none@1@S@Fjellet sørover fra Rondane har vært brukt av vandrere og skiløpere så lenge det har vært folk i dalene rundt.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
145080@unknown@formal@none@1@S@Rutenettet er så godt at den som vil kan starte eller slutte Rondaneturen på Hamar, og spesielt i påsken er det en del som gjør nettopp det.@@@@1@27@@oe@20-11-2007
145090@unknown@formal@none@1@S@Med utbredelsen av terrengsykler har flere fått øynene opp for de mange idylliske seterveiene i området.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
145120@unknown@formal@none@1@S@Mest populære ruter:@@@@1@3@@oe@20-11-2007
145140@unknown@formal@none@1@S@Djupslia-Vetåbua-Jammerdalsbu-Gråhøgdbu.@@@@1@1@@oe@20-11-2007
145160@unknown@formal@none@1@S@Gode startsteder:@@@@1@2@@oe@20-11-2007
145180@unknown@formal@none@1@S@Mysuseter, veien over Ringebufjellet, Friisvegen, Goppollen, Nordseter og Sjusjøen.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
145220@unknown@formal@none@1@S@I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000-kartene, fins turkartene Rondane Sør, Ringebu og Øyer-Lille-hammer, alle godt oppdaterte med målestokk 1:50 000.@@@@1@21@@oe@20-11-2007
145240@unknown@formal@none@1@S@Lofoten, Vesterålen og Hinnøya@@@@1@4@@oe@20-11-2007
145260@unknown@formal@none@1@S@LOFOTEN@@@@1@1@@oe@20-11-2007
145280@unknown@formal@none@1@S@Lofoten er et øy- og fjellrike som strekker seg Austvågøya i øst til Værøy og Røst i vest.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
145290@unknown@formal@none@1@S@Lofotfjellene er gamle, ca. 3,5 milliarder år, og bergartene er blant verdens eldste.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
145310@unknown@formal@none@1@S@Den siste istiden sluttet her for ca. 20 000 år siden.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
145320@unknown@formal@none@1@S@Lofoten lå da i ytterkanten av det store isskjoldet som dekket Skandinavia.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
145330@unknown@formal@none@1@S@Mindre breer grov ut de dype dalene og lot de spisse tindene bli stående igjen.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
145340@unknown@formal@none@1@S@Dalene ble etter hvert fylt opp av flere vann, såkalte botnvatn, og løsmasser i form av morener.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
145360@unknown@formal@none@1@S@Selv i Lofotens bratte terreng fins det lette turer.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
145370@unknown@formal@none@1@S@Lofoten gir vandremuligheter for alle fjellvandrere.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
145390@unknown@formal@none@1@S@VESTERÅLEN@@@@1@1@@oe@20-11-2007
145410@unknown@formal@none@1@S@Variasjonen i landskapstyper er det som kjennetegner Vesterålen.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
145420@unknown@formal@none@1@S@I sør ligger Hadsel kommune på fire øyer, med den ville Trollfjorden og den gjestmilde Hadseløya.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
145430@unknown@formal@none@1@S@Vest i havet ligger Bø kommune ytterst på Langøya med unikt fugleliv, hvite sandstrender og 3 milliarder år gamle fjell.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
145440@unknown@formal@none@1@S@Lenger nord ligger Øksnes kommune, Herbjørg Wassmos barndomsbygd, med sin skjærgård og sine mange fiskevær, blant annet Nyksund, som ivrige sjeler fra inn- og utland forsøker å puste liv i.@@@@1@30@@oe@20-11-2007
145450@unknown@formal@none@1@S@Lengst nord ligger Andøy kommune, kjent for rakettskytefelt og hvalsafari.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
145460@unknown@formal@none@1@S@Men også for sine vide, molterike myrer.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
145470@unknown@formal@none@1@S@I hjertet av Vesterålen ligger Sortland kommune, med myke heier på Langøya og sylskarpe tinder på Hinnøya.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
145490@unknown@formal@none@1@S@HINNØYA@@@@1@1@@oe@20-11-2007
145510@unknown@formal@none@1@S@Hinnøyas er fastlandsnorges største øy med store fjellpartier, brede daler og topper på over 1000 meter.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
145520@unknown@formal@none@1@S@To lange fjorder, Gullesfjorden og Øksfjorden, deler Hinnøya nesten i to.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
145530@unknown@formal@none@1@S@Det er bare ca. 5 km mellom fjordbotnene.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
145540@unknown@formal@none@1@S@På vestsiden av øya er terrenget alpint.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
145550@unknown@formal@none@1@S@Her ligger de høyeste toppene: Møysalen på 1262 moh. med flere breer, Tverrelvtindan 1118 moh.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
145560@unknown@formal@none@1@S@, Stortinden 1021 moh. og andre tinder på oppunder 1000 meter.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
145580@unknown@formal@none@1@S@De fleste merkete rutene ligger på den østlige delen av øya.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
145590@unknown@formal@none@1@S@Her er ikke terrenget like bratt, men toppene er likevel på over 1000 meter med Strandtinden, 1076 moh., og Sætertinden, 1095 moh., som de høyeste.@@@@1@25@@oe@20-11-2007
145610@unknown@formal@none@1@S@Hinnøya@@@@1@1@@oe@20-11-2007
145630@unknown@formal@none@1@S@Mest populære ruter:@@@@1@3@@oe@20-11-2007
145650@unknown@formal@none@1@S@Lofoten:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
145660@unknown@formal@none@1@S@Sørvågen til Munkebu.@@@@1@3@@oe@20-11-2007
145680@unknown@formal@none@1@S@Vesterålen:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
145690@unknown@formal@none@1@S@Guvåg til Guvåghytta, Stø til Nyksund, Sigerfjord til Snytindhyta, topptur på Møysalen.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
145710@unknown@formal@none@1@S@Hinnøya:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
145720@unknown@formal@none@1@S@Kanstadbotnen til Bjørnhaugen eller til Harstad.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
145740@unknown@formal@none@1@S@Gode startsteder:@@@@1@2@@oe@20-11-2007
145760@unknown@formal@none@1@S@Lofoten:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
145770@unknown@formal@none@1@S@Sørvågen og Moskenesvågen.@@@@1@3@@oe@20-11-2007
145790@unknown@formal@none@1@S@Vesterålen:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
145820@unknown@formal@none@1@S@Hinnøya:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
145830@unknown@formal@none@1@S@Kanstadbotnen og Bjørnhaugen.@@@@1@3@@oe@20-11-2007
145850@unknown@formal@none@1@S@Kart:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
145870@unknown@formal@none@1@S@I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000, fins turkartene Lofoten og Vesterålen-Hinnøya i målestokk 1:100 000, som er godt oppdaterte.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
145880@unknown@formal@none@1@S@Terrenget er bratt og forrevet så er best å bruke 1:50 000-kart til å orientere etter.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
145920@unknown@formal@none@1@S@Alt du kan ønske deg av turopplevelser mellom himmel og hav.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
145930@unknown@formal@none@1@S@Ytterpunktene er mange mellom Innerdalen og Storsylen.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
145940@unknown@formal@none@1@S@Fellesbetegnelsene er tradisjon og historie.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
145960@unknown@formal@none@1@S@Rana og Nord-Helgeland@@@@1@3@@oe@20-11-2007
145980@unknown@formal@none@1@S@Okstindan dominerer de indre deler av Nord-Helgeland.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
145990@unknown@formal@none@1@S@Selve breen, og ikke minst de 11 toppene i Okstindmassivet, har lenge tiltrukket seg fjellvandrere.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
146010@unknown@formal@none@1@S@Røssvatnet, Norges nest største innsjø, preger området sør for Okstindan.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
146020@unknown@formal@none@1@S@Like over synsranden i øst ligger Sverige.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
146030@unknown@formal@none@1@S@Der finner vi Vindelfjällens naturreservat.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
146040@unknown@formal@none@1@S@Det er det største naturreservatet i Sverige, større enn nasjonalparkene Sarek, Padjelanta og Stora Sjöfallet til sammen.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
146060@unknown@formal@none@1@S@Nord for Okstindan ligger fjellene i Rana.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
146070@unknown@formal@none@1@S@Her er det vidde og frodige fjell mot grensestrøkene i øst.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
146080@unknown@formal@none@1@S@Her har det vært ferdsel i uminnelige tider.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
146090@unknown@formal@none@1@S@Gjennom Virvassdalen gikk den gamle ferdselsveien til Sverige via Dalovardo til Ammarnäs.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
146110@unknown@formal@none@1@S@Mest populære ruter:@@@@1@3@@oe@20-11-2007
146130@unknown@formal@none@1@S@Fra Leirskarddalen til Kjennsvasshytta, fra Grasvatnet til Gressvasshytta og Steikvasselva, fra Jordbrudalen til Sauvasshytta og fra Virvassdalen til Virvasshytta.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
146150@unknown@formal@none@1@S@Gode startsteder:@@@@1@2@@oe@20-11-2007
146170@unknown@formal@none@1@S@Umbukta, Steikvasselv og Leirskarddalen, Bolna, Virvassdalen og Kallvatnet.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
146190@unknown@formal@none@1@S@Kart:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
146210@unknown@formal@none@1@S@I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000, fins turkartene Rana Øst i 1:50 000 og Hemnes i 1:85 000, begge godt oppdaterte.@@@@1@22@@oe@20-11-2007
146220@unknown@formal@none@1@S@Lantmäteriet Fjällkarta AC 2 Tärnaby-Hemavan-Ammarnäs og BD 16 Vuoggatjalme-Ammarnäs i 1:100 000 dekker svensk side.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
146240@unknown@formal@none@1@S@Norefjell og Eggedalsfjella@@@@1@3@@oe@20-11-2007
146260@unknown@formal@none@1@S@Norefjell ruver i terrenget mellom Krøderen og Eggedal, og fra Høgevards 1459 meter skal du en klar dag ha utsikt over vel 40 000 km 2. Den utsikten overgås bare av Gaustatoppens i Sør-Norge.@@@@1@34@@oe@20-11-2007
146280@unknown@formal@none@1@S@Selv om man lenge trodde det, er ikke Høgevard høyeste punktet på Norefjell.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
146290@unknown@formal@none@1@S@Gråfjell noen kilometer lenger nord rager sju meter høyere.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
146310@unknown@formal@none@1@S@Norefjellryggen byr på mer enn god utsikt, den gir en fin blanding av høyfjell, skog og seterområder og er et interessant bekjentskap for vandreren.@@@@1@24@@oe@20-11-2007
146330@unknown@formal@none@1@S@Til Norefjellområdet regner vi også fjelltraktene fra Eggedal over mot Tunhovd og fram til veien Uvdal-Dagali.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
146340@unknown@formal@none@1@S@Her er det større partier med typisk østlandsskog i tillegg til snaufjell.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
146350@unknown@formal@none@1@S@Lengst i vest glir området umerkelig over i Hardangervidda med sitt store nett av hytter og ruter.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
146370@unknown@formal@none@1@S@Mest populære ruter:@@@@1@3@@oe@20-11-2007
146390@unknown@formal@none@1@S@Tempelseter til Høgevarde.@@@@1@3@@oe@20-11-2007
146420@unknown@formal@none@1@S@Gode startsteder:@@@@1@2@@oe@20-11-2007
146440@unknown@formal@none@1@S@Fjellhvil og Norefjellstua, Tempelseter, Sandvasseter og Haglebu i Eggedal.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
146460@unknown@formal@none@1@S@Kart:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
146480@unknown@formal@none@1@S@I tillegg til hovedkartserien Norge målestokk@@@@1@6@@oe@20-11-2007
146520@unknown@formal@none@1@S@Fjordane Vest for Jostedalsbreen, i Nordfjord og Sunnfjord, ligger en rekke større og mindre turområder.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
146530@unknown@formal@none@1@S@Naustdal-/Gjengedalsområdet@@@@1@1@@oe@20-11-2007
146540@unknown@formal@none@1@S@Omfatter deler av kommunene Gloppen, Naustdal, Førde og Jølster, og er det største sammenhengende, stort sett urørte friluftsområdet i regionen.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
146550@unknown@formal@none@1@S@Naturen i området er svært variert, med lett tilgjengelige familievennlige deler og områder med krevende terreng og breer for dem som søker større utfordringer.@@@@1@24@@oe@20-11-2007
146570@unknown@formal@none@1@S@Ålfotbreområdet:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
146580@unknown@formal@none@1@S@Området omfatter deler av kommunene Flora, Bremanger og Gloppen, og er avgrenset av Nordfjord i nord, Norddalsfjorden i sør og Hyefjorden i øst.@@@@1@23@@oe@20-11-2007
146590@unknown@formal@none@1@S@Ålfotbreen og Gjegnalundsbreen er de største breene, i tillegg er det mange mindre.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
146610@unknown@formal@none@1@S@Geologien og naturen som er resultat av den, gjør dette til et særpreget og delvis nokså krevende område å ferdes i.@@@@1@21@@oe@20-11-2007
146620@unknown@formal@none@1@S@Høyeste topp i området er Blånibba (Gjegnen, 1670 moh).@@@@1@9@@oe@20-11-2007
146640@unknown@formal@none@1@S@Kart:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
146660@unknown@formal@none@1@S@I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000, fins turkartene Ålfotbreen i 1:80 000 og Indre Sunnfjord målestokk 1:100 000 som har ruter og turforslag inntegnet.@@@@1@25@@oe@20-11-2007
146670@unknown@formal@none@1@S@Friluftskart Selje og Vågsøy kommuner i :50 000, dekker ytre Nordfjord.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
146680@unknown@formal@none@1@S@Kart i målestokk 1:50 000 bør brukes til å orientere etter på tur i dette terrenget.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
146710@unknown@formal@none@1@S@Gjestfrie fjellgårder tar imot turister.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
146720@unknown@formal@none@1@S@Derfor var det tidligere ikke like stort behov for organisert friluftsliv her som andre steder i landet.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
146740@unknown@formal@none@1@S@I 1972 ble Nord-Trøndelag Turistforening stiftet, og foreningen har arbeidet meget aktivt med rydding og merking av stier, staking av vinterløyper og bygging og drift av hytter.@@@@1@27@@oe@20-11-2007
146760@unknown@formal@none@1@S@Nord-Trøndelag Turistforening har sammenhengende ruter fra Sør-Trøndelag og Trondhjems Turistforenings område til Snåsa i nord.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
146770@unknown@formal@none@1@S@Også i Namsskogan finnes det merkede ruter og overnattingsmuligheter.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
146790@unknown@formal@none@1@S@Med sin varierte natur, fra kystområder gjennom tett granskog med myrer til høyfjell har Nord-Trøndelag mye å by på for vandrere.@@@@1@21@@oe@20-11-2007
146810@unknown@formal@none@1@S@Mest populære ruter:@@@@1@3@@oe@20-11-2007
146830@unknown@formal@none@1@S@Teveldal-Angeltjønnhytta-Ferslia-Sandvika og Gaulstad-Setertjønnhytta-Skjækerdalshytta-Gaulstad.@@@@1@3@@oe@20-11-2007
146850@unknown@formal@none@1@S@Gode startsteder:@@@@1@2@@oe@20-11-2007
146870@unknown@formal@none@1@S@Teveldal, Sandvika, Vera, Gaulstad, Björkede (Sverige), Berg i Sanddøldalen og Skorovatn.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
146890@unknown@formal@none@1@S@Kart:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
146910@unknown@formal@none@1@S@I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000, fins turkart Skjækra i 1:50 000, som dekker den nordligste delen av området og er godt oppdatert.@@@@1@24@@oe@20-11-2007
146920@unknown@formal@none@1@S@Svenska fjällkartan Z 5 Åkersjön-Kall og Z 6 Storlien-Ljungdalen i 1:100 000 dekker områdene langs grensen.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
146940@unknown@formal@none@1@S@Romsdalen og Eikesdalen@@@@1@3@@oe@20-11-2007
146960@unknown@formal@none@1@S@Alle har hørt om storslagne Romsdalen med Trollveggen, Trolltindene og Romsdalshornet og Vengjetindane.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
146970@unknown@formal@none@1@S@Hit kommer noen av verdens beste fjellklatrere for å prøve seg på de imponerende stupene.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
146990@unknown@formal@none@1@S@Men en trenger ikke å kunne klatre for å oppsøke fjellene rundt Romsdalen.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
147020@unknown@formal@none@1@S@Øst for Romsdalen ligger den ville og vakre Eikesdalen.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
147030@unknown@formal@none@1@S@Det langstrakte Eikesdalsvatnet ligger 26 meter over havets overflate, men fjellene rundt rager 1700-1800 meter rett til værs opp fra vannet.@@@@1@21@@oe@20-11-2007
147040@unknown@formal@none@1@S@Langs breddene klorer det seg likevel fast en sann frodighet av planter og trær som er langt sørligere breddegrader verdig.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
147050@unknown@formal@none@1@S@Hasselskogen skal for eksempel være den største i Europa.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
147060@unknown@formal@none@1@S@Mardalsfossen stuper 297 meter fritt fall ned i Eikesdalen og er Nord-Europas høyeste.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
147070@unknown@formal@none@1@S@Fossen er tørrlagt mesteparten av året, men fra 20. juni til 20. august slipper kraftutbyggerne vann i fossen til ære for turistene.@@@@1@22@@oe@20-11-2007
147090@unknown@formal@none@1@S@Mest populære ruter:@@@@1@3@@oe@20-11-2007
147110@unknown@formal@none@1@S@Turer til Måsvassbu, Vasstindbu og Svartvassbu.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
147130@unknown@formal@none@1@S@Gode startsteder:@@@@1@2@@oe@20-11-2007
147150@unknown@formal@none@1@S@Isfjorden, Øverås, Vike, Brandstad, Vistdalen og Mittet.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
147170@unknown@formal@none@1@S@Kart:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
147190@unknown@formal@none@1@S@I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000, fins turkartene Romsdalen 1:80 000 (ikke helt oppdatert) og Dovrefjell i 1:100 000 (godt oppdatert), som dekker deler av området.@@@@1@27@@oe@20-11-2007
147210@unknown@formal@none@1@S@Rondane og Alvdal Vestfjell@@@@1@4@@oe@20-11-2007
147230@unknown@formal@none@1@S@Føremelding@@@@1@1@@oe@20-11-2007
147250@unknown@formal@none@1@S@29.08.2007:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
147260@unknown@formal@none@1@S@I Rondane har det vært noe snø i lufta innimellom, men det har ikke lagt seg under 1500 meter.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
147270@unknown@formal@none@1@S@Det har vært lite nedbør de siste to ukene, og vannføringen er som normalt for årstiden.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
147290@unknown@formal@none@1@S@Landets første nasjonalpark ble opprettet i Rondane i 1962 og utvidet til 963 km 2 i 2003.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
147320@unknown@formal@none@1@S@Rondane er et praktfullt fjellområde, det ligger sentralt og er et viktig rekreasjonsområde for store deler av Sør-Norge.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
147330@unknown@formal@none@1@S@Det er delt i tre markerte fjellgrupper, alle med topper på over 2000 meter.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
147340@unknown@formal@none@1@S@I øst ligger Rondvasshøgde med Storronden og Rondslottet, den høyeste av alle, 2178 moh.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
147350@unknown@formal@none@1@S@I vest ligger Smiubelgin med de jevnhøye toppene Veslesmeden, Storsmeden og Trolltinden, bundet sammen av smale band.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
147360@unknown@formal@none@1@S@Rondvatnet skjærer seg som en dyp renne inn mellom disse ville fjellpartiene.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
147370@unknown@formal@none@1@S@Den tredje gruppen, skilt fra Rondvasshøgde og Rondslottet av den dype Langglupdalen, er Høgronden, Midtronden og Digerronden.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
147390@unknown@formal@none@1@S@Rondanes fjell består av en sandsteinsart, lys sparagmitt, som gir næringsfattig jord.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
147410@unknown@formal@none@1@S@Men reinen finner næring i de mange lavarter som reinlav, skjegglav og islandslav.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
147430@unknown@formal@none@1@S@Enkelte steder fins andre bergarter, som gir bedre næring for plantelivet, for eksempel omkring Musvolsætra og Bjørnhollia.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
147440@unknown@formal@none@1@S@Her er vegetasjonen friskere og mer fargerik enn ellers i Rondane med innslag av blant annet geiterams.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
147450@unknown@formal@none@1@S@Flere sildrearter, som krever kalkholdig grunn, finner vi i Skjerdalen nær Bjørnhollia, der er også snøsøte og bjønnbrodd.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
147460@unknown@formal@none@1@S@Flere lavlandsarter vokser også i Skjerdalen: bitter bergknapp, hegg og myrhatt.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
147470@unknown@formal@none@1@S@Linnea fins i Musvoldalen, og tyrihjelm vokser ved Bjørnhollia.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
147490@unknown@formal@none@1@S@Nettet av hytter og ruter i Rondane fortsetter østover inn i Alvdal Vestfjell.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
147520@unknown@formal@none@1@S@Mest populære ruter:@@@@1@3@@oe@20-11-2007
147540@unknown@formal@none@1@S@Rondane:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
147550@unknown@formal@none@1@S@Turen fra Mysusæter via Spranget til Rondvassbu, og turen til Peer Gynthytta fra - Høvringen.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
147570@unknown@formal@none@1@S@Alvdal Vestfjell:@@@@1@2@@oe@20-11-2007
147580@unknown@formal@none@1@S@Turen fra Straumbu til Breisjøseter.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
147620@unknown@formal@none@1@S@Rondane:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
147630@unknown@formal@none@1@S@Mysusæter, Høvringen, Hjerkinn, Grimsdalen, Dørålseter, Straumbu og Rondetunet.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
147650@unknown@formal@none@1@S@Alvdal Vestfjell:@@@@1@2@@oe@20-11-2007
147660@unknown@formal@none@1@S@Atnbrua, Straumbu, Stodsbuøya, Frankseter, Flatseter og Kvislåseter.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
147680@unknown@formal@none@1@S@Kart:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
147710@unknown@formal@none@1@S@Sølnkletten 1:75 000 er ikke godt oppdatert.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
147730@unknown@formal@none@1@S@Topper over 2000 moh i Rondane@@@@1@6@@oe@20-11-2007
147750@unknown@formal@none@1@S@Rondane Nasjonalpark@@@@1@2@@oe@20-11-2007
147770@unknown@formal@none@1@S@Rondanestien@@@@1@1@@oe@20-11-2007
147790@unknown@formal@none@1@S@Last ned turguide for Rondane@@@@1@5@@oe@20-11-2007
147810@unknown@formal@none@1@S@Ryfylkeheiane@@@@1@1@@oe@20-11-2007
147830@unknown@formal@none@1@S@Forrevet og storslått.@@@@1@3@@oe@20-11-2007
147840@unknown@formal@none@1@S@Grått og grønt.@@@@1@3@@oe@20-11-2007
147850@unknown@formal@none@1@S@Kontrastene er store i Ryfylkeheiene.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
147860@unknown@formal@none@1@S@Fra de mektige fjordene i Ryfylke til de vidstrakte fjellviddene østover mot Setesdalsheiane er det alt fra åpne daler med frodige stølsområder og - saftige grønne beiter til nakne, grå fjellvidder overstrødd med stein.@@@@1@34@@oe@20-11-2007
147870@unknown@formal@none@1@S@Mektige fjell som Snønuten med sine 1604 meter over havet og Vassdalsegga på 1658 meter ligger som merkesteiner i landskapet.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
147890@unknown@formal@none@1@S@I nord henger Ryfylkeheiene sammen med Hardangervidda ved Haukeliseter.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
147910@unknown@formal@none@1@S@I disse fjellområdene er det i de siste årene bygd ut et nett av ubetjente hytter som ligger spesielt lagelig til for folk fra Stavangerområdet.@@@@1@25@@oe@20-11-2007
147920@unknown@formal@none@1@S@I øst går Ryfylkeheiene umerkelig over i Setesdalsheiane.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
147940@unknown@formal@none@1@S@Kraftutbyggerne kastet tidlig sine øyne på Ryfylkeheiene og i dag er de aller fleste vassdragene regulert.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
147950@unknown@formal@none@1@S@Da de gigantiske magasinene Blåsjø og Svartevatn ble oppført midt i området, måtte foreningen flytte en rekke av hyttene sine.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
147960@unknown@formal@none@1@S@Men det nye rutenettet byr på flotte turopplevelser både vinters- og sommerstid.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
147970@unknown@formal@none@1@S@Mest populære ruter:@@@@1@3@@oe@20-11-2007
147990@unknown@formal@none@1@S@Er utvilsomt turene til Preikestolen og Kjerag, men i selve Ryfylkeheiene er det Sandsa til Stranddalen og Viglesdalen til Nilsebu som har størst trafikk.@@@@1@24@@oe@20-11-2007
148010@unknown@formal@none@1@S@Gode startsteder:@@@@1@2@@oe@20-11-2007
148030@unknown@formal@none@1@S@Haukeliseter, Suldalsosen, anleggsveien mot Blåsjø, Årdal, Hunnedalen, Ådneram og Lysefjord-området.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
148050@unknown@formal@none@1@S@Kart@@@@1@1@@oe@20-11-2007
148070@unknown@formal@none@1@S@I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000, fins turkartene Suldal-Setesdalsheiene, og Sirdal-Setesdalsheiene i 1:80 000, ikke helt oppdaterte, og Etne-Saudafjella i 1:100 000, Haukelifjell, Sirdalsheiane, Frafjord- og Bjerkreimsheiane og Dalane i 1:50 000, som er godt oppdaterte.@@@@1@37@@oe@20-11-2007
148090@unknown@formal@none@1@S@Saltfjellet og Svartisen@@@@1@3@@oe@20-11-2007
148110@unknown@formal@none@1@S@Mellom Ranfjorden, Dunderlandsdalen og Nasafjellet i sør og Saltfjorden-Skjerstadfjorden i nord ligger det store fjellområdet Saltfjellet-Svartisen.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
148120@unknown@formal@none@1@S@I vest når området ut til havet og i øst er Saltdalen og Sverige grensen.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
148140@unknown@formal@none@1@S@I øst og på Saltfjellets østlige og midtre deler er det de rolige terrengformasjonene med mektige topper.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
148150@unknown@formal@none@1@S@De fleste hyttene og rutene ligger i dette området der terrenget er rolig og lettgått.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
148160@unknown@formal@none@1@S@Toppene når opp i 16-1700 meters høyde og flere frodige daler skjærer seg inn fra sør og nord, som Bjøllådalen, Blakkådalen, Tollådalen og Beiardalen.@@@@1@24@@oe@20-11-2007
148180@unknown@formal@none@1@S@Ut mot kysten blir terrenget mer alpint og forrevet.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
148190@unknown@formal@none@1@S@Børvasstindan sør for Saltstraumen inneholder atskillige perler for folk som vil ha luft under seg.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
148210@unknown@formal@none@1@S@Saltfjellet@@@@1@1@@oe@20-11-2007
148230@unknown@formal@none@1@S@Saltfjellets østlige deler, hvor de fleste hyttene og rutene ligger, er et flatt og stort sett meget lettgått høyfjellsplatå.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
148240@unknown@formal@none@1@S@En del meget frodige daler skjærer seg inn fra både sør og nord, for eksempel Stormdalen, Blakkådalen, Tollådalen og Beiardalen.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
148260@unknown@formal@none@1@S@Svartisen og kystområdene@@@@1@3@@oe@20-11-2007
148280@unknown@formal@none@1@S@I sørvest ligger Svartisen, vestre del er Norges nest største bre og østre del er nummer fire på lista.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
148290@unknown@formal@none@1@S@Ute mot kysten blir terrenget enda mer alpint og forrevet.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
148310@unknown@formal@none@1@S@Mangfoldet går også igjen i dyre- og plantelivet.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
148330@unknown@formal@none@1@S@Dyr og planter@@@@1@3@@oe@20-11-2007
148350@unknown@formal@none@1@S@Frodigheten er stor i mange av fjelldalene, og over fjellviddene trekker flere av de store pattedyrene som trenger godt med plass rundt seg for å trives.@@@@1@26@@oe@20-11-2007
148370@unknown@formal@none@1@S@Geologi@@@@1@1@@oe@20-11-2007
148390@unknown@formal@none@1@S@En spesialitet for Saltfjellet er store forekomster av marmor.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
148410@unknown@formal@none@1@S@På Saltfjellet kan du derfor finne utfordringer både over og under bakken.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
148430@unknown@formal@none@1@S@Mest populære ruter og startsteder@@@@1@5@@oe@20-11-2007
148450@unknown@formal@none@1@S@Fra Lønsstua til Saltfjellstua, videre til Bjellåvasstua og så til Tollådalen.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
148460@unknown@formal@none@1@S@Gode startsteder: Beiarfjellet, Lønsstua og Storengstua.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
148480@unknown@formal@none@1@S@Setesdalsheiane@@@@1@1@@oe@20-11-2007
148510@unknown@formal@none@1@S@Det ligger hele veien mellom Haukelifjell i nord og Ljosland/Knaben i sør.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
148520@unknown@formal@none@1@S@I vest går Setesdalsheiane gradvis over i Sirdals- og Ryfylkeheiene.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
148540@unknown@formal@none@1@S@Naturgrunnlaget er meget variert.@@@@1@4@@oe@20-11-2007
148550@unknown@formal@none@1@S@I den ene enden av skalaen er traktene omkring rutene Hovden-Bleskestadmoen og Hovden-Sloaros dominert av kalkrike bergarter som byr på områder med rikt planteliv og rikt ørretfiske.@@@@1@27@@oe@20-11-2007
148560@unknown@formal@none@1@S@I den andre enden byr store heieområder på hard granitt med sure lyng- og torvmatter på.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
148570@unknown@formal@none@1@S@Det er noe av det mest artsfattige som finnes når det gjelder planteliv.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
148580@unknown@formal@none@1@S@Og det er sårbart for sur nedbør.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
148590@unknown@formal@none@1@S@Det har og medført at mange vann ble fisketomme i 1960-årene.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
148610@unknown@formal@none@1@S@Dessuten er nedbøren nå mindre sur enn den var.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
148630@unknown@formal@none@1@S@De fleste rutene går over tregrensen ca. 800-1000 moh. og er forholdsvis lettgåtte.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
148640@unknown@formal@none@1@S@Flere av rutene følger gamle tradisjonsrike ferdselsveier fra Setesdalen over fjellet til Sirdalen og Stavanger.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
148650@unknown@formal@none@1@S@Det er ikke de helt store høydeforskjeller, selv om enkelte topper går opp imot 1500 moh.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
148660@unknown@formal@none@1@S@Det er også godt å glede seg over at Setesdalsheiane har Europas sørligste reinsdyrstamme, og det er gode muligheter for å se reinsdyr både sommer og vinter.@@@@1@27@@oe@20-11-2007
148670@unknown@formal@none@1@S@Reinsdyrene og den spesielle naturen er noen av grunnene til at store deler nå er vernet.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
148690@unknown@formal@none@1@S@Gode startsteder:@@@@1@2@@oe@20-11-2007
148710@unknown@formal@none@1@S@Berg i Valle, Langeid, Ljosland/Bortelid og Hovden.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
148730@unknown@formal@none@1@S@Kart@@@@1@1@@oe@20-11-2007
148750@unknown@formal@none@1@S@I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000, fins turkartene: Sirdal-Setesdalsheiane i 1:80 000 (ikke helt oppdatert), Tur- og opplevelseskart for Region Mandal i 1:60 000, og - Haukelifjell og Hovden i målestokk 1:50 000.@@@@1@34@@oe@20-11-2007
148760@unknown@formal@none@1@S@Mest populære ruter:@@@@1@3@@oe@20-11-2007
148780@unknown@formal@none@1@S@Berg i Valle til Bossbu videre til Svartenut, Øyuvsbu, Gaukhei og til Ljosland eller Bortelid.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
148820@unknown@formal@none@1@S@I fjellområdet som fikk navnet Skarvheimen så sent som i 1995, er naturen svært variert.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
148830@unknown@formal@none@1@S@Fra Hemsedal i øst til Aurland i vest, fra Tyin og Filefjell i nord til Hallingdal og Bergensbanen i sør fins alt fra brede daler og vide flyer til spisse tinder og stupbratte lier.@@@@1@34@@oe@20-11-2007
148840@unknown@formal@none@1@S@Her møtes øst- og vestland i et mektig favntak.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
148860@unknown@formal@none@1@S@Fra gammelt av gikk flere av de mest brukte ferdselsveiene mellom Østlandet og Vestlandet gjennom Skarvheimen.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
148870@unknown@formal@none@1@S@Den eldste gikk trolig over Filefjell.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
148890@unknown@formal@none@1@S@DNT ble tidlig oppmerksom på herlighetene i Skarvheimen, og i de første årbøkene kan en lese engasjerte artikler om fantastiske muligheter for vandrere og skiløpere i disse fjellstrøkene.@@@@1@28@@oe@20-11-2007
148910@unknown@formal@none@1@S@Behovet for steder å overnatte for turistene var imidlertid stort, og i 1895 bygde DNT sin første turisthytte i området, Steinbergdalshytta, øverst i Aurlandsdalen.@@@@1@24@@oe@20-11-2007
148930@unknown@formal@none@1@S@Etter at Bergensbanen ble åpnet i 1909, økte interessen for området nord for jernbanen, og i 1914 ble Geiterygghytta reist.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
148940@unknown@formal@none@1@S@Fire år senere var neste etappe nordover fullført med Iungsdalshytta.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
148960@unknown@formal@none@1@S@Etter krigen kortet Turistforeningen ned dagsetappene med selvbetjeningshyttene Bjordalsbu, Sulebu, Slettningsbu og Kongshelleren, i tillegg til Kljåen.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
148970@unknown@formal@none@1@S@En rekke private hytter i Aurlandsdalen og ellers i området er med på å dele opp etappene i lengder som også de mer makelige av oss burde finne passe.@@@@1@29@@oe@20-11-2007
148990@unknown@formal@none@1@S@Mest populære rute:@@@@1@3@@oe@20-11-2007
149010@unknown@formal@none@1@S@Er utvilsomt turen fra Finse ned - Aurlandsdalen, særlig nederste del Østerbø-Vassbygdi.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
149030@unknown@formal@none@1@S@Gode startsteder:@@@@1@2@@oe@20-11-2007
149050@unknown@formal@none@1@S@Finse, Aurlandsdalen, Storestølen, Hemsedalsfjellet og Filefjell.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
149070@unknown@formal@none@1@S@Kart@@@@1@1@@oe@20-11-2007
149090@unknown@formal@none@1@S@I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000, er området dekket av godt oppdaterte turkart:@@@@1@14@@oe@20-11-2007
149120@unknown@formal@none@1@S@Last ned turguide for Skarvheimen@@@@1@5@@oe@20-11-2007
149140@unknown@formal@none@1@S@Toppturer i Skarvheimen@@@@1@3@@oe@20-11-2007
149160@unknown@formal@none@1@S@Folarskarsnuten (1933 m.o.h. / Hallingskarvet)@@@@1@5@@oe@20-11-2007
149180@unknown@formal@none@1@S@Kyrkjedørsnuten (1796 m.o.h.)@@@@1@3@@oe@20-11-2007
149220@unknown@formal@none@1@S@Finsenuten (1599 m. o. h@@@@1@5@@oe@20-11-2007
149240@unknown@formal@none@1@S@Raudbergskarvet (1819 m.o.h.)@@@@1@3@@oe@20-11-2007
149260@unknown@formal@none@1@S@Reineskarvet (1809 m.o.h.)@@@@1@3@@oe@20-11-2007
149280@unknown@formal@none@1@S@Iungsdalsnuten (1300 m.o.h.)@@@@1@3@@oe@20-11-2007
149320@unknown@formal@none@1@S@Halldalsnuten (1700 m. o. h)@@@@1@5@@oe@20-11-2007
149340@unknown@formal@none@1@S@Skorpetind (1698 m.o.h.)@@@@1@3@@oe@20-11-2007
149360@unknown@formal@none@1@S@Blåbærsnuten (1803 moh.)@@@@1@3@@oe@20-11-2007
149380@unknown@formal@none@1@S@Urevassnuten (1760 moh.)@@@@1@3@@oe@20-11-2007
149420@unknown@formal@none@1@S@Sør-Helgeland slik vi skriver om det er øy-, fjord- og fjellområdene mellom grensen til Nord-Trøndelag i sør og Vefsnfjorden i nord.@@@@1@21@@oe@20-11-2007
149440@unknown@formal@none@1@S@Her er det mange områder med gode muligheter for flerdagsturer:@@@@1@10@@oe@20-11-2007
149450@unknown@formal@none@1@S@Lomsdalen, Visten, Åbjøra, Velfjord/Vassbygda og Helgelandsøyene.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
149460@unknown@formal@none@1@S@Her er det mulighet for nasjonalpark tvers over landet - Børgefjell, Lomsdalen/Visten og Helgelandsøyene.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
149470@unknown@formal@none@1@S@Lomsdalen har fått følgende beskrivelse:@@@@1@5@@oe@20-11-2007
149480@unknown@formal@none@1@S@«Enestående i landet og sannsynligvis i hele Vest-Europa».@@@@1@8@@oe@20-11-2007
149510@unknown@formal@none@1@S@Det er ingen DNT-hytter og knapt noen DNT-merking, men noen få primitive åpne buer fins.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
149530@unknown@formal@none@1@S@Mest populære ruter:@@@@1@3@@oe@20-11-2007
149550@unknown@formal@none@1@S@Torghatten, toppturer i kystfjellene og flerdagsturer i Lomsdalen, Visten og Åbjøra.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
149570@unknown@formal@none@1@S@Gode startsteder:@@@@1@2@@oe@20-11-2007
149590@unknown@formal@none@1@S@Brønnøysund, Sandnessjøen, Anddalsvågen, Bønnåa, Eiterådalen, Tosenfjellet, Tosbotn, Vassbygda, Nevernes og Åbygda.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
149610@unknown@formal@none@1@S@Kart:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
149630@unknown@formal@none@1@S@I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000, fins turkartene Børgefjell Nord og Sør i 1:50 000 (utgis høsten 2005, meget godt oppdaterte), turkart for Hattfjelldal i 1:75 000 (godt oppdatert) samt Lantmäteriet Fjällkarta Z 1 Stekenjokk-Gäddede og AC 4 Fatomakke-Saxnäs i 1:100 000 som dekker Sverige og grensestrøkene.@@@@1@48@@oe@20-11-2007
149650@unknown@formal@none@1@S@Sør-Norge@@@@1@1@@oe@20-11-2007
149670@unknown@formal@none@1@S@Heiane i Sør-Norge byr på mange spreke turopplevelser.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
149680@unknown@formal@none@1@S@Du finner blant annet vår sørligste villreinstamme i Setesdalsheiane, og Norges mest besøkte friluftsmål: Prekestolen.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
149720@unknown@formal@none@1@S@Fjellene mellom Sognefjorden og Hardangerfjorden byr på opplevelser både for naturelskeren og den historisk interesserte.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
149730@unknown@formal@none@1@S@Det er en rekke frodige daler i 5-600 meters høyde, men største delen av området - ligger mellom 900 og 1200 meter over havet.@@@@1@24@@oe@20-11-2007
149740@unknown@formal@none@1@S@Topper som Vossaskavlen og Kvitanosi byr på imponerende rundskuer.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
149750@unknown@formal@none@1@S@I området finner man mange spor etter tidligere tiders mennesker.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
149760@unknown@formal@none@1@S@Gamle hustufter og rester etter fangstanlegg vitner om at fjellene har hatt stor verdi for folket i bygdene rundt.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
149780@unknown@formal@none@1@S@Vossefjellene er fjellene rundt Voss fra Hamlagrø i sørvest til Flåmsdalen i øst og fra Nærøyfjorden i nordøst til Granvin i sør.@@@@1@22@@oe@20-11-2007
149790@unknown@formal@none@1@S@Det er typisk vestlandsterreng med bratte frodige daler og topper med enkelt småbreer.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
149810@unknown@formal@none@1@S@Støls-heimen ligger mellom Sognefjorden i nord og - Voss i sør, Masfjorden i vest og Vikafjellveien i øst.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
149820@unknown@formal@none@1@S@Det er et mektig og mangfoldig fjellandskap med dype fjorder og daler og blå-grått snaufjell opp i 1200-1300 meters høyde.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
149830@unknown@formal@none@1@S@Navnet ble - foreslått av Bergen Turlag på grunn av alle stølene her.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
149840@unknown@formal@none@1@S@I våre dager er det lite stølsdrift, men mange av de merkede rutene følger de gamle støls- og ferdselsveiene.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
149850@unknown@formal@none@1@S@Naturen er vekslende.@@@@1@3@@oe@20-11-2007
149860@unknown@formal@none@1@S@Mange steder er grunnen svært næringsrik.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
149870@unknown@formal@none@1@S@Plantelivet er derfor spennende, og den botanisk interesserte vil finne mange sjeldne fjellplanter i Stølsheimen.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
149880@unknown@formal@none@1@S@Etter hvert som stølsdriften opphørte, ble det nødvendig å bygge opp et nett av turisthytter til erstatning for seterlosjiene.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
149890@unknown@formal@none@1@S@- Verdens første selvbetjente hytte, Skjerjevasshytta, ble bygget av Bergen Turlag i 1937 vest i Stølsheimen.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
149920@unknown@formal@none@1@S@Mest populære ruter:@@@@1@3@@oe@20-11-2007
149940@unknown@formal@none@1@S@Fra Vikafjell/Bjergane til Selhamar og videre til Åsedalen eller - Solrenningen.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
149960@unknown@formal@none@1@S@Fra Voss til Volahytta og videre til Torvedalen i Vosse-fjellene.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
149980@unknown@formal@none@1@S@Fra Li til Høgabu og videre til Vaksdal i Bergsdalen.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
150020@unknown@formal@none@1@S@Voss, Vikafjellet, Eksingedalen, Modalen, Stordalen, Li, Vaksdal, Mjølfjell, Uppsete og Hallingskeid.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
150040@unknown@formal@none@1@S@Kart:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
150060@unknown@formal@none@1@S@I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000, fins turkartene Stølsheimen-Nærøyfjorden i målestokk 1:100 000.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
150070@unknown@formal@none@1@S@I 1:50 000 fins Kvamskogen og Bergsdalen, Raundalen og Flåmsdalen, Vik kommune og friluftskart Lindås, men ingen av kartene er helt oppdaterte.@@@@1@22@@oe@20-11-2007
150090@unknown@formal@none@1@S@Sylan@@@@1@1@@oe@20-11-2007
150110@unknown@formal@none@1@S@Sylan er fjellene i grensestrøkene av Trøndelag over mot Jämtlandsfjellene.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
150120@unknown@formal@none@1@S@I eldre tider gikk handels- og pilegrimsruter fra Sverige over Stugudal og langs Neadalføret til Trondheim.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
150130@unknown@formal@none@1@S@I 1878 ble det i Græsligrenda i Tydal gjort det største myntfunn i landet.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
150140@unknown@formal@none@1@S@2263 mynter fra tidsrommet 1022-1069.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
150150@unknown@formal@none@1@S@I dag er det fotturister og skiløpere som representerer gjennomgangstrafikken.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
150160@unknown@formal@none@1@S@Her er det bygd ut et nett av turisthytter og ruter.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
150180@unknown@formal@none@1@S@Det ruvende fjellpartiet her er Sylmassivet, beskjedent i omfang, men desto mer imponerende i høyde.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
150190@unknown@formal@none@1@S@Storsylen er på 1762 moh og ligger noen meter inne i Norge.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
150210@unknown@formal@none@1@S@Selve fjellturområdet Sylan er langt videre enn selve tindemassivet.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
150220@unknown@formal@none@1@S@Det strekker seg ubrutt av vei vel 15 mil fra Storsjön i øst og fram til Selbu og Stjørdal i vest og fra Meråker og Storlien i nord til Røros og Funesdalen i sør.@@@@1@34@@oe@20-11-2007
150240@unknown@formal@none@1@S@Trondhjems Turistforening, Svenska Turistföreningen og Nord-Trøndelag Turistforening driver en rekke hytter i Sylan.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
150250@unknown@formal@none@1@S@Totalt er det her ca. tretti hytter og kvarterer knyttet til rutenettet, omtrent likt fordelt mellom norsk og svensk side.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
150260@unknown@formal@none@1@S@Den lengste gjennomgående turen som kan gås er turen fra Bydalen i øst til Stjørdal i vest, en tur på 11 dagsmarsjer.@@@@1@22@@oe@20-11-2007
150280@unknown@formal@none@1@S@I Sylan er det 760 km med permanent vintermerkede ruter, 310 km på norsk side og 450 km på svensk side.@@@@1@21@@oe@20-11-2007
150290@unknown@formal@none@1@S@Antageligvis er dette det største sammenhengende rutenettet med vintermerkede ruter i hele verden.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
150320@unknown@formal@none@1@S@Mest populære ruter:@@@@1@3@@oe@20-11-2007
150330@unknown@formal@none@1@S@Turer rundt Sylmassivet, f.eks. «firkanten» Nedalshytta, Sylstationen, Blåhammarstugan, Storerikvollen med og uten Storsylen er populære sammen med noen dagers gjennomgangsturer f.eks. fra Nedalshytta om Storerikvollen og Ramsjøhytta og videre mot Schulzhytta og Selbu eller omvendt vei.@@@@1@36@@oe@20-11-2007
150350@unknown@formal@none@1@S@Gode startsteder i Sylan:@@@@1@4@@oe@20-11-2007
150360@unknown@formal@none@1@S@Nedalshytta og Sankåvika ved Storerikvollen og Bleikåa i Selbu.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
150370@unknown@formal@none@1@S@Neadalføret med riksvei 705 fra Stjørdal om Selbu til Tydal og Røros med bussforbindelser, Stjørdalen med E 14 og tog og buss mot Meråker og Storlien og videre inn i Sverige, og Gauldalen med riksvei 30 og tog og buss utgjør alle gode atkomster til en rekke gode startsteder for turer i Sylan.@@@@1@53@@oe@20-11-2007
150390@unknown@formal@none@1@S@Værvarsel for Sylan@@@@1@3@@oe@20-11-2007
150410@unknown@formal@none@1@S@I boka "TURGLEDE" finner du 118 turbeskrivelser fra Midt-Norge, hvor 25 av turforslagene er fra Sylan.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
150420@unknown@formal@none@1@S@Her er en liten presentasjon av boka.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
150440@unknown@formal@none@1@S@Trollheimen og Nordmøre med Fjordruta@@@@1@5@@oe@20-11-2007
150460@unknown@formal@none@1@S@Trollheimen - perlen blant norske fjelltrakter@@@@1@6@@oe@20-11-2007
150480@unknown@formal@none@1@S@Perlen blant norske fjelltrakter er Trollheimen blitt kalt.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
150490@unknown@formal@none@1@S@Alpine topper og lune daler med tradisjonsrike hytter, danner en fin ramme for fjellturer både sommer og vinter.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
150520@unknown@formal@none@1@S@Mange omtaler bare fjellplatået rundt Blåhø og Folldalen som Trollheimen, men i videste forstand avgrenses Trollheimen av Surnadalen og Rindal i nord, Orkdalen og Dovrebanen/E i øst, Sunndalen og Oppdal i sør og fjordene i vest.@@@@1@36@@oe@20-11-2007
150530@unknown@formal@none@1@S@Dermed omfatter området både den praktfulle Innerdalen i vest med toppen Trolla på 1850 m og Trollhetta på 1616 m i øst.@@@@1@22@@oe@20-11-2007
150540@unknown@formal@none@1@S@Landskapet i øst er preget av rolige og forholdsvis myke linjer, men etter hvert som vi kommer vestover blir det stadig villere, mer alpint og monumentalt.@@@@1@26@@oe@20-11-2007
150560@unknown@formal@none@1@S@De som vil i høyden finner mye interessant i Trollheimen.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
150570@unknown@formal@none@1@S@Turen til Snota er av de fineste toppturene som kan gås.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
150580@unknown@formal@none@1@S@Innerdalstårnet har blitt kalt for Norges Matterhorn, men toppen kan nås uten klatring.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
150590@unknown@formal@none@1@S@Siden hoveddalene ligger på 500-700 meter, får mange av de rutene som går over fjellet mellom dalene ganske store høydeforskjeller.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
150610@unknown@formal@none@1@S@Er du interessert i blomster, finner du knapt et område med mer interessant fjellflora.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
150630@unknown@formal@none@1@S@"Sjelden ser du hytter og setre som harmonerer så godt med sine omgivelser," skrev Per Roger Lauritzen i DNTs årbok om Trollheimen i 1996.@@@@1@24@@oe@20-11-2007
150640@unknown@formal@none@1@S@Og det er så sant som det er sagt.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
150650@unknown@formal@none@1@S@Trondhjems Turistforenings (TTs) hytter i Trollheimen er blant fjellvandrere flest kjent for sin unike arkitektur og sitt særpregede miljø.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
150660@unknown@formal@none@1@S@Hyttene har grovt tømmer i veggene, store og solide peiser, som skal gi både varme og lys, og en innredning for øvrig som minner ikke så lite om gamle bondestuer.@@@@1@30@@oe@20-11-2007
150670@unknown@formal@none@1@S@Hyttenes "gammelmodige" preg er helt bevisst fra foreningens side, og er noe den har lagt vekt på til alle tider.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
150680@unknown@formal@none@1@S@Hyttene er forsøkt bygget mest mulig i tråd med gammel byggeskikk i de enkelte bygdelag, og dette går igjen også i innbo, inventar og fargevalg.@@@@1@25@@oe@20-11-2007
150690@unknown@formal@none@1@S@Det er lagt vekt på å gjøre hyttene intime og koselige, preget av en enkel, gammeldags, god stil, som har vist seg å falle i smak hos de fleste.@@@@1@29@@oe@20-11-2007
150710@unknown@formal@none@1@S@Et besøk i Trollheimen er med andre ord ikke bare en storslått naturopplevelse.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
150720@unknown@formal@none@1@S@Turisthyttene, fjellgårdene og den varierte naturen gjør sitt til at turen også blir en uforglemmelig kulturopplevelse.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
150730@unknown@formal@none@1@S@Jo, Trollheimen er kontrastrik og storslått - og få er de som angrer på at de lot seg friste til et møte med trollene.@@@@1@24@@oe@20-11-2007
150750@unknown@formal@none@1@S@Mest populære ruter i Trollheimen:@@@@1@5@@oe@20-11-2007
150770@unknown@formal@none@1@S@"Trekanten i Trollheimen" med og uten Snota er den store klassikeren Gjevilvasshytta - Trollheimshytta - Jøldalshytta.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
150780@unknown@formal@none@1@S@Fra Gjevilvasshytta til Jøldalshytta, Trollheimshytta, Kårvatn og Innerdalen til Sunndalen er den klassiske flerdagersturen.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
150820@unknown@formal@none@1@S@"Trekanten i Trollheimen", ruta mellom Gjevilvasshytta, Jøldalshytta og Trollheimshytta blir kvistet til påske.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
150840@unknown@formal@none@1@S@Gode startsteder i Trollheimen:@@@@1@4@@oe@20-11-2007
150860@unknown@formal@none@1@S@Oppdal, Gjevilvassdalen, Storlidalen, Sunndalen, Nerskogen, Resdalen, Jølhaugen, Rindalen, Folldalen, Todalshytta, Kårvatn og Innerdalen.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
150880@unknown@formal@none@1@S@Kart:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
150920@unknown@formal@none@1@S@Mer informasjon@@@@1@2@@oe@20-11-2007
150940@unknown@formal@none@1@S@På nettsidene til Trondhjems Turistforening (åpnes i nytt vindu) finner du mye nyttig informasjon om Midt-Norge og Trollheimen.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
150960@unknown@formal@none@1@S@Her finner du værvarselet for Trollheimen (åpnes i nytt vindu)@@@@1@10@@oe@20-11-2007
150980@unknown@formal@none@1@S@Nordmøre - kontraster mot vest@@@@1@5@@oe@20-11-2007
151010@unknown@formal@none@1@S@Her er toppene og skoggrensa lavere enn i Trollheimen og kontrastene store mellom fjell, fjord og hav.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
151020@unknown@formal@none@1@S@Barmarksesongen er også lenger i de vestlige delene fordi man er så langt ute på kysten.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
151030@unknown@formal@none@1@S@Nesten alle rutene her gir flotte utsyn uten å være for krevende.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
151050@unknown@formal@none@1@S@Mest populære ruter på Nordmøre:@@@@1@5@@oe@20-11-2007
151070@unknown@formal@none@1@S@Fjordruta, en vandrerute med 14 overnattingssteder fra Tømmervåg på Tustna østover rundt Vinjefjorden og deretter vestover til Halsa, lar deg få oppleve Nordmøre på sitt beste.@@@@1@26@@oe@20-11-2007
151090@unknown@formal@none@1@S@Gode startsteder på Nordmøre:@@@@1@4@@oe@20-11-2007
151110@unknown@formal@none@1@S@Bøvofjorden, Valsøybotn, Kårøyan, Vinjeøra og Rindal.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
151130@unknown@formal@none@1@S@Mer informasjon@@@@1@2@@oe@20-11-2007
151150@unknown@formal@none@1@S@Besøk også nettsidene til Kristiansund og Nordmøre Turistforening (åpnes i nytt vindu) for mer informasjon om KNTs hytter, ruter og aktiviteter.@@@@1@21@@oe@20-11-2007
151170@unknown@formal@none@1@S@I boka "TURGLEDE" finner du 118 turbeskrivelser fra Midt-Norge, hvor 26 av turforslagene er fra Trollheimen.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
151180@unknown@formal@none@1@S@Her er en liten presentasjon av boka.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
151220@unknown@formal@none@1@S@Vestfold byr på mange merkete stier.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
151230@unknown@formal@none@1@S@Her har vi bare tatt med et lite utvalg.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
151240@unknown@formal@none@1@S@Området spenner over alt fra kyst- og skogstier i lavlandet til Skrim med høytliggende skoger og åser.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
151250@unknown@formal@none@1@S@Ja det blir til og med så vidt snautt på de høyeste toppene.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
151260@unknown@formal@none@1@S@Vest for disse områdene ligger det vi har kalt Telemark.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
151270@unknown@formal@none@1@S@Egentlig er Telemark større, men her har vi bare tatt med Lifjell, skogsområdene rundt Skien, Luksefjell og skogtraktene nordover til Bolkesjø.@@@@1@21@@oe@20-11-2007
151280@unknown@formal@none@1@S@Vi har tatt med skogsområdene sørøstover til Kongsberg under dette området.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
151290@unknown@formal@none@1@S@Også her stikker det opp noen bare rygger som gir fin utsikt, men for øvrig er dette typisk østnorsk skogsterreng.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
151310@unknown@formal@none@1@S@Mest populære ruter:@@@@1@3@@oe@20-11-2007
151330@unknown@formal@none@1@S@Fra Omholtsetra til Darrebu, Ivarsbu og Sørmyrsetra og fra Nordagutu til Svanstul.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
151340@unknown@formal@none@1@S@Turer til topps på Styggemann på Skrim eller til Nare i Sauheradfjella.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
151360@unknown@formal@none@1@S@Gode startsteder:@@@@1@2@@oe@20-11-2007
151380@unknown@formal@none@1@S@Meheia, Vindfjelltunet, Grorud, Omholtsætra, Rajesætra, Godal øverst i Luksefjell, eller Nordagutu for dem som kommer med jernbanen.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
151420@unknown@formal@none@1@S@I tillegg til hovedkartserien i Norge 1:50 000, fins følgende turkart: Skrim-Vindfjell 1:50 000, Grenland, Skien Vest og Skien Øst i målestokk 1:25 00, og Flesberg-Kongsberg-Notodden i målestokk 1:60 000.@@@@1@30@@oe@20-11-2007
151430@unknown@formal@none@1@S@Dessuten - fins turkartene Heia-Svartåa utgitt av SOTF, og Skrim utgitt av TOT, begge 1:25 000.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
151440@unknown@formal@none@1@S@Med unntak av Skrim-Vindfjell, er turkartene oppdaterte.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
151460@unknown@formal@none@1@S@Sunnmørs- og Tafjordsfjella@@@@1@3@@oe@20-11-2007
151480@unknown@formal@none@1@S@«Sunnmøre er et Nordland som er flyttet mot syd og en Jotunheimen som svømmer på bølgene.»@@@@1@16@@oe@20-11-2007
151490@unknown@formal@none@1@S@Slik ble Sunnmøre karakterisert av Kristofer Randers.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
151510@unknown@formal@none@1@S@På østsiden kneiser den høyeste, Råna 1593 moh.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
151520@unknown@formal@none@1@S@Den mest berømte er Slogen.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
151530@unknown@formal@none@1@S@«Kan man elske en tind, elsker man denne», skrev Randers.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
151540@unknown@formal@none@1@S@Vest for Hjørundfjorden finner vi den kjegleformede Kolåstinden 1432 moh., med steile, svarte sider mot Follestaddalen og Romedalen i sør og vest og med brehvite skråninger mot øst.@@@@1@28@@oe@20-11-2007
151560@unknown@formal@none@1@S@Noen av tindene er klatretinder.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
151570@unknown@formal@none@1@S@Andre kan bestiges av fotturister uten spesielt utstyr.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
151580@unknown@formal@none@1@S@Inne mellom tindene går flere fotturruter.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
151590@unknown@formal@none@1@S@Sentralt i tinderekkene ligger Ålesund-Sunnmøre Turistforenings - Patchellhytta og Velleseterhytta.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
151610@unknown@formal@none@1@S@Lenger inne i landet ligger Tafjordfjella som er det største fotturområdet på Sunnmøre.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
151620@unknown@formal@none@1@S@Her er naturen variert med bratte vestlandsfjell i vest og slakere fjell i øst med rent viddepreg i sørøst.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
151630@unknown@formal@none@1@S@Det er mange fine topper med Pyttegga på 1999 meter som den høyeste.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
151650@unknown@formal@none@1@S@I nord henger området sammen med Romsdalsfjella som er bratte og ville.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
151660@unknown@formal@none@1@S@Også her er det flere merkete ruter og en overnattingshytte.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
151680@unknown@formal@none@1@S@Mest populære ruter:@@@@1@3@@oe@20-11-2007
151720@unknown@formal@none@1@S@I Tafjordfjella:@@@@1@2@@oe@20-11-2007
151730@unknown@formal@none@1@S@Fra Zakariasvatnet via Reindalseter til Pyttbua og Veltdalshytta og fra Tunga til - Vakkerstøylen.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
151750@unknown@formal@none@1@S@Gode startsteder:@@@@1@2@@oe@20-11-2007
151770@unknown@formal@none@1@S@Stranda, Urke, Kaldhusseter, Zakariasvatnet, Tunga, Grotli.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
151780@unknown@formal@none@1@S@Trollstigen, Pjusken/Kvittlen og@@@@1@3@@oe@20-11-2007
151820@unknown@formal@none@1@S@Kart:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
151840@unknown@formal@none@1@S@I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000 fins turkartene Tafjordfjella, Sunnmørsalpane, - Sykkylven og Ørskogfjellet i målestokk 1:50 000, som er godt oppdaterte og turkartet Romsdalen 1:80 000 (ikke helt oppdatert).@@@@1@31@@oe@20-11-2007
151860@unknown@formal@none@1@S@Breheimen og Jostedalsbreen@@@@1@3@@oe@20-11-2007
151880@unknown@formal@none@1@S@Føremelding@@@@1@1@@oe@20-11-2007
151910@unknown@formal@none@1@S@I Breheimen er det kun et lite snødryss over 1600 meter.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
151920@unknown@formal@none@1@S@Det har vært kaldt og lite nedbør i det siste, så bresmeltingen har avtatt, og vannføringen i vassdragene har gått mye ned.@@@@1@22@@oe@20-11-2007
151930@unknown@formal@none@1@S@Breheimen har nå sesongens hittil fineste forhold.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
151950@unknown@formal@none@1@S@Vest for Jotunheimen mellom Sognefjorden, Nordfjord og Ottadalen ligger Breheimen og Jostedalsbreen.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
151960@unknown@formal@none@1@S@Navnene oser av snø og kulde og barske menn i tau over gapende bresprekker, men rommer også mye mer.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
151970@unknown@formal@none@1@S@Den største breen på Europas fastland og et pent utvalg av andre bredekte flater byr på et vell av opplevelser.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
151980@unknown@formal@none@1@S@Men sant å si er frodigheten i dalene vel så iøynefallende som karrigheten på toppene.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
152010@unknown@formal@none@1@S@Du kan oppleve vinterforhold på breene og toppene, vår nede i lia og sommer i dalene.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
152020@unknown@formal@none@1@S@Spennvidden i rutenettet er også så stor at de fleste burde kunne finne dagsetapper som passer.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
152030@unknown@formal@none@1@S@Du trenger ikke gå mellom hyttene eller i tau over breer for å oppleve Breheimen.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
152040@unknown@formal@none@1@S@Ta for eksempel turen til idylliske Vigdalstøl ved Jostedalen, eller ta en tur på Vongsen, sjelden får du videre utsikt enn derfra.@@@@1@22@@oe@20-11-2007
152060@unknown@formal@none@1@S@I dag er Breheimen og Jostedalsbreen stort sett bare benyttet til friluftsliv, jakt, fiske og brevandring.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
152070@unknown@formal@none@1@S@I tidligere tider gikk det viktige ferdselsveier gjennom området og fjellene ga næring til folket i bygdene rundt.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
152080@unknown@formal@none@1@S@Alle de kulturhistoriske sporene gjør det ekstra interessant å besøke disse traktene.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
152120@unknown@formal@none@1@S@Fra Sota Sæter via Sprongdalshytta og Arentzbu til Nørdstedalseter.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
152140@unknown@formal@none@1@S@På Jostedalsbreen er turer på langs av breen om våren mest populært.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
152150@unknown@formal@none@1@S@Men sannsynligvis er ruta opp Austerdalsbreen, forbi Kvitesteinsvarden til Brigsdal via Kattanakken den flotteste av turene tvers over selve storbreen.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
152170@unknown@formal@none@1@S@Gode startsteder:@@@@1@2@@oe@20-11-2007
152190@unknown@formal@none@1@S@Gaupne, Mørkrisdalen, Sota Sæter, Sognefjellet og Nørdstedalseter.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
152210@unknown@formal@none@1@S@Kart:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
152230@unknown@formal@none@1@S@I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000 fins 1:100 000-turkartene Jostedalsbreen (godt oppdatert) og Breheimen (ikke helt oppdatert).@@@@1@18@@oe@20-11-2007
152250@unknown@formal@none@1@S@Last ned turguide for Breheimen@@@@1@5@@oe@20-11-2007
152270@unknown@formal@none@1@S@Femundsmarka@@@@1@1@@oe@20-11-2007
152290@unknown@formal@none@1@S@Femunden er mektig.@@@@1@3@@oe@20-11-2007
152310@unknown@formal@none@1@S@Midt utpå har man snarere følelsen av å befinne seg på havet, enn 662 meter over.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
152320@unknown@formal@none@1@S@Innsjøen dekker hele 201 kvadratkilometer og er Norges tredje største.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
152330@unknown@formal@none@1@S@Dette mektige innlandshavet har gitt navn til de store skogs- og viddeområdene som strekker seg rundt sjøen og inn mot svenskegrensen.@@@@1@21@@oe@20-11-2007
152350@unknown@formal@none@1@S@Femundsmarka har tiltrukket seg jegere og fiskere, fotturister og kanopadlere i generasjoner.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
152360@unknown@formal@none@1@S@Selv i våre dager med T-merkede ruter og komfortable - hytter står det fremdeles en eim av villmark av navnet.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
152370@unknown@formal@none@1@S@Det lukter bålrøyk og tyri av Femundsmarka, og det går ennå an å møte de store rovdyrene inne mellom de seigvokste, krokete furutrærne.@@@@1@23@@oe@20-11-2007
152380@unknown@formal@none@1@S@Men stort sett viser villmarka seg fra sin vennlige side.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
152390@unknown@formal@none@1@S@Marenvollen, Langen, Ljøsnåvollen, Røvollen og Svukuriset.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
152420@unknown@formal@none@1@S@For deg som vil ha litt avveksling fra fotturen kløver ennå Femund II trofast vannspeilet mellom Synnervika i nord og Elgå i sør.@@@@1@23@@oe@20-11-2007
152430@unknown@formal@none@1@S@Ja, også Femundsenden får jevnlig besøk av innlandshavets hvite svane i høysesongen.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
152440@unknown@formal@none@1@S@Med båten kan du hoppe over de lengste strekkene, eller velge deg et annet startpunkt for turen inn i villmarka.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
152450@unknown@formal@none@1@S@Kommer du ned Røavassdraget med kano, kan du hive kanoen om bord i båten for å slippe de lange og utsatte etappene på Femunden.@@@@1@24@@oe@20-11-2007
152460@unknown@formal@none@1@S@Er du på sykkeltur, kan du laste tohjulingen på dekket etter å ha syklet inn til Svukuriset.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
152480@unknown@formal@none@1@S@Femundsmarkas karakteristiske høylandsfuruskog gir et lett og åpent turterreng@@@@1@9@@oe@20-11-2007
152520@unknown@formal@none@1@S@Elgå til Svukuriset og Revlingen til Svukuriset, Røros-Marenvollen og Langen-Ljøsnåvollen.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
152540@unknown@formal@none@1@S@Gode startsteder:@@@@1@2@@oe@20-11-2007
152560@unknown@formal@none@1@S@Elgå, Grövelsjön, Jonasvollen/Revlingen Langen, Valldalen, Synnervika, Røros og Tynset.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
152580@unknown@formal@none@1@S@Kart:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
152610@unknown@formal@none@1@S@Og Lantmäteriet fjällkartan W 1 Grödsjön-Lofsdalen, 28 Helags-Funäsdale-Rogen, W 51 Grövelsjön og 259 Rogen.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
152630@unknown@formal@none@1@S@Last ned turguide for Femundsmarka@@@@1@5@@oe@20-11-2007
152650@unknown@formal@none@1@S@Oslomarka@@@@1@1@@oe@20-11-2007
152670@unknown@formal@none@1@S@Knapt noen annen hovedstad kan tilby så flotte store skogsområder rett utenfor stuedøra som Oslo.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
152680@unknown@formal@none@1@S@Byen er omkranset av skogkledde åser fra Skaugumsåsen og Kolsås i vest til Voksenåsen og Vetta-kollen i nord og Ekeberg og Haukåsen i øst.@@@@1@24@@oe@20-11-2007
152690@unknown@formal@none@1@S@Nesten en million mennesker har Oslomarka som hjemmeområde.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
152710@unknown@formal@none@1@S@Området består av 8 marker i tillegg til Hadelandsåsen: Vestmarka, Bærumsmarka, Krokskogen, Nordmarka, Romeriksåsene, Lillomarka, Østmarka og Sørmarka.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
152720@unknown@formal@none@1@S@I nord glir Romeriksåsene over i Hadelandsåsen med skoger som fortsetter videre nordover helt til Gausdal Vestfjell.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
152730@unknown@formal@none@1@S@Alle markene er skogsområder med mange vann og mye produktiv skog.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
152740@unknown@formal@none@1@S@Her er nesten ikke dyrket mark og det er langt mellom bofaste plasser, men det er ganske mange serveringssteder i områdene nærmest byen og tettbebyggelsen.@@@@1@25@@oe@20-11-2007
152750@unknown@formal@none@1@S@Turmulighetene er store.@@@@1@3@@oe@20-11-2007
152760@unknown@formal@none@1@S@Det er mange merkete stier og veiene er stort sett stengt for biltrafikk.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
152770@unknown@formal@none@1@S@Derfor er det gode sykkelturmuligheter i tillegg til fotturmulighetene og mange av vannene er velegnet for kanopadling.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
152790@unknown@formal@none@1@S@Mest populære ruter:@@@@1@3@@oe@20-11-2007
152810@unknown@formal@none@1@S@Bærumsmarka:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
152820@unknown@formal@none@1@S@Fra Skytterkollen til Brunkollen, fra Hauger til Kolsås og fra Fossum til Østernvann.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
152840@unknown@formal@none@1@S@Hadelandsåsen:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
152850@unknown@formal@none@1@S@Fra nordre Ålsbygda over Hvalebykampen og fra Lygna til Lushaugen.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
152870@unknown@formal@none@1@S@Krokskogen:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
152880@unknown@formal@none@1@S@Fra Tverrsjøstallen til Svarttjernshøgda og fra Skansebakken til Smedmyrkoia og - Oppkuven.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
152910@unknown@formal@none@1@S@Fra Solemskogen, Årvoll eller Ammerud til Lilloseter og fra Movann til Sinober og - Lilloseter.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
152930@unknown@formal@none@1@S@Nordmarka:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
152940@unknown@formal@none@1@S@Fra Frognerseteren til Tryvannstua, Skjennungstua og Ullevålseter, fra Sørkedalen til Kobberhaughytta, fra Sognsvann til Ullevålseter, fra Skar til Øyungen, fra Tverrsjøen til Svarttjernshøgda.@@@@1@23@@oe@20-11-2007
152960@unknown@formal@none@1@S@Romeriksåsene:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
152970@unknown@formal@none@1@S@Fra Bruvoll til Snellingen, Grua til Nysetergruvene og fra Lysdammen til Busterudvangen.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
152990@unknown@formal@none@1@S@Sørmarka:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
153020@unknown@formal@none@1@S@Vestmarka:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
153030@unknown@formal@none@1@S@Fra Sem til Skaugumsåsen, fra Solli til Hovdehytta og fra Dikemark til Kjekstad.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
153050@unknown@formal@none@1@S@Østmarka:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
153060@unknown@formal@none@1@S@Fra Ellingsrud til Mariholtet, Nøklevann rundt, fra Skullerudstua til Østmarkskapellet, fra Sandbakken til Skjelbreia og Vangen, fra Trosterud - Lutdalen til Østmarkssetra, Østmarkssetra til Hauktjern.@@@@1@25@@oe@20-11-2007
153080@unknown@formal@none@1@S@Gode startsteder:@@@@1@2@@oe@20-11-2007
153110@unknown@formal@none@1@S@Burud, Hauger, Øverland gård, Skytterkollen, Fossum, Årnes og Skansebakken.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
153130@unknown@formal@none@1@S@Hadelandsåsen:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
153140@unknown@formal@none@1@S@Bleiken, Lygna, nordre Ålsbygda, Sagvollstallen og Ask.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
153160@unknown@formal@none@1@S@Krokskogen:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
153170@unknown@formal@none@1@S@Skansebakken, By, Rykkin, Sollihøgda, Sundvollen/Kleivstua Damtjern og Ringkollen.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
153190@unknown@formal@none@1@S@Lillomarka:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
153220@unknown@formal@none@1@S@Nordmarka:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
153230@unknown@formal@none@1@S@Skar, Sognsvann, Frogner-seteren, Sørkedalen skole, Tverrsjøstallen, Nittedal og Movann.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
153250@unknown@formal@none@1@S@Romeriksåsene:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
153260@unknown@formal@none@1@S@Bruvoll, Grua, Harestua, Hakadal, Strøm, Nittedal kirke, Ask og Grøsåkervangen.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
153280@unknown@formal@none@1@S@Sørmarka:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
153290@unknown@formal@none@1@S@Tomter og Ytre Enebakk, Granerud, Smerta, P-plass øst for Gårdmannsbråten.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
153310@unknown@formal@none@1@S@Vestmarka:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
153320@unknown@formal@none@1@S@Semsvann, Solli, Sollihøgda, Kattås/Vestmarksetra Tranby og Asdøl.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
153340@unknown@formal@none@1@S@Østmarka:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
153350@unknown@formal@none@1@S@Fjell/Bysetermåsan Sværsvann/Sandbakken Skullerudstua, Skraperudtjern/Rustadsaga Bøler/Ulsrud Haugerud, Trosterud/Lutvann Ellingsrud/Nuggerud Losby og Kurland/Blystadlia.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
153370@unknown@formal@none@1@S@Kart@@@@1@1@@oe@20-11-2007
153390@unknown@formal@none@1@S@I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000, fins turkartene Kikut og Østmarka i 1:25 000, Oslo Vestmark sommer/vinter Oslo Østmark sommer/vinter og Oslo Nordmark sommer (også egen vinterutgave), alle i 1:50 000.@@@@1@32@@oe@20-11-2007
153420@unknown@formal@none@1@S@DNT Oslo og Omegn har også et unikt overnattingstilbud i Oslomaka.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
153430@unknown@formal@none@1@S@vi har en betjent og 13 ubetjente hytter.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
153440@unknown@formal@none@1@S@Mustadkroken leies kun ut til grupper.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
153450@unknown@formal@none@1@S@På de ubetjente hyttene må du selv ta med mat, sovepose og nøkkel.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
153460@unknown@formal@none@1@S@Både medlemmer og ikke-medlemmer kan overnatte på hyttene, men du må være medlem for å deponere på nøkkel.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
153470@unknown@formal@none@1@S@Blefjell og Vegglifjell@@@@1@3@@oe@20-11-2007
153490@unknown@formal@none@1@S@Blefjellryggen hvelver seg mellom Numedalen og Tinn og strekker seg nesten fra Kongsberg til Hardangervidda.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
153510@unknown@formal@none@1@S@Det gjør at Blefjell skifter navn til Vegglifjell, men det er samme fjellryggen vi snakker om hele veien til Imingfjell og Hardangervidda.@@@@1@22@@oe@20-11-2007
153520@unknown@formal@none@1@S@Det krysser en vei mellom Veggli og Austbygdi ved Tinnsjå, den blir ikke brøytet om vinteren.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
153540@unknown@formal@none@1@S@Den beste utsikten over området får du hvis du tar turen oppom Bletoppen.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
153550@unknown@formal@none@1@S@Den ligger like nord for den ubetjente hytta Sigridsbu, og dens 1342 meter gir flott oversikt over hele området.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
153560@unknown@formal@none@1@S@Herfra kan du se at Turistforeningens rute nordover stort sett følger fylkesgrensen mellom Telemark og Buskerud.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
153570@unknown@formal@none@1@S@Er du heldig kan du kanskje se noen dyr fra reinsdyrstammen som holder til her oppe mesteparten av året.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
153580@unknown@formal@none@1@S@På veien til fjells vil du oppleve en av Blefjells - spesialiteter, nemlig at det er barskogen som danner grensen mot snaufjellet, ikke bjørka som er det vanlige her i landet.@@@@1@31@@oe@20-11-2007
153590@unknown@formal@none@1@S@Sør for Blefjell fortsetter turistforeningenes nett av hytter og ruter over Skrim og mot Vestfold.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
153610@unknown@formal@none@1@S@Mest populære ruter:@@@@1@3@@oe@20-11-2007
153630@unknown@formal@none@1@S@Fra Nordstul til Sigridsbu og videre langs Blefjellryggen til Eriksbu.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
153650@unknown@formal@none@1@S@Gode startsteder:@@@@1@2@@oe@20-11-2007
153670@unknown@formal@none@1@S@Nordstul, Veggli og Imingfjell.@@@@1@4@@oe@20-11-2007
153690@unknown@formal@none@1@S@Kart:@@@@1@1@@oe@20-11-2007
153710@unknown@formal@none@1@S@I tillegg til kartserien i målestokk 1:50 000, fins turkartene Flesberg- Notodden-Kongsberg i målestokk 1:60 000, og Blefjell i 1:30 000, der særlig det siste er godt oppdatert.@@@@1@28@@oe@20-11-2007
153730@unknown@formal@none@1@S@Dovrefjell@@@@1@1@@oe@20-11-2007
153750@unknown@formal@none@1@S@Snøhetta er Dovrefjells merkestein.@@@@1@4@@oe@20-11-2007
153760@unknown@formal@none@1@S@I tidligere tider ble den regnet for å være Norges høyeste fjelltopp.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
153770@unknown@formal@none@1@S@I dag vet vi bedre, men det er lett å være enig i at Snøhettamassivet er imponerende der det rager høyt og fritt over fjellviddene på Dovre.@@@@1@27@@oe@20-11-2007
153780@unknown@formal@none@1@S@Mye av dens unike posisjon i nordmenns bevissthet skyldes nok at de største dalene i Norge har sitt utspring her oppe og at Snøhetta ligger ved den historiske hovedferdselsåren mellom det «nordenfjeldske og det sønnenfjeldske» Norge.@@@@1@36@@oe@20-11-2007
153790@unknown@formal@none@1@S@Gudbrandsdalen, Romsdalen, Drivdalen og Folldalen/Østerdalen starter fra Dovre.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
153810@unknown@formal@none@1@S@Plantelivet på Dovrefjell er svært rikt, og mange dyr, særlig fugler, vet å verdsette Dovrefjells frodighet.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
153820@unknown@formal@none@1@S@Spesielt Fokstumyrene er attraktive for mange fuglearter.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
153830@unknown@formal@none@1@S@Det mest særpregede dyret i Dovrefjells fauna er moskusoksen.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
153840@unknown@formal@none@1@S@Dette urtidsdyret er riktignok innført til området, men ser ut til å trives godt.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
153850@unknown@formal@none@1@S@Men vokt deg, kom det ikke for nær, den klumpete fremtoningen er en rask sprinter.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
153860@unknown@formal@none@1@S@Husk at vi har nok nærbilder av moskusen på Dovre.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
153880@unknown@formal@none@1@S@Vest for Snøhetta forandrer fjellformasjonene karakter, fjellene mellom Sunndalen og Romsdalen er atskillig villere enn de lenger øst.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
153920@unknown@formal@none@1@S@Fra Kongsvold til Reinheim og Åmotsdalshytta.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
153930@unknown@formal@none@1@S@Turen fra Snøheimveien eller Reinheim opp på Snøhetta.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
153940@unknown@formal@none@1@S@Rutene mellom Åmotdalshytta, Grøvudalshytta, Gammelsetra og Vangshaugen.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
153960@unknown@formal@none@1@S@Gode startsteder:@@@@1@2@@oe@20-11-2007
153980@unknown@formal@none@1@S@Kongsvoll, Snøheimveien, Lønset v/Blokhus og Vangshaugen.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
154020@unknown@formal@none@1@S@I tillegg til hovedkartserien Norge 1:50 000, fins turkartet Dovrefjell i 1:100 000, godt oppdatert.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
154040@unknown@formal@none@1@S@Hyttene på Dovre drives av DNT Oslo og omegn, Kristiansund og Nordmøre Turistforening og Trondhjems Turistforening.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
154060@unknown@formal@none@1@S@Stiftelsen iNasjonalparker@@@@1@2@@oe@20-11-2007