[130020] |På Mogen Turisthytte får du servert røye som har svømt rett utafor hyttedøra. [130030] |Eller fenalår og flatbrød fra distriktet. [130040] |Her kan du få en god smak av området - gjennom naturopplevelser og gastronomiske matopplevelser. [130050] |
[130060] |Steinovnsbrød fra Mogen [130070] |
[130080] |- Vi ønsker å bruke mest mulig lokale råvarer, og servere mat basert på lokale mattradisjoner, sier bestyrer Petter Martinsen. [130090] |I sommer har vi to dyktige kokker på hytta, en fra lokalmiljøet og en fra Oslo, og de gjør alt de kan for å gi gjestene smakfulle matopplevelser. [130110] |
[130120] |Martinsen starta som bestyrer på Mogen turisthytte sammen med samboer Kjersti Wøllo i påska i år. [130130] |Mogen ligger ved Møsvatn i fagre Telemark, ved foten av Hardangervidda, og er en av hyttene som er med i DNTs "Lokalmat" - prosjekt. [130140] |Prosjektet er et samarbeid mellom DNT, Innovasjon Norge og Landbruks- og matdepartementet, og målet er å fremme lokal mat og matkultur på de betjente DNT-hyttene. [130150] |Dette innebærer at det brukes mest mulig lokale råvarer, lokale leverandører, samt lokale mattradisjoner. [130160] |
[130170] |Røyekaker fra Mogen [130180] |
[130190] |- Vår spesialitet på Mogen er røyekaker og sprøstekt røye fra Møsvatn, og dette blir godt tatt imot av gjestene våre. [130210] |All mat lages fra bånn av, og du finner ikke en eneste Toro-pose hos oss, nei! [130220] |Vi har rabarbra rett utafor hytta, og når bærsesongen starter, kommer vi til å plukke blåbær, tytebær og molte. [130230] |Dette serveres i form av deilige desserter eller som hjemmelaget syltetøy på hjemmebakt brød. [130240] |
[130250] |Hvis du har tenkt deg en tur til Mogen i sommer, vil du garantert få servert hjemmebakst til frokost. [130260] |Er du riktig heldig, får du en smak av Mogens nybakte steinovnsbrød! [130270] |
[130280] |- Ja, denne uka tar vi i bruk en vedfyrt steinovn til brødbaksten. [130290] |Dette er en tradisjonell måte å bake brød på, og gir vanvittig gode brød, med sprø skorpe! [130310] |
[130320] |Et prosjekt med potensiale [130330] |
[130340] |- "Lokalmat" - prosjektet synes vi er en kjempefin tanke, og vi gjør vårt beste for å få til det som er mulig. [130350] |Vi er allerede godt i gang, men ser også at dette er et langsiktig prosjekt. [130360] |Her er det et stort potensiale for mange gode matopplevelser! [130370] |
[130380] |Velkommen til en smak av Mogen i sommer! [130390] |
;;; article.php?ar_id=2690 [130410] |Topper i Rondane over 2000 meter [130420] |
[130430] |Rondane er det fjellområdet utenfor Jotunheimen som har flest 2000-metertopper. [130440] |Disse er målet for noen av Norges flotteste turer. [130450] |Det er merking helt opp til noen av de høyeste toppene. [130460] |Både Høgronden, Storronden, Veslesmeden, Vinjeronden og Rondeslottet kan nås med T-merket løype. [130470] |Det er ikke mange steder i Norge du kan følge Turistforeningens varder høyere enn det! [130480] |
[130490] |Stortopper i Rondane: [130510] |Storronden, 2138 moh [130520] |
[130530] |Vinjeronden [130540] |
[130550] |Rondslottet, 2178 moh [130560] |
[130570] |Smiubelgen [130580] |
[130590] |Veslesmeden, 2015 moh [130610] |Storsmeden [130620] |
[130630] |Steet [130640] |
[130650] |Trolltinden [130660] |
[130670] |Høgronden, 2114 moh [130680] |
[130690] |Midtronden [130710] |Digerronden ;;; article.php?ar_id=2691 [130720] |Rondane nasjonalpark [130730] |
[130740] |Rondane ble ved kgl resolusjon i 1962«Naturfreda område, Rondane » - og dermed Norges første nasjonalpark. [130750] |
[130760] |Nasjonalparken er på 580 kvadratkilometer, men skal etter planen utvides med 220 til. [130770] |Ved å verne om et sårbart naturmiljø, ønsket man å sikre mulighetene for friluftsliv for framtidige generasjoner. [130780] |Dette stiller også krav til at brukerne av nasjonalparken viser varsomhet. [130790] |DNT ønsker i sin tilrettelegging for fjellvandring i Rondane å legge vekt på å formidle gode holdninger til fotturistene slik at de i minst mulig grad skal forstyrre dyreliv, flora og fauna. [130810] |DNT har valgt å legge restriksjoner for egen virksomhet, særlig av hensyn til villreinen. [130820] |Sammen med nasjonalparkmyndighetene har vi kommet fram til noen enkle råd som kan gi bedre livsvilkår for planter og dyr. [130830] |
[130840] |Turregler for Rondane [130850] |
[130860] |La villreinen være i fred. [130870] |Dyrene trenger ro til beiting. [130880] |Vis hensyn og følg ikke etter villreinen. [130890] |DNT stenger alle hyttene i Rondane i perioden 1. mai til 10. juni for å gi villreinen fred når den kalver. [130910] |Følg de rød T-ene. [130920] |Dersom ferdselen ledes til faste ruter kan villreinen lettere venne seg til den. [130930] |
[130940] |Hold hunden i bånd. [130950] |I Rondane er det dyr og fugler som er truede og sjeldne i Norge. [130960] |En god friluftsskikk er derfor å respektere båndtvangen. [130970] |
[130980] |Bruk teltplassene ved hyttene. [130990] |Ved å bruke teltplassene rundt hyttene bidrar du til at reinen får mer ro. ;;; article.php?ar_id=3036&fo_id=773 [131010] |
[131020] |En rundtur i Barnas Naturverden [131030] |
[131040] |"Nordafor Dovrefjell og Østenfor mektige Trollheimen" - i Jutulriket, ligger Barnas Naturverden - et spennende fjellområde hvor rutene mellom turisthyttene er tilpasset barneføttene. [131050] |Du finner denne nesten bortgjemte naturskatten i Rennebu kommune, 85 km sør for Trondheim. [131060] |
[131070] |Bruker du privat bil kan du parkere ved Heverfallsetra. [131080] |I setersesongen er det all grunn til å sette av noe tid ved setra. [131090] |Her er det seterdrift med vaskeekte budeie som serverer vafler og rømme av ypperste kvalitet. [131110] |
[131120] |Det tar ikke lange stunden før stien leder deg over den frodige seterdalen og snaufjellet åpner seg i all sin prakt. [131130] |Etter 2 km langs delvis hellelagt sti dukker det første av i alt tre selehus frem. [131140] |Her ved Hevertjønna får dere det første møtet om en svunnen tid. [131150] |
[131160] |Turisthytta er et Selehus eller en rekonstruksjon av tømmerhusene pilegrimene overnattet i på vei til Nidaros. [131170] |Denne og de to andre turisthyttene er like og er bygget med ljorehull i taket og benker rundt et åpent ildsted. [131180] |En atmosfære som absolutt kommer til å gjøre inntrykk på et åpent barnesinn. [131190] |
[131210] |
[131220] |Neste dag går turen nordover på østsiden av Ramshøpiken og på vestsiden av elva til du kommer midtveis ut på myra. [131230] |Her tar du av NØ til Damtjørna, 4,5 km. [131240] |
[131250] |På tur til det siste "selehuset" følges merkaløypa tilbake til stidelet på myra hvor man tar av østover og videre nordover mot Ramssjøen. [131260] |Ta av vestlig retning ved stidelet like før du kommer vannet. [131270] |Hytta ligger vest for Ramssjøen. [131280] |Turens siste etappe går gjennom skardet mellom Nørdsfjellet og Midtfjellet til Holmtjønna hvor man tar av østover mot Heverfalltjønna og ned til Heverfallsætra, 9 km. [131290] |
[131310] |Rutene blir koblet mot foreningens rutenett mot Trollheimen. [131320] |Dette kommer til å utgjøre en sentral del av de barnevennlige turmulighetene i Midt-Norge. [131330] |
[131340] |Her finner du 3 sælehus som gir ly for natta og åpner også for innlevelse i en spennende del av norsk historie. [131350] |Sælehusene er rekonstruksjoner av tømmerhus fra tidlig middelalder. [131360] |Pilegrimene overnattet ofte i slike hus på sin vei til Nidaros. [131370] |De ligger ved Damtjønna, Hevertjønna og Ramsjøen. [131380] |Dagsetappene mellom hyttene er tilpasset barneføttene og er 4-8 km. [131390] |
[131410] |Det er kokekar og mulighet for å fyre på vedovn i sælehusene. [131420] |Sælehusene har ikke proviantlager og står ulåst. [131430] |
[131440] |Området har et mangfoldig planteliv og er attraktivt for bærplukkere på høsten. [131450] |Fugle- og dyrelivet er variert med gaupe, hjort, rovfugler mm i området. [131460] |Fiskemulighetene er mange og gode. [131470] |Det er mulig å kjøpe fiskekort på hyttene. [131480] |Fjellområdet brukes i dag aktivt til skogsdrift og til beite for sau, storfe og rein. [131490] |I Barnas Naturverden kan familien ferdes sammen i et naturområde som er opplevelsesrikt for både barn og voksne. [131510] |Turkartet Barnas Naturverden 1:50 000 Kart fås kjøpt på turistkontoret på Berkåk og hos Trondhjems Turistforening. ;;; article.php?ar_id=6114 [131520] |Hva slags kart trenger du på tur? [131530] |
[131540] |Oversiktskartene i Turplanleggeren og Til fots i Norge er laget for planlegging. [131550] |Når du skal ut på tur må du ha kart som viser terrenget tydelig med mange detaljer. [131560] |Da trenger du topografiske kart i målestokk 1:100.000 eller 1:50.000. [131570] |Turkartene er ofte de beste å gå etter. [131580] |
[131590] |Topografiske kart fins for hele landet. [131610] |Hovedkartserien Norge 1:50 000, dekker hele landet, men for mange områder fins det også turkart i forskjellige målestokker. [131620] |
[131630] |Jo større målestokk kartet har desto flere detaljer viser det, men det dekker også et mindre område enn et kart i liten målestokk. [131640] |Til sommerturer etter merkete ruter er 1:100 000-kart godt nok i de fleste typer terreng. [131650] |Kart i denne målestokken gir god oversikt over området og er ideelle når man studerer utsikten fra en topp. [131660] |
[131670] |I bratt og kronglete terreng, på bre og langs ruter som er lite brukt eller der det ikke er sti eller tråkk, er det nødvendig med 1:50 000-kart. [131680] |Kart i enda større målestokk, som 1:25.000, er fine der det er svært mange stier og for den som ikke følger sti eller tråkk. [131690] |Slike kart fins bare over noen ytterst få områder. [131710] |De mangler det meste av navn og annen informasjon og dekker svært små områder. [131720] |Kart i målestokk 1:150 000 eller mindre er bare egnet til planlegging. [131730] |De viser for få detaljer til å være brukbare på tur. [131740] |
[131750] |Best å gå etter turkart [131760] |
[131770] |Som regel er turkartene best å gå etter. [131780] |Påtrykket av merkete stier og hytter er tydeligere og informasjonen er oftest oppdatert nylig. [131790] |Mange av turkartene har også inntegnet skiløyper for vinterbruk og nyttig tilleggsinformasjon på baksiden. [131810] |
[131820] |Ikke alle turkart er av like god kvalitet. [131830] |Best er kartene fra Cappelen og Ugland It. [131840] |Andre produsenter har mer variabel kvalitet. [131850] |Der det kommer nye utgaver av kartene, vil de oftest være godt oppdaterte. [131860] |Turkart revideres gjerne med 5-6 års mellomrom. [131870] |
[131880] |Lokalt utgitte turkart kan være vanskelige å få fatt i, men den lokale turistforening kan som regel hjelpe deg og har nyeste utgave inne. [131890] |DNT Oslo og Omegn har de alle fleste kart over hele landet på lager. [131910] |
[131920] |Hovedkartserien Norge 1:50 000 [131930] |
[131940] |Alternativet til turkart er kartene i hovedkartserien Norge 1:50 000 fra Statens kartverk. [131950] |Langs grensa dekker de også nabolandene så langt kartbladet rekker. [131960] |Disse kartene er like godt oppdaterte som turkartene hvis de er like nye, men de har aldri inntegnet skiløyper eller sommerbruer. [131970] |Hvert år kommer det 60 nymålte kart i hovedkartserien. [131980] |Det kan derfor ta over tjue år før det enkelte kart nymåles. [131990] |
[132010] |
[132020] |DNTs utsalgssteder har landsdekkende utvalg av kart og et bredt utvalg av bøker til informasjon og inspirasjon. [132030] |Som medlem i DNT får du kart og andre produkter til medlemspris i utsalgsstedene, samt 10% rabatt på papirbaserte kartprodukter fra kartbutikken.no. [132040] |
[132050] |Kjøp kart til medlemspris [132060] |
[132070] |HUSK: [132080] |Bruk alltid nyeste utgave av kartene. [132090] |Da får du med deg endringene i stinettet, hytter og veier. [132110] |Selv om de betjente hyttene selger kart, kan de være utsolgt for det du trenger. ;;; article.php?ar_id=6118 [132120] |Følg merkede stier og ruter [132130] |
[132140] |De aller fleste sommerrutene som er beskrevet i Turplanleggeren og i Til fots, er merket. [132150] |Nesten alle er merket av turistforeningene. [132160] |Slik kjenner du igjen de merkede rutene. [132170] |
[132180] |I fjellet er DNT-rutene merket med varder, systematisk oppstablete steiner. [132190] |Mange av vardene er forsynt med en mindre rød T som en signatur, men det er selve varden som skal lede deg på rett vei og ikke T-ene. [132210] |
[132220] |Noen steder er det store malte T-er som en erstatning for varder, for eksempel der det ikke fins stein til vardebygging og der snøsig og skred om vinteren kan rive med seg vardene. [132230] |Slike steder vil en også kunne finne permanente staker, ofte med rød ring rundt eller rød topp. [132240] |Staker kan du også finne over myrpartier. [132250] |Også i fjellskogen brukes det varder, men her er det mer vanlig med røde ringer eller røde T-er malt på trær. [132260] |
[132270] |På enkelte ruter har man brukt røde streker eller flekker i stedet for T-er. [132280] |Enkelte steder der det er permanentstakete skiløyper, kan sommerruta følge samme trasé. [132290] |Rutene som er merket med rødt blir av og til kalt T-merkete stier, T-stier, DNT-stier eller DNT-ruter. [132310] |Gamle stier og dyretråkk kan være tydeligere enn den beskrevne ruta. [132320] |Derfor er det viktig å følge med på merkingen for å vite at man er på rett vei. [132330] |
[132340] |Som oftest er det merket så tett at man kan se fra merke til merke, men der stien er tydelig kan avstanden mellom merkene være atskillig større. [132350] |
[132360] |Blåmerking [132370] |
[132380] |I sammenhengende skogsområder som Oslomarka og Finnskogen, er sommerstiene vanligvis merket med blått. [132390] |Oftest med blå ringer rundt enkelte trær, men det forekommer også blå streker og det kan være malt på stein. [132410] |I områder der det er en blanding av merkemetoder, vil avvikene være nevnt i hver enkelt rutebeskrivelse. [132420] |
[132430] |Områdene der sommerrutene er blåmerket, er skiløypene gjerne rødmerkete. [132440] |Men skiløypene er aldri merket med røde T-er, de går ofte rett over myrer og vann og er sjelden gode traséer for den som ferdes til fots. [132450] |
[132460] |Ulik kvalitet [132470] |
[132480] |Merkingen er ikke like god overalt. [132490] |Det kan være lenge siden ruta er merket og ikke all merking er like tett eller nøyaktig. [132510] |
[132520] |Uansett merking vil man ha behov for kart og kompass, både der man er kjent og der man aldri tidligere har gått. [132530] |Spesielt i dårlig sikt er det viktig å kunne orientere for å klare å finne fram etter rutene. [132540] |
[132550] |Snø og breer [132560] |
[132570] |Der snøen ligger lenge utover sommeren kan den skjule vardene. [132580] |Store snøfonner som ligger hele sommeren kan gjøre det umulig å merke så tett at det er enkelt å se fra varde til varde. [132590] |I dårlig sikt og tåke kan det uansett være umulig. [132610] |Der hvor det er stor nok trafikk blir det etter hvert tydelige tråkk over snøfonnene. [132620] |Da er det lett å finne fram om det ikke kommer nysnø. [132630] |Der trafikken er liten blir det ingen spor man kan følge. [132640] |Tråkket kan gå rett over snøbruer som skjuler dype sprekker, der kan man falle gjennom selv om brua har båret andre like før. [132650] |
[132660] |Over breer kan det også bli tydelig tråkk, men det må man ikke følge uten tau, utstyr og brekunnskap. [132670] |
[132680] |Bruer [132690] |
[132710] |De er enten permanente helårsbruer eller sommerbruer. [132720] |Der vi ikke vet hvilken type bru det er, står det bare bru. [132730] |Sommerbruene demonteres om høsten og settes først opp igjen når snøen har smeltet utpå sommeren året etter. [132740] |Vanligvis skjer dette når de betjente hyttene i området åpner. [132750] |Snø som skjuler brufestene kan forsinke utleggingen enkelte år. [132760] |Sommerbruene tas gjerne ned når de betjente hyttene stenger på høsten. [132770] |De må ikke monteres opp igjen. [132780] |
[132790] |Når bruene ikke er på plass kan det bety at det blir umulig å følge rutene i området fordi elvene ikke lar seg passere. [132810] |Brutegnet på hovedkartserien Norge 1:50 000 betyr helårsbru. [132820] |Her er ikke sommerbruene inntegnet. [132830] |Også på disse kartene kan det være bruer som mangler og inntegnete bruer som er forsvunnet. [132840] |DNTs medlemsforeninger med hytter i området kan ofte svare på hvilke bruer som tas inn om høsten. [132850] |Statusen for bruene kan endre seg over tid. ;;; article.php?ar_id=6858 [132860] |Kvisteløypene viser vei i vinterfjellet [132870] |
[132880] |På vinteren blir de mest brukte rutene i fjellet merket med kvist. [132890] |De fleste blir merket til påsken, men noen ruter er kvistet i et lengre tidsrom. [132910] |
[132920] |De merkede vinterrutene (kvisteløypene) følger skredsikre traseer, og er oftest det beste veivalget hele vinteren, men vær oppmerksom på at det kan forekomme snøforhold som gjør dem utrygge når de ikke er merket. [132930] |Husk at du uansett må ta hensyn til skredfaren når du er ute på tur, selv om du følger kvisteløypene. [132940] |
[132950] |Totalt blir det kvistet omtrent 6.500 km løyper over hele landet hver vinter. [132960] |Avvik fra oppgitte datoer for merking kan forekomme på grunn av vær- og føreforhold som gjør det umulig å få satt ut kvisten i tide. [132970] |Vær oppmerksom på at ruter som er kvistet ett år ikke nødvendigvis blir kvistet det neste, noen kvisteruter blir kanskje nedlagt, og nye ruter kan bli kvistet. [132980] |Det samme gjelder tidspunktet for kvistingen og varigheten av vedlikeholdet. [132990] |
[133010] |Større endringer av rutene vil alltid bli endret i rutebeskrivelsene som du finner på turistforeningen.no. [133020] |Det lønner seg derfor å sjekke rutebeskrivelsene når du planlegger turen din. [133030] |Her finner du også tidsrom for merking av ruta. [133040] |
[133050] |Finn rutebeskrivelser [133060] |
[133070] |Planlegger du skiturer i fjellet bør du også først studere årets gjeldende kvistekart. [133080] |Dette viser et samlet bilde av hvilke ruter som er kvistet og i hvilket tidsrom. [133090] |Kartet finner du på turistforeningen.no og i første utgave av Fjell og Vidde hvert år. [133110] |Slik kjenner du igjen kvistingen [133120] |
[133130] |De fleste vinterrutene blir merket med bjørkekvist, men enkelte steder kan det også være merket med bambusstikker eller plaststaver. [133140] |Noen steder er det også permanent merking, som i Sylan. [133150] |Kvistene plasseres i mest mulig rette linjer med slik avstand at du skal kunne se neste kvist selv i tett snøvær. [133160] |I skjermede og oversiktlige daler kan det være 50 meter mellom kvistene. [133170] |I svinger og på værharde steder står de ofte med 10-20 meters mellomrom. [133180] |
[133190] |Høyden på kvisten varierer også etter snømengden som er vanlig i området. [133210] |
[133220] |Følg alltid med på kartet [133230] |
[133240] |Selv om de merkede vinterrutene ofte er et trygt veivalg i vinterfjellet kan du ikke alltid stole på merkingen. [133250] |Kvist kan være føyket ned, og det er enkelte steder et problem at rein beiter på kvisten og river den over ende. [133260] |Følg derfor alltid med på kartet når du går, slik at du til enhver tid vet hvor du er. [133270] |
[133280] |Selv om du går etter en merket vinterrute, er det anbefalt å gå flere i følget. [133290] |Er sikten dårlig, har dere da muligheten til å la en mann stå igjen ved siste kvist mens de andre leter etter neste. [133310] |I dårlig sikt kan det derfor være nødvendig å ta av seg skiene og følge kvistingen til fots slik at du ikke taper den av syne når du svinger ut av løypa. ;;; article.php?ar_id=9667 [133320] |Prisliste for overnatting og mat på hytter 2007 [133330] |
[133340] |Prislisten og betingelsene gjelder for DNT Oslo og Omegns hytter. [133350] |Vær oppmerksom på at enkelte DNT-hytter andre steder i landet kan ha andre priser. [133360] |
[133370] |Betjente hytter - Overnatting per person [133380] #|Voksen [133390] #|Ungdom (f. 1981-1994) [133410] #|Barn (f. 2004 eller senere) [133420] |
[134050] |* Ungdomsrabatt: [134060] |1/2 pris på overnatting på sovesal på betjente hytter (1/2 pris på 4-6 sengsrom der det ikke er sovesal) [134070] |
[134080] |Betjente hytter - Matpriser [134090] #|Voksen [134110] #|Barn (f. 1995-2003) [134120] #|Barn (f. 2004 eller senere) [134130] |
[134850] |Betjente hytter - Fast opphold [134860] |(kun for medlemmer) [134870] |
[134880] |Pensjonspris: [134890] |Pris pr person pr døgn ved minst tre netters opphold på samme hytte. [134910] |* Faste gjester får utlevert sengetøy ved innsjekking. [134920] |
[134930] |LAVSESONG [134940] |Vinter: [134950] |17.2.-29.3. og 10.4-18.5. [134960] |Sommer: [134970] |fram t.o.m. 6.7. [134980] |
[134990] |HØYSESONG *** Sommer: [135010] |
[135020] |PÅSKE** [135030] |30.3-9.4. [135040] #|Voksen [135050] #|Barn (f. 1995 eller senere) [135060] #|Voksen [135070] #|Barn (f. 1995 eller senere) [135080] #|Voksen [135090] #|Barn (f. 1995 eller senere) [135110] #|Pensjonspris 1-3 sengsrom [135120] #|535,- [135130] #|265,- [135140] #|555,- [135150] #|275,- [135160] #|605,- [135170] #|300,- [135180] |
[135290] |* Plass kan reserveres for opphold på to døgn, men da til ordinære priser. [135310] |**Alternative perioder for påskeopphold lørdag/søndag-onsdag og onsdag-mandag [135320] |
[135330] |***Glitterheim har høysesong om vinteren. [135340] |Finsehytta har lavsesong før påske og høysesong etter påske. [135350] |
[135360] |Selvbetjente og ubetjente hytter i fjellet [135370] #|Voksen [135380] #|Barn (f. 1995-2003) [135390] #|Barn (f. 2004 eller senere) [135410] #|Medlem [135420] #|Ikke medlem [135430] #|Medlem [135440] #|Ikke medlem [135450] #|Medlem/ikke medlem [135460] |
[135630] |Ubetjente hytter i Oslomarka [135640] |
[135650] #|Voksen [135660] #|Ungdom (f. 1981-1994) [135670] #|Barn (f. 1995-2003) [135680] #|Barn (f. 2004 eller senere) [135690] |
[136050] |* Prøveprosjekt 2004-2006. [136060] |Alle MÅ registreres i bookingsystemet på www.dntoslo.no/marka. [136070] |
[136080] |** Betaling for dagsbesøk skal skje når gjesten(e) benytter vedovn og/eller kjøkken. [136090] |
[136110] |
[136120] |Øvrige betingelser: [136130] |
[136140] |Ungdomsrabatt: [136150] |Student-/Ungdomsmedlemmer født 1981 - 1994 betaler halv pris for overnatting på selvbetjente- og ubetjente hytter og på sovesal på betjente hytter. [136160] |Rabatten gjelder ikke for grupper eller ved fast opphold. [136170] |
[136180] |Medlemmer har fortrinnsrett: [136190] |Medlemmer har fortrinnsrett på sengeplass, og medlemmer over 60 år har fortrinnsrett framfor yngre. [136210] |I lavsesongen kan medlemmer over 60 år ringe nabohytta for å reservere plass til dagen etter. [136220] |Gjennomgangsgjester som har ligget over en natt, skal vike plass for senere ankommende gjester. [136230] |Ingen behøver å vike plass hvis beskjed ikke er gitt innen kl. 20.00. [136240] |
[136250] |Lakenpose: [136260] |Lakenpose eller sovepose må brukes i sengene. [136270] |Lakenpose kan leies eller kjøpes på de fleste betjente hyttene eller hos DNTs utsalgssteder over hele landet. [136280] |
[136290] |Spising og tilberedning av medbrakt mat: [136310] |Ifølge brannforskriftene er det ikke tillatt å bruke egne kokeapparater inne på hyttene.