[1-4 |] Forord [1-5]
[1-6] Gaz de France og Stavanger Turistforening er svært glade for at vi sammen kan tilby denne guiden for turen til Preikestolen. [1-7] Som et utenlandsk selskap i Norge er Gaz de France spesielt fornøyd med at det har lykkes å gi ut guiden på flere språk, blant annet fransk. [1-8]
[1-9] Utgivelsen representerer det første synlige resultatet av samarbeidet som i oktober 2003 ble etablert mellom Den Norske Turistforening (DNT), Gaz de France's samfunnsnyttige stiftelse og den franske vandrerorganisasjonen FFRP. [1-10]
[1-11] Vi håper og tror at denne turguiden vil gjøre den storslåtte turen til Preikestolen enda mer innholdsrik. [1-12]
[1-13 |] Bonne randonnee! [1-14 |] God tur! [1-15]
[1-16 |] Velkommen til Norges mest fargerike turmål! [1-17] Hvert år besøker omtrent 100.000 mennesker Preikestolen. [1-18] Verdenskartet som henger på Preikestolhytta viser at folk fra alle deler av kloden kommer for å oppleve denne spektakulære fjellformasjonen. [1-19] Mange av gjestene plasserer en knappenål på sitt hjemsted. [1-20] Hvert år er Europa dekket av knappenålshoder, men ellers viser kartet et fargerikt fellesskap. [1-21] Australia, Sør-Afrika, Uruguay, Kina, New Zealand, Mongolia, Kenya, Nepal, Canada, Saudi-Arabia og en lang rekke andre land har vært representerte. [1-22] Og i hytteboka forteller mange at de bokstavlig talt opplever turen til Preikestolen som høydepunktet på sitt norgesbesøk. [1-23]
[1-24 |] Turen starter ved Preikestolhytta [1-25] Turløypen til selve Preikestolen starter ved Preikestolhytta. [1-26] Her er tilrettelagt for å ta imot de mange små og store fjellvandrerne som ønsker å ta turen ut til den mektige fjellformasjonen. [1-27]
[1-28 |] 400 parkeringsplasser. [1-29 |] Avgift [1-30]
[1-31 |] I sommersesongen buss til og fra Tau og Jørpeland flere ganger om dagen. [1-32 |] Ruteopplysninger: Østerhus bilruter, telefon 51 74 02 40 [1-33]
[1-34 |] Jørpeland taxi, telefon 51 74 71 86 [1-35]
[1-36 |] Preikestolhytta [1-37]
[1-38 |] Åpent i sommersesongen [1-39]
[1-40 |] Åpen i sommersesongen [1-41 |] Salg av mineralvann, is, film, joggesko, souvenirer, post kort, Preikestoldiplom, kart, håndbøker [1-42]
[1-43 |] Preikestolhytta: www.preikestolhytta.no [1-44 |] Preikestolhytta@enter.vg [1-45 |] Telefon 97165551 [1-46 |] Overnatting [1-47 |] Åpen medio mai - medio september [1-48 |] Rabatt for medlemmer av turistforening eller Vandrerhjem [1-49]
[1-50 |] Frokost kl. 0800 - 1000 [1-51 |] Lunsjretter/Småretter: kl. 12 - 16 og kl. 20 - 21 [1-52 |] Middagsretter: kl. 16 - 20 [1-53 |] Øl og vinrett [1-54]
[1-55 |] Utleie [1-56]
[1-57 |] Utleie av fiskeutstyr [1-58 |] Aure i Refsvatn [1-59 |] Fritt stangfiske i nordre del av vannet [1-60]
[1-61 |] Familievennlig sandstrand like nedenfor Preikestolhytta [1-62]
[1-63 |] Preikestolhytta ble bygget på fjellgarden Vatne [1-64] Rundt 1900 fant de første turistene veien opp til Preikestolen. [1-65] De fleste måtte ha en overnatting for å kunne gjennomføre turen og i 1920 fikk Stavanger Turistforening (STF) innredet 3 rom for turister på den vegløse fjellgarden Vatne. [1-66] I 1925 ble det opprettet turiststasjon også på garden Torsnes her inne ved Refsvatnet. [1-67]
[1-68] Strømmen av turister økte gradvis og særlig om våren kunne Vatne og Torsnes være overfylt av folk som skulle til Preikestolen. [1-69] Allerede i 1920-årene rapporteres det om over 100 overnattinger på Torsnes. [1-70] I 1949 bygde STF Preikestolhytta like ved gardshuset på Vatne. [1-71] Byggingen av en så stor hytte langt inne i fjellet ble et stort løft for turistforeningen. [1-72] All transport ble foretatt fra Lysefjorden. [1-73] Det ble bygget kai på Refså ved Lysefjorden og motordrevet taubane fra fjorden og opp den bratte fjellsiden til Refsvatnet. [1-74] Motorbåt fraktet folk og varer over vatnet. [1-75] Tømmeret til hytta ble hogget fra egen skog og en sag ble oppført nede ved vatnet. [1-76] I 1961 kom bilvei fram til hytta. [1-77] Dermed kunne Preikestolen nås på en dagstur. [1-78] Tilstrømningen av folk økte år for år. [1-79] En ny tidsepoke begynte. [1-80]
[1-81 |] Vatnegarden ble ryddet på 1800-tallet [1-82] Fremdeles er det mange spor etter den gamle fjellgarden på Vatne. [1-83] Gardshuset står fortsatt og brukes i dag til overnatting for de som ønsker å stelle seg selv. [1-84] I beiteområdet omkring forteller hustufter, steingjerder og rydningsrøyser om arbeid og slit gjennom generasjoner. [1-85]
[1-86] Vatne ligger flott plassert i den tørre solbakken nord for Refsvatnet. [1-87] Her var markene større og jorda dypere enn på den andre fjellgarden her inne, Torsnes. [1-88] Den første som brukte dette området skal ha vært en fredløs mann, men først tidlig på 1800-tallet forteller skriftlige kilder om brukere på Vatne. [1-89] Tollag Ellingson fra Kalleli ved Lysefjorden flyttet hit inn i 1810. [1-90] Han hadde 6 barn, men to eller tre av barna døde før de vokste opp. [1-91] I 1875 ble det holdt en folketelling på Vatne. [1-92] Følgende personer var da til stede: Elling Tollefsen, husfar. [1-93] I tillegg hans kone, tjenestepike og en legdekone på 80 år. [1-94] Jonas Aslaksen, husfar. [1-95] I tillegg hans kone, sønn/tjenestegutt Guttorm og fosterdatter Inger. [1-96] Følgende dyr ble tatt med i tellingen: 8 kyr, 128 sauer, 35 geiter, 1 gris. [1-97]
[1-98 |] Turen til Preikestolen krever godt fottøy! [1-99]
[1-100] Løypen til Preikestolen ble merket første gang i 1921. [1-101] Det var en helt enkel sti, uten noen særlig tilrettelegging. [1-102] Men da bilvegen kom til Preikestolhytta i 1961, økte trafikken ut til Preikestolen sterkt. [1-103] De mange turistene satte sine spor. [1-104] Slitasjen på myrene og de våte partiene ble så sterk at det ble nødvendig å lage en helt ny løype. [1-105] I 90-årene ble det ved hjelp av offentlige midler satt i gang et stort stiprosjekt. [1-106] Resultatet ble en turløype som tåler tråkk - og som samtidig er nydelig tilpasset den sårbare naturen. [1-107]
[1-108] Fotturen fra parkeringsplassen og ut til selve Preikestol-platået er bare 3,8 km, men tar likevel nesten 2 timer hver vei. [1-109] Turen har en høydeforskjell på 350 meter og selve turløypen veksler mellom grus, stein og blankskurt berg. [1-110] Steinene kan være sleipe å gå på i regnvær - så det er best å trø forsiktig. [1-111]
[1-112] Fra Tjødnane kan du velge om du vil følge den tradisjonelle løypen langs svimlende stup høyt over Lysefjorden, eller følge nylaget sti fram til platået ovenfor selve Preikestolen. [1-113] Disse to alternativene kan tas som en rundtur. [1-114]
[1-115] Været kan skifte fort så husk regntøy, varme klær, mat og drikke i sekken. [1-116] Det er ikke mulig å kjøpe mat og drikke underveis - så det må du ta med deg fra startstedet. [1-117]
[1-118 |] Nyt utsikten over Vatnegarden og Preikestolhytta [1-119]
[1-120] Ta en pause når du har kommet opp den første bratte bakken fra parkeringsplassen. [1-121] Fra platået (350 moh) er det flott utsikt over Preikestolhytta og den tidligere Vatnegarden. [1-122] Tidligere var dette området så trefattig at bonden på Vatne skar torv i myrene ovenfor garden for å ha til brensel. [1-123] I dag er ikke det nødvendig. [1-124] Det gamle jordbrukslandskapet er i ferd med å gro til og det begynner å bli vanskelig å finne mange av de gamle murene og slåttemarkene. [1-125] Tilgroingen skyldes i første rekke at det er færre beitedyr og lite vedhogst. [1-126] I tillegg fører nedbøren med seg en rekke kjemiske stoffer som gjødsler naturen. [1-127] Stavanger Turistforening eier totalt 8000 da av dette vakre området og håper at riktig mange vil bruke det til friluftsliv. [1-128] Her kan du gjøre spennende ting i dagevis: Bade, fiske, ro, plukke bær og sopp - og ikke minst gå de andre merkede turene i området. [1-129] Prøv selv. [1-130]
[1-131 |] Landskapet er formet av isbreer [1-132] Veien fra Jøssang til Preikestolhytta skjærer på sitt høyeste punkt gjennom Vatnerinda. [1-133] Tidligere trodde folk at det var troll som hadde lagt opp de enorme steinryggene langs Vatnerinda og videre langs høydedraget rundt Refsvatnet. [1-134] I dag vet vi at ryggene ble skjøvet opp som randmorener av Lysefjordbreen for ca 10.500 år siden. [1-135] Hele Lysefjorden var da fylt med is, og en istunge lå innover der Refsvatnet og Preikestolhytta ligger i dag. [1-136]
[1-137 |] Lysefjordbreen [1-138] Kartet viser hvordan kanten av Lysefjordbreen lå i dette området for ca 10.500 år siden. [1-139] Dette utsiktspunktet var midt i brekanten. [1-140] Preikestolhytta hadde så vidt vært dekket av isbreen, mens bilveien opp fra Jøssang ville ha ligget like utenfor iskanten. [1-141] Langs veien på utsiden av randmorenen har smeltevann fra breen spylt landskapet rent for løsmasser, mens området på innsiden stort sett er rikt på løsmasser og jord. [1-142] Da disse randmorenene ble bygget opp, ble det avsatt andre morener lange hele norskekysten fra Finnmark i nord til Østfold i sør. [1-143] Morener fra denne perioden kalles ofte for Raet. [1-144]
[1-145 |] Moreneryggene består av kjempesteiner [1-146] Ismassene i en isbre beveger seg plastisk, og breen kan flytte på grus og stein. [1-147] Langs kanten av en bre i bevegelse vil det bygges opp randmorener. [1-148] I området langs Lysefjorden består randmorenene av mange kjempestore steinblokker og lite finmateriale. [1-149] Nærkontakt med denne blokkrike morenen vil du få senere på fotturen, men du kan også studere den nærmere ved å ta en liten avstikker herfra, hundre meter langs stien mot Moslifjell. [1-150] (Men kom tilbake til dette utgangspunktet dersom du skal videre på stien til Preikestolen.) [1-151]
[1-152 |] Krokete furutrær [1-153]
[1-154] Turløypen flater ut og fortsetter bortover platået. [1-155] Her vokser kortvokste og kompakte furutrær som minner om japanske bonsai-vekster. [1-156] Furu var ett av de treslagene som først kom til Norge etter istiden. [1-157] Furu trives på grusjord og tåler uttørring rimelig bra. [1-158] Furu vokser seg vanligvis høyreist og flott der den får næring nok. [1-159] Bonsai-varianten tyder nok på hardere vekstvilkår. [1-160]
[1-161] Lenger borte reiser strake og høye furutrær seg mot himmelen. [1-162] Her er tydeligvis jordsmonnet bedre. [1-163] Mellom trærne kan du skimte neset i Refsvatn hvor den nedlagte fjellgarden Torsnes ligger. [1-164]
[1-165 |] God smak fra skog og fjell [1-166]
[1-167] Utpå sommeren og høsten kan du langs turløypen finne modne bær. [1-168] Tidligere var folk flinke til å plukke bær til saft og syltetøy - nå går alt for mange forbi. [1-169] Men ta en liten avstikker og se hva du kan finne. [1-170] Her er mange gode smaker, både til dessert - og til spennende middagsretter. [1-171]
[1-172 |] Blåbær [1-173] Blåbær er vanlig i hele området. [1-174] De smaker godt - og er kjent som mageregulerende middel. [1-175]
[1-176 |] Blokkebær, skinntryte, mikkelsbær [1-177] Blokkebæra er også blå utvendig, men til forskjell fra blåbæra er de svakt grønnlige inni. [1-178] Blokkebær står ofte igjen etter at blåbærplukkerne har dratt hjem. [1-179] Det er synd. [1-180] For bæra smaker godt - og inneholder over tre ganger så mye C-vitamin som blåbær. [1-181] Lag suppe av blokkebær. [1-182] Den har en mild fin smak som minner om stikkelsbær. [1-183]
[1-184 |] Utsikt mot Stavanger og Boknafjorden [1-185]
[1-186] Etter en stigning gjennom skog og ur dukker neste utsiktspunkt opp, 420 moh. [1-187] Herfra kan vi i klart vær se store deler av Boknafjorden med Stavanger by lengst til venstre - 2,5 mil unna. [1-188] Midt i fjorden ligger øyene Bru, Åmøy, Mosterøy og Rennesøy. [1-189] På fastlandet til høyre ser vi litt av byen Jørpeland. [1-190] Dersom du ønsker å se enda litt mer, skal du gå opp på Husafjellet like sør for der du står. [1-191]
[1-192] Skogen har her begynt å tynnes ut - og fjellbjørka har begynt å overta. [1-193] Tregrensen i denne delen av Norge ligger rundt 600 meter. [1-194] Lenger innover i landet ligger tregrensen høyere, på Østlandet kan den gå helt opp i 1200 meter. [1-195] I Norge er det bjørka som vokser høyest opp i fjellet. [1-196] De siste årene ser det ut til at tregrensen kryper oppover, trolig på grunn av mildere klima. [1-197] Mindre husdyrbeiting og mindre uttak av skog til vedfyring bidrar også til at landskapet gror igjen. [1-198] I løpet av de siste årene har vi sett store forandringer. [1-199]
[1-200 |] Stidele Moslifjell [1-201] Herfra går det en flott rundtur opp til toppen av Moslifjell (718 moh). [1-202] Dette er et godt alternativ for dere som ikke har lyst til å gå samme vei tilbake fra Preikestolen - og som har krefter igjen. [1-203] Turen går først gjennom skog, før du kommer opp i praktfullt, åpent høyfjellsterreng med utsikt til alle kanter. [1-204] Mosliløypen kommer inn på Preikestolløypen igjen ved det første utsiktspunktet. [1-205] Turen har en høydeforskjell på 300 meter - og tar ca 2 timer ekstra. [1-206]
[1-207 |] Elg, hjort og rådyr holder til her [1-208] I området her inne kan du være heldig og treffe på de tre hjortedyrene som lever her; elg, hjort og rådyr. [1-209] Langs Preikestolstien er det som regel så mye folk at dyra holder seg borte. [1-210] Men på turen til Moslifjell, eller dersom du tar en avstikker på egen hånd, kan du komme nærmere inn på naturen og dyrelivet. [1-211] Selv om du ikke skulle treffe på levende dyr, så er det ofte spor å finne. [1-212]
[1-213 |] Krogebekkmyra [1-214]
[1-215] Store deler av Norge har vært dekket av myr. [1-216] Myrer finner vi i forsenkninger i områder med rikelig nedbør. [1-217] Døde planter brytes ikke ned fordi marken hele tiden er vannmettet og oksygenet ikke får bidra til en normal nedbrytning. [1-218] Den ufullstendige forråtnelsen danner en gass som lukter litt surt. [1-219] Dette gir den karakteristiske - og ganske gode - myrlukten. [1-220] Like under det øverste plantedekket ligger en svart sorpe, dette er de ikke-nedbrutte planterestene. [1-221] Sorpen er helt organisk - uten sand og stein som vi ellers finner i annen jord under plantene. [1-222] På myrer finner vi ulike plantetyper som har spesialisert seg på et liv i et vannmettet miljø. [1-223] Tråkk over myrer har en tendens til å utvide seg, folk flest liker ikke å tråkke i sorpe. [1-224] Vi går ved siden av sorpen og snart blir stien mange meter bred. [1-225] Over Krogebekkmyra er det derfor laget gangbane for å forhindre slitasje og for å lette ferdselen for de vandrende. [1-226] Slike "kavlebroer" bygger på en mange hundre år gammel tradisjon. [1-227]
[1-228 |] Dvergbjørk [1-229] Dvergbjørka er en liten og lavtkrypende busk, den trives der det er tørt. [1-230] Den har små runde blader som får en intens og vakker gulrød farge om høsten. [1-231]
[1-232 |] Frosk [1-233] Frosk holder til på myra. [1-234] I paringstiden vil du høre hannene lokke på hunnene med kvekkende lyder. [1-235] Hunnen legger flere hundre egg på grunt vann. [1-236] Eggene utvikles til rumpetroll som senere forvandles til frosk. [1-237] Den viktigste næringen er insekter og snegler. [1-238]
[1-239 |] Øyenstikker [1-240] Øyenstikkerne er blant de fargerike insektene som folk lett legger merke til. [1-241] De er bygget for kunstflyging. [1-242] Vingene er festet på et bryst som er pakket med muskler, og de store, fargerike fasettøynene gir dem et flott overblikk over omgivelsene. [1-243] De er jegere som lever av bl.a. fluer og små sommerfugler. [1-244]
[1-245 |] Rome [1-246] Rome er en liten lilje som setter farge på myrene. [1-247] Under blomstringen gjør den myra gylden, men etter hvert som frukten modnes går den over i rødgrønt. [1-248] Stengler og blad gråner etter hvert, og om våren er det et trolsk gråaktig preg over romemyrene. [1-249] Planten inneholder et giftstoff som gir sau en hudsykdom, alvelda. [1-250]
[1-251 |] Soldogg [1-252] Denne vakre myrplanten er egentlig en kjøtteter. [1-253] Soldoggens vakre, ildrøde og glinsende farge virker tiltrekkende på mange insekter. [1-254] Dråpene ytterst på bladrosettene ligner vann, men insekter som setter seg på planten, blir hengende fast og langsomt kvalt. [1-255] Soldoggen suger i seg næringsstoffene i insektet for å skaffe seg det nitrogenet den trenger. [1-256]
[1-257 |] Duskull [1-258] Myrull finnes ofte i stort antall på myrer. [1-259] Den hvite "ullen" er ikke blomster, men børster som virker som flyvehjelp for frøene for at de skal spres langt bort fra morplanten. [1-260] "Ullen" har vært brukt som putefyll. [1-261] Det er 8 forskjellige myrullarter i Norge. [1-262] Duskull finner vi i store mengder på sure myrer. [1-263]
[1-264 |] Ura opp til Neverdalsskaret [1-265]
[1-266 |] Ura er laget av Lysefjordbreen [1-267] Denne svære steinura er en del av den store randmorenen som ble dannet av isbreene for ca 10.500 år siden. [1-268] Mange andre steder i fjellene i Rogaland - og ellers i Norge - ligger det også svære steinurer, men mange av disse er dannet etter istidene ved at berg er blitt frostsprengt ut av de bratte fjellsidene. [1-269] Da vil en kunne se merker i fjellsiden der steinene i ura stammer fra. [1-270] Slik urdannelse skjer også i dag. [1-271 |] Skorpelav [1-272] Bart fjell og stein er ikke så nakent som en først kunne tro. [1-273] Ved nærmere ettersyn vil en se at fjellvegger og steiner har sitt spesielle planteliv. [1-274] Skorpelavene vokser som et tynt lag på steinene. [1-275] De fleste skorpelavene er så å si en del av fjellet under. [1-276] Ved hjelp av kjemiske stoffer er overflaten av berget oppløst slik at planten har kunnet klore seg fast. [1-277] Det finnes hundrevis av arter. [1-278] Mange av dem er like grå som steinen den vokser på, andre er lettere å oppdage. [1-279] Vann er mangelvare, det renner vekk fra de glatte steinene straks etter at regnet har stoppet. [1-280] Skorpelav vokser derfor ekstremt langsomt, ofte ikke mer enn 0,1 mm i året. [1-281] Så finner du en stor skorpelav så kan den være flere hundre, kanskje tusen år gammel. [1-282]
[1-283 |] Nedlagte fjellgarder [1-284]
[1-285] Her i Neverdalskaret (540 moh) får du det første gløttet av Lysefjorden og Lyseheiene. [1-286] Her er stidele for stien som fortsetter på nordsiden av Lysefjorden til Bratteli og videre helt til Lysebotn. [1-287]
[1-288] Løypen til Preikestolen bukter seg på god grusvei gjennom ura. [1-289] De mange store steinene la Lysefjordbreen på plass for 10.500 år siden. [1-290] Om høsten er de tørre rabbene rundt her farget røde av rypebær- og blåbærlyng. [1-291]
[1-292 |] Gardsdrift på fjellhyller [1-293] Lysefjorden byr på karrige vilkår for gardsdrift. [1-294] Folk har likevel klort seg fast på grønne flekker langs fjellsidene og greid å overleve på små gardsbruk. [1-295] Fjellet ga viktige tilleggsressurser gjennom jakt og fangst. [1-296] I Neverdalen lå det tidligere en slik liten plass. [1-297] Fremdeles kan en finne tuftene av hus som sto her inne, men plassen ble avfolket allerede før 1900. [1-298] Navnet kommer nok av bjørkenever som ble brukt til taktekking. [1-299] Dersom du følger stien videre langs Lysefjorden vil du finne nedlagte fjellgarder både på Hengjane og i Bratteli. [1-300] Hengjanegarden ligger like bak Hengjanenibbå som stuper bratt ned i Lysefjorden. [1-301] Hengjane var på 1600-tallet støl under garden Bratteli. [1-302]
[1-303 |] I fjellskogen [1-304]
[1-305] Fjellskogen er siste skanse mot fjellet. [1-306] Her vokser i første rekke fjellbjørk og enkelte rognetrær. [1-307] Fjellbjørka blir ofte mishandlet av snøen og er kroket og skjev. [1-308] Men den lar seg ikke knekke, og stritter i mot til den blir rund i ryggen. [1-309] De vridde fjellbjørkene har gitt inspirasjon til mang en lokal kunstner. [1-310] Rundt om på hytter finnes mange rare figurer laget av fjellbjørk. [1-311] Rirkuler var tidligere populære til å lage skåler og boller av. [1-312] Studerer du stammen på fjellbjørk litt nærmere, vil du se at det vokser mange forskjellige arter lav på greinene. [1-313] Barken på den nederste delen av stammen er ofte bar, noe som forteller hvor høyt snøen ligger om vinteren. [1-314]
[1-315 |] Ta et bad i Tjødnane [1-316]
[1-317] Norge er rikt på vatn. [1-318] Her finnes hundretusener av store, halvstore og små sjøer, vatn, og tjørn. [1-319] Dette skyldes isbreenes hardhendte utgravning og nedslipning av berget gjennom hundretusener av år. [1-320] Slike ujevne og knudrete bergoverflater finnes bare i land som har gjennomlevd istider. [1-321] Vestlandets rikelig nedbør hele året gjennom, gjør at vannene aldri blir tomme. [1-322]
[1-323] Om sommeren kan temperaturen i slike grunne vatn raskt få badetemperatur, solen varmer opp både vann og berget omkring. [1-324] Det er liten sjanse for at du forstyrrer fisk i disse vatnene, de mangler gytebekker og dessuten har vannet lav pH grunnet sur berggrunn og sur nedbør. [1-325]
[1-326] Det meste av vannet i norsk natur er drikkbart, så lenge det er bevegelse i vannet og det ser klart og rent ut. [1-327]
[1-328 |] Berggrunnen [1-329] Det berget du trår på underveis til Preikestolen, hører til det norske grunnfjellet. [1-330] Det består av sure granitter og gneiser som ble dannet flere kilometer nede i jordskorpen for mer enn en milliard år siden. [1-331] Gjennom millioner av år har berget som lå over dagens overflate, blitt slitt ned og fjernet av eroderende krefter, dvs vann, vind, kjemisk oppløsning og ikke minst isbreer. [1-332]
[1-333 |] Stidele [1-334 |] 2 løyper videre til Preikestolen [1-335] Stien deler seg her i to. [1-336] Du kan enten følge venstre sti og nærme deg Preikestolen langs en fjellhylle. [1-337] Her er deler av stien sikret med trebroer. [1-338] Du kan også svinge av til høyre på en nylaget sti og nærme deg Preikestolen over Neverdalsfjellet. [1-339] Du kommer da opp i 645 meters høyde. [1-340] Dersom du ønsker det, kan du ta den andre stien tilbake slik at det blir en rundtur. [1-341] Her har vi beskrevet den tradisjonelle, venstre turen. [1-342]
[1-343 |] Ved broene [1-344]
[1-345] Ved sikringsbroene går fjellet stupbratt ned i den frodige Neverdalen. [1-346]
[1-347 |] Furuskog og sagbruk [1-348] Det var trolig furuskogen som var det økonomiske grunnlaget for de fleste gardene langs Lysefjorden, i alle fall fra 1500-tallet og utover. [1-349] Skogen hadde fått vokse seg stor gjennom århundrene etter Svartedauden. [1-350] Sager ble bygget langs vannfallene. [1-351] Fra 1600-tallet ble furu-tømmer fra Lysefjorden også en viktig eksportvare til land i Europa der en økende skipsbygging krevde gode råvarer. [1-352] Det ble også satt opp flere skipsbeddinger i Lysebotn, Håheller og Viga. [1-353] Lysefjord-furua var høyreist med god og tett adel, dette egnet seg blant annet godt til skipsmaster. [1-354]
[1-355 |] Fjellhylla langs fjorden [1-356]
[1-357] Plutselig har du Lysefjorden like under deg. [1-358] Den siste delen av turen går på en smal fjellhylle 600 meter over fjorden. [1-359] Vær forsiktig. [1-360] Preikestolen sitt platå er ca 25 meter x 25 meter og det henger 604 meter over Lysefjorden. [1-361] Navnet sitt fikk den da folk fra Stavanger oppdaget denne særpregete fjellformasjonen for snart 100 år siden. [1-362] Lokalt har den hatt det beskrivende navnet "Hyvlatonna" - for den minnet om formen på ståltannen i en høvel. [1-363]
[1-364 |] Preikestolen [1-365]
[1-366] Mange har sett Preikestolen som en personlig utfordring. [1-367] Medlemmer av Stavanger turnforening har foretatt spenstige håndstående øvelser på kanten. [1-368] En verdenskjent fransk artist satt for noen år siden på en stol som vippet oppå flere vannglass ytterst på kanten. [1-369] Symfoniorkesteret i Stavanger har holdt konserter her, Preikestolrock er et kjent begrep og vielser med prest og brudeslør er gjennomført. [1-370] Årlig arrangeres det gudstjeneste på Preikestolen. [1-371] Men brattveggen egner seg verken for fjellklatring eller basehopping, dette grunnet løst berg og lunefull oppdrift. [1-372] Da må en heller prøve seg på Kjerag lenger inne i fjorden. [1-373]
[1-374 |] Rundløype [1-375] En merket løype viser veien til platået ovenfor selve Preikestolen. [1-376] Mange går opp hit for å fotografere. [1-377] Løypen fortsetter over Neverdalsfjellet og ned på den andre Preikestolstien like ved Tjødnane. [1-378]
[1-379 |] Hva er en fjord? [1-380]
[1-381 |] Peneplanet og Lysefjorden [1-382] Foran oss ser vi flere landskap av ulik alder. [1-383] Fjellene på begge sider av Lysefjorden er rester etter et gammelt landskap - et peneplan (= nesten slette). [1-384] Dette flate landskapet ble dannet for 600 millioner år siden og lå da ved havnivå. [1-385] Yngre bergarter kan ha blitt skjøver over dette flate landskapet under den kaledonske fjellkjedefoldningen for 350 millioner år siden. [1-386] Disse fjellene er siden erodert bort og slettelandskapet ble fornyet for 60 millioner år siden. [1-387] Siden har jordskorpebevegelser hevet dette flate landskapet opp til dagens nivå, 7-900 moh. [1-388]
[1-389] Kontrasten er stor til de dypt nedskårne dalene og fjordene. [1-390] Lysefjorden som landskapsform ble påbegynt som en elvedal etter at det gamle slettelandskapet ble hevet. [1-391] Regnvann, bekker og elver begynte så sitt nedbrytende arbeid. [1-392 |] Isbreenes arbeid [1-393] Gjennom istidene - de siste 1-2 millioner år - ble elvedalen utvidet til dagens U-formede dal. [1-394] Isbreer har evnen til å grave utover til sidene samt å grave kraftig i dybden. [1-395] De sprenger løs steinblokker langs sidene og under bunnen av breen, de sliper berget flatt og de frakter det meste av det løse materialet vekk fra stedet. [1-396] Isbreer er den mest effektive landskapsomformer som finnes. [1-397] De river ned, de driver transport og de bygger opp nye landskap langs kanten av breen. [1-398]
[1-399] Lysefjorden er en ekte fjord, dvs at den er overfordypet og har en terskel ytterst i fjorden og den er fylt med salt havvann. [1-400] Fjorden er dypest - 457 meter - ved Songesand, der fjorden skifter retning. [1-401] Lysefjorden er 15 meter dyp ved munningen. [1-402] Det er bare isbreer som kan lage et slikt trauformet lengdeprofil. [1-403] En dal formet av en elv vil aldri kunne bli dypere enn havets overflate. [1-404]
[1-405 |] Flere opplevelser venter [1-406]
[1-407] Lysefjorden er majestetisk med sine loddrette fjellsider. [1-408] Landskapet er enestående, både i norsk og internasjonal sammenheng - og Preikestolen og Kjerag er kjent verden over. [1-409]
[1-410] Men Lysefjordområdet er ikke bare stein, det er også gamle kulturlandskap, levende gardsbruk og skjelloppdrett. [1-411] Lysebotn og Flørli er storprodusenter av elektrisk strøm. [1-412] Kraftstasjonene er i dag bygget inne i fjellet, men i Flørli kan du besøke den gamle, ærverdige kraftstasjonen som nå er i ferd med å bli kunstgalleri. [1-413]
[1-414 |] Prøv "Fjordhopping" [1-415] Kombiner båttur med fottur og opplev mer av det Lysefjordområdet kan by på. [1-416] Merket turløype rundt fjorden binder sammen Preikestolen, Kjerag, Lysebotn og Flørli med gamle fjellgarder. [1-417] Løypa går flere steder ned til kaier ved fjorden. [1-418] Det er mulig å hoppe på og av de to båtene som trafikkerer fjorden og lage ditt eget reiseopplegg. [1-419] Spesialbrosjyre forteller mer om mulighetene. [1-420]
[1-421 |] Andre turmuligheter rundt Preikestolhytta [1-422]
[1-423] Mange gjester kommer tilbake til Preikestolhytta år etter år. [1-424] Ikke bare for å gå til Preikestolen - men for å bruke hytta som en base for opplevelser i Ryfylke og ikke minst for å gå flere turer i området. [1-425] Her er toppturer og spennende rundløyper i mystisk skogsterreng. [1-426] Og vil du gå for deg selv, loser spesiallaget orienteringskart deg trygt forbi trollskog, mosegrodde steiner og idylliske småtjern. [1-427] Her er faste o-poster for hele familien og når sommeren er på hell kan du hente sopp og bær. [1-428] Som avslutning på dagen kan du ta en rotur, fiske litt, ta en svømmetur - eller spille fotball på fotballbanen. [1-429]
[1-430 |] Turforslag: [1-431 |] Ulvaskog [1-432 |] 3 timer tur/retur [1-433] Denne turen går gjennom skogsterreng fram til hytta i Ulvaskog hvor motstandsfolk skjulte seg under krigen. [1-434]
[1-435 |] Refsvatnet rundt [1-436] Rundtur 3 timer. [1-437] På turen passeres den nedlagte garden Torsnes. [1-438] De som ønsker det kan ta en avstikker ned til Lysefjorden ved Refså. [1-439]
[1-440 |] Moslifjell [1-441 |] Rundtur 3 timer [1-442] Fra den 718 meter høye toppen er det fantastisk utsikt over Jæren, Boknafjorden og Ryfylke. [1-443]
[1-444 |] Vastnerinda [1-445 |] Rundtur 2 timer [1-446] Skogstur i området ovenfor hytta.