[5-1 |] På is og snø [5-2 |] Breføring [5-3] Selv om du ikke har gått på brekurs eller er sammen med noen som har de nødvendige kunnskaper om sikker ferdsel på bre, kan du oppleve brevandring. [5-4] I sommersesongen går det førere over enkelte breer i Jotunheimen. [5-5] Innenfor den delen av Jotunheimen som dette heftet beskriver, er det føring i Svellnosbreen fra Spiterstulen og Veobreen fra Glitterheim. [5-6] Der arrangerer forresten også DNT OA brekurs hver sommer, det bør du være med på om du får lyst til å lære mer om sikker ferdsel på bre. [5-7]
[5-8 |] Skiturer i Jotunheimen [5-9] Sommeren i Jotunheimen kan være et eventyr, men det er slett ikke noe dårlig sted å besøke om vinteren heller. [5-10] Skiturer i høyfjellet krever større forberedelser og kunnskaper enn fotturer, men med riktig utstyr og fornuftig oppførsel er det ingen heksekunst å gå fra hytte til hytte i vinterfjellet. [5-11] Det er selvfølgelig også mulig å bo på hyttene og gå dagsturer om vinteren også. [5-12 |] I denne delen av Jotunheimen blir det merket følgende ruter i påskefjellet: [5-13] Gjendesheim/Bessheim - Glitterheim, Glitterheim - Spiterstulen, Spiterstulen - Leirvassbu, Leirvassbu - Gjendebu, Gjendebu - Memurubu, Memurubu - Gjendesheim, Memurubu - Glitterheim, Bessheim - Sikkilsdalsseter, Gjendesheim - Oskampen. [5-14] For ytterligere detaljer vises det til informasjon fra DNT før hver vintersesong og boka «På ski i fjellet» utgitt av Turistforeningen i 1991. [5-15]
[5-16 |] Utstyr for fotturer [5-17] Været i fjellet er lunefullt og skiftende, derfor handler det om å være forberedt på det meste. [5-18] Regnvær og vind må man «regne» med, og selv en sommerdag kan det snø. [5-19] Det er derfor alltid nødvendig å ha med et varmt skift og skikkelige vann- og vindtette plagg når du skal på lengre turer i høyfjellet. [5-20] Og ikke minst noe skikkelig å ha på føttene. [5-21] Godt fottøy er halve turen. [5-22] Sommerstid er sannsynligvis egnet fottøy det viktigste du har på deg i fjellet, og det er lurt å legge en del omtanke i valg av støvler. [5-23] For de aller fleste er det fornuftig å satse på skikkelige lærstøvler, særlig i såpass krevende terreng som i Jotunheimen. [5-24] Gode støvler gir støtte for beina og god friksjon mot underlaget. [5-25] De holder deg ganske tørr både for fuktighet utenfra og svette innenfra, og trenger ikke være spesielt tunge. [5-26] Når du vet at turen stort sett kommer til å gå i svært vått terreng, kan gummistøvler være et naturlig valg av fottøy om du har sterke bein. [5-27] Det er også noen som bruker joggesko på fjellturen uansett vær. [5-28] Selv om løypa de skal gå ikke er særlig tørr, eller terrenget spesielt lett å gå, velger de joggesko. [5-29] Har du styrke i beina og ikke er redd for å gå våt hele dagen, kan selvfølgelig dette være en løsning. [5-30] Som med mye annet fjellutstyr handler også fottøyet om å finne fram til et kompromiss som passer deg og dine behov. [5-31] Hvis du må skaffe deg nye støvler før fjellturen, er det lurt å ha prøvd dem skikkelig på forhånd. [5-32] Bortsett fra støvler er det imidlertid ikke nødvendig å anskaffe seg dyrt spesialutstyr for å gå på tur i sommerfjellet. [5-33] De fleste har gjerne ullundertøy, en solid skjorte, en turbukse og en varm genser fra før. [5-34] Regntøy og en turjakke er også noe som finnes i de fleste garderobeskap. [5-35] Har du i tillegg med deg en varm lue og et par votter, er du godt forberedt på de fleste værtyper (se for øvrig utstyrslista). [5-36] DNT har testet en rekke typer fjellutstyr og kan gi ytterligere råd hvis det er noe du lurer på. [5-37]
[5-38 |] Utstyrsliste for sommerturer med overnatting i hytter [5-39] Lista er laget av Turistforeningen ut fra lang erfaring med hva det generelt er fornuftig å ha på og med seg i fjellet en sommerdag. [5-40] Er det varmt i været, skal du ha mer i sekken, blir det kaldere, har du mer på deg. [5-41]
[5-42 |] Påkledning: [5-43 |] Truse [5-44 |] Undertrøye, kort- eller langermet (i ull eller annet materiale egnet for fjellet) [5-45 |] Skjorte eller tynn genser [5-46 |] Bukse eller nikkers i bomull (eller tilsvarende) [5-47 |] Ullsokker [5-48 |] Ullstrømper [5-49 |] Støvler [5-50]
[5-51 |] I sekk eller lommer: [5-52 |] Anorakk/vindjakke [5-53 |] Vindbukse [5-54 |] Lue [5-55 |] Skjerf [5-56 |] Genser/jakke i ull eller fleece [5-57 |] Regntøy (om ikke vindtøyet også er egnet som regntøy) [5-58 |] Reserve undertrøye, i ull eller annet materiale egnet for fjellbruk [5-59 |] Lang underbukse, i ull eller annet materiale egnet for fjellbruk [5-60 |] Lette innesko [5-61 |] Lette inneklær [5-62 |] Votter/vanter [5-63 |] Kort bukse [5-64 |] Niste [5-65 |] Termos [5-66 |] Kart og kompass [5-67 |] Kartmappe, gjerne med blyant og papir [5-68 |] Myggolje [5-69 |] Toalettsaker [5-70 |] Håndkle [5-71 |] Lakenpose eller sovepose [5-72 |] Førstehjelpssaker [5-73 |] Støvelimpregnering [5-74 |] Solbriller [5-75 |] Solkrem [5-76 |] Reserveproviant (f.eks. sjokolade) [5-77 |] Fyrstikker [5-78 |] Nøkler (til hytta, hjemmet, bilen) [5-79 |] Medlemskort i Turistforeningen [5-80]
[5-81] En slik utrustning i en normal ryggsekk veier 7-10 kg. [5-82]
[5-83 |] På teltturer i sommerfjellet må du i tillegg ha med: [5-84 |] Sovepose [5-85 |] Liggeunderlag [5-86 |] Kokesett og brennstoff [5-87 |] Tallerken og bestikk [5-88 |] Mat [5-89 |] Telt [5-90]
[5-91 |] Ta med barna til fjells [5-92] Det er fint å ha med barna til fjells. [5-93] Det blir en ny måte å oppleve naturen på for oss voksne også. [5-94] I hvert fall i begynnelsen er det lurt å basere seg på å bo på en turisthytte og ta utflukter rundt hytta. [5-95] Vil du gå fra hytte til hytte med barn, bør du prøve deg forsiktig fram. [5-96] Noen barn kan gå fra hytte til hytte når de er fem år, andre er kanskje ikke interessert før de er åtte-ni. [5-97] Dette varierer fra barn til barn, og det dummeste vi foreldre kan gjøre, er å presse barn til turer de ikke er motivert for. [5-98] I begynnelsen kan turer på to til fire timer være passe. [5-99] Regn med at dere bruker det dobbelte av det timetallet som er angitt på kartet bak i heftet. [5-100] Her må det være rom for hyppige og lange pauser og mye tid til undring og oppdagelsesferder. [5-101] Barn kan spørre mer enn ti vise kan svare, så det er lurt å forberede seg litt, for eksempel med en liten fjellflora i brystlomma. [5-102] Har du på forhånd tenkt litt på hvilke aktiviteter familien kan drive med underveis, er det lettere å motivere små bein til ny innsats. [5-103] På flere av turisthyttene er det etter hvert godt tilrettelagt for barnefamilier. [5-104] Det finnes gjerne både spill og barnebøker til utlån. [5-105]
[5-106 |] Kart og kompass [5-107] Kartene bak i denne boka er i målestokk 1:100 000. [5-108] Det betyr at hver cm på kartet er én kilometer i terrenget. [5-109] Det er passende for å planlegge og gjennomføre turer langs merkede ruter. [5-110] Skal du vandre utenfor stiene, anbefaler jeg at du også skaffer deg kart i målestokk 1: 50 000. [5-111] Hele Norge dekkes av slike kart. [5-112] Selv om rutene i denne boka er merket og beskrevet, er det ingen tvil om at kart og kompass alltid hører med på turen. [5-113] Det er dessverre litt for mange som glemmer dette, og erfaringene viser også at mange som har med seg kart og kompass, ikke har lært seg å bruke disse hjelpemidlene. [5-114] Skal du bli en sikker orienterer i fjell og skog, må du nemlig praktisere mye, og det er her mange turfolk svikter. [5-115] De følger merkingen og tenker at den er så god at det er unødvendig å følge med på kartet. [5-116] Som regel går turen utmerket allikevel. [5-117] Men det kan i mange tilfeller føre riktig galt av sted dersom du ikke vet nøyaktig hvor du er, og hva du har rundt deg av natur. [5-118] Når du på godværsdager følger merkede løyper, bør du nå og da benytte anledningen til å trene deg opp, slik at du blir trygg på hvordan kart og kompass skal brukes. [5-119] Når uværet kommer, er det for sent. [5-120] Hvis du mister merkingen - og retningssansen - kan det være livsviktig å vite hvor du er på kartet, kunne ta ut en kurs med kompasset og finne tilbake til merkingen. [5-121] De som ikke bruker kart og kompass, får dessuten en fattigere fjellopplevelse. [5-122] Mye av gleden ved å gå fjelltur er jo nettopp å bli kjent i et nytt område, og å lære seg navn på fjell og formasjoner du vandrer forbi. [5-123] Du bør derfor gjøre det til en vane å følge med på kartet underveis, slik at du alltid vet hvor du er. [5-124]
[5-125 |] Å ta ut en kurs [5-126] Når du skal bestemme kursen videre, går du fram på følgende måte: [5-127]
[5-128] 1 Plasser kompasset oppå kartet. [5-129] Legg kanten på kompasset, med marsjretningspilen fra det stedet der du er, til det punktet du skal. [5-130]
[5-131] 2 Drei kompasshuset slik at hjelpelinjene i bunnen av kompasshuset er parallelle med nord-sør linjene på kartet. [5-132]
[5-133] 3 Ta kompasset vekk fra kartet. [5-134] Hold kompasset vannrett og snu deg til den bevegelige nåla i kompasshuset ligger parallelt med nåla i bunnen. [5-135]
[5-136] 4 Målet ditt ligger i den retningen marsjretningspilen på kompasset peker. [5-137]
[5-138 |] Om ulykken er ute [5-139] Selv om de aller fleste fjellturer foregår uten dramatikk, bør du ha forberedt deg på hva du skal gjøre om det motsatte skjer. [5-140] Uansett hvor godt organisert den norske redningstjenesten er, er det du selv som har ansvaret for ikke å havne i situasjoner hvor det skjer ulykker. [5-141] Det er lettere å handle riktig når naturkreftene slipper seg løs, hvis du har tenkt igjennom situasjonen på forhånd. [5-142] Den beste måten å takle farer på, er å lære seg å unngå dem. [5-143]
[5-144 |] Hovedreglene for førstehjelp [5-145] Det gjelder selvfølgelig de samme prinsipper for livreddende førstehjelp i fjellet som ellers: [5-146]
[5-147 |] 1. Sikre frie luftveier. [5-148] En bevisstløs person skal legges i stabilt sideleie. [5-149] Hvis pasienten ikke puster, må du sette i gang med munn-til-munn metoden. [5-150] Hvis pasienten ikke har puls må du i tillegg sette i gang med hjertekompresjon. [5-151 |] 2. Stans store blødninger. [5-152] Store, livstruende blødninger må stanses så raskt som mulig. [5-153] Bruk trykkbandasje eller enkeltmannspakke. [5-154 |] 3. Forebygg sirkulasjonssvikt. [5-155] Prøv å berolige pasienten. [5-156] Legg ham eventuelt med beina høyt. [5-157] Pakk pasienten godt inn i varme klær, sovepose eller tepper. [5-158 |] 4. Hindre infeksjon. [5-159] Dekk åpne sår, helst med sterile kompresser. [5-160] Spjelk eller stabiliser brudd slik at transporten videre kan skje mest mulig skånsomt. [5-161 |] 5. Transport. [5-162] Ring etter hjelp på tlf. 112 (politi, redningstjeneste) eller 113 (lege, ambulanse) for eksempel fra de betjente hyttene, og gjør klar for transport etter at pasientens tilstand er stabilisert. [5-163] Husk at du ikke kan stole på at mobiltelefoner når fram overalt i fjellet. [5-164]
[5-165 |] Gnagsår [5-166] Fjellfolkets vanligste plage er lettere å forebygge enn å reparere. [5-167] Gnagsår oppstår som oftest der støvelen gnisser eller trykker mot foten, på hæl, vrist og yttersiden av tærne. [5-168] Steder som begynner å bli røde på grunn av gnisninger, bør dekkes med et bredt heftplaster, sportstape eller spesiallaget gnagsårplaster. [5-169] Steder som er utsatt for trykk, bør polstres slik at trykket blir fordelt. [5-170] Vet du at du har lett for å få gnagsår, eller har støvler som irriterer spesielle deler av foten, er det like godt å plastre utsatte områder før du begynner å gå. [5-171] Har du nye støvler som ikke er skikkelig inngått, bør du være spesielt på vakt mot gnagsår. [5-172] Har du allerede fått gnagsår med vannblemme, kan du stikke eller klippe hull på blemma med en sterilisert kniv, nål eller saks. [5-173] Deretter klipper du til en kompress eller skumgummibit slik at den ligger rundt såret og du ikke får noen direkte belastning som irriterer ytterligere når du skal gå videre.