[4-4] I 1874, 24 år etter førstebestigningen, begynte Knud O. Vole, husmann under Røisheim, som fører på Galdhøpiggen. [4-5] Han vant seg raskt et navn som en hyggelig og dyktig følgesvenn. [4-6] For å rekke toppen på dagstur fra Røisheim i Bøverdalen var det gjerne nødvendig med start kl. 4 om morgenen, og tilbakekomsten ble ofte tilsvarende sen. [4-7] På sine lange, tunge turer opp på Galdhøpiggen savnet nok Knud mange ganger et overnattingssted underveis, og i september 1884 begynte han og sønnen Ole å bygge ei steinbu ved Juvvatnet. [4-8] Byggingen på en av Jotunheimens mest værutsatte tomter 1840 m o.h. må ha vært en tøff opplevelse. [4-9] Hver kveld måtte for eksempel Knud og Ole gå helt ned til Raubergstulen på ca. 1000 m o.h. for å overnatte! [4-10] Resultatet ble imidlertid bra, og steinhytta ved Juvvatnet ble raskt populær. [4-11] Sommeren 1885 var det 80 personer som besøkte hytta, og trafikken til hytta økte jevnt og trutt. [4-12] De fem sengene i den første hytta ble for få, og Knud bygget på flere ganger. [4-13] Sønnen Knut K. og hans kone Rønnaug fortsatte å bygge da de i 1914 overtok ansvaret. [4-14] De utvidet Juvasshytta flere ganger, bygget vei til Juvvatnet, og skaffet strøm og telefon. [4-15] I 1956 overtok døtrene Ragnhild og Tora roret. [4-16] I deres tid har det også blitt bygget mye på Juvasshytta, senest i 1994. [4-17] På grunn av alle utvidelsene opp gjennom årene er det blitt en ganske langstrakt og rar bygning å se på utenfra, men innendørs glir de forskjellige epokene over i hverandre på en utmerket måte. [4-18] Og at turfolket trives her, er det ikke vanskelig å forstå. [4-19] Det har blitt en folkesport å besøke Galdhøpiggen, ofte loser Juvasshyttas breførere 200-300 personer til topps på en god dag i høysesongen, og svært mange av dem vil gjerne overnatte på Juvasshytta. [4-20] Men Galdhøpiggen er langtfra eneste grunn til å besøke hytta ved Juvvatnet. [4-21] Om sommeren tar mange turen opp fra dalen for å prøve skiene på Veslegjuvbreen en drøy kilometer fra Juvasshytta. [4-22]
[4-23 |] Adkomst [4-24] Bilvei til hytta og bussforbindelse. [4-25] Merkede fotturruter til Spiterstulen, Raubergstulen/Røisheim og Elveseter. [4-26]
[4-27 |] Fakta [4-28] Juvasshytta har tatt imot turister siden 1884. [4-29 |] Eier: Ragnhild Vole. [4-30] Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1840 m o.h., og har 85 senger. [4-31 |] Tlf: 61 21 15 50. [4-32 |] Web: http://ditt.net/juvasshytta [4-33]
[4-34 |] Spiterstulen [4-35 |] Den største turisthytta [4-36] En hytte mellom majestetene Galdhøpiggen og Glittertind må nødvendigvis bli preget av omgivelsene. [4-37] Det har da også skjedd med Spiterstulen. [4-38] Det som en gang var en enkel liten seter, har i dag vokst til Jotunheimens største og mest populære turisthytte. [4-39] I løpet av ett år huser de vel 230 sengene på Spiterstulen over 25 000 gjester. [4-40] Og trafikken har pågått lenge, allerede før Jotunheimen ble «oppdaget» av studentene Keilhau og Boeck i 1820, var det ferdsel gjennom Visdalen av folk på farten mellom Gudbrandsdalen og Valdres, og det var nok naturlig for mange av dem som skulle gjennom Jotunheimen å be om nattelosji på Spiterstulen. [4-41] Men etter hvert kom det også folk forbi som reiste mer for sin fornøyelses skyld enn fordi de måtte. [4-42] Den første turisten som rapporterte fra Visdalen i 1823, skrev at han «på denne sæteren fikk godt stell». [4-43] Steinar Sulheim, datidens eier, så nok mulighetene, og i 1836 satte han opp et tilbygg på setra for å huse reisende og jegere. [4-44] Heldigvis har denne veksten skjedd med vett. [4-45] Det er dessverre lett å bygge stort på en måte som gjør at hytteanlegg bryter med terrenget. [4-46] På Spiterstulen har de som har bygget, maktet å bevare seterstilen. [4-47] Den samme Sulheim var blant de tre førstebestigerne av Galdhøpiggen, og interessen for Norges høyeste fjell kom til å bety mye for tilstrømningen til Spiterstulen. [4-48] Men det vil være feil å gi bare Galdhøpiggen æren for Spiterstulens suksess. [4-49] Beliggenheten er unik på andre måter også. [4-50] Glittertind på 2464 meter ligger også fristende nær, og 16 andre av Norges 26 topper over 2300 meter nås på dagstur fra Spiterstulen. [4-51] Her er det nok av utfordringer for den som er sugen på høydemetre. [4-52] For utviklingen av bresporten her til lands har også Spiterstulen betydd mye. [4-53] Mange vordende brevandrere har fått sin første breerfaring på Svellnosbreen, den store breen under sørveggen av Galdhøpiggen. [4-54] Fra 1949 har førere fra Spiterstulen hatt med seg tusenvis av turister i det oppsprukne brefallet. [4-55] Men du behøver ikke være alpint interessert for å trives på Spiterstulen. [4-56] Er du interessert i å se hvordan våre forfedre utnyttet fjellet, finnes det dyregraver og fangstanlegg både like ved ruta over til Glitterheim og innunder Spiterhø. [4-57] Lenger inne i dalen ved Hellstuguåa er det tufter fra 1100-tallet, sannsynligvis med rester etter «sælehus», losjihus for datidens reisende. [4-58]
[4-59 |] Adkomst [4-60] Bilvei til hytta og bussforbindelse. [4-61] Merkede fotturruter til Glitterheim, Juvasshytta, Leirvassbu og Gjendebu. [4-62]
[4-63 |] Fakta [4-64] Spiterstulen har tatt imot turister siden 1830-tallet. [4-65 |] Eiere: Charlotte og Eiliv Sulheim. [4-66] Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1100 m o.h., og har ca. 230 senger. [4-67 |] Tlf: 61 21 14 80. [4-68 |] Web: www.spiterstulen.no [4-69]
[4-70 |] Sognefjellhytta [4-71 |] Sommerskiløping og breturer [4-72]
[4-73] Opp gjennom tidene har turen over Sognefjellet kostet mange veifarendes liv. [4-74] Under nødsårene 1812 til 1813 frøs blant annet seks døler i hjel på vei over til Sogn for å hente korn. [4-75] I dag minner det samme antallet steinvarder om tragedien. [4-76] Henrik Wergeland var nok også rystet over denne ferdselsveien, for etter å ha gått over fjellet i 1832, karakteriserte han Sognefjellet slik: [4-77] «Her går Lombværingers og Sogningers frygtelige vei til hinanden over Sognefjeldets Alpeørken.» [4-78] Det er derfor ikke vanskelig å forstå at det både fra Lom og Skjolden var et sterkt ønske om å få en bedre vei over fjellet, men det manglet lenge penger for å gjennomføre et såpass betydelig veiprosjekt. [4-79] Som rent nødsarbeid ble det derfor satt i gang på midten av 1930-tallet. [4-80] 200 ungdommer med spade, spett, hakke og trillebår slet og jobbet fra hver side i noen lange sommermåneder. [4-81] I løpet av bare et par år var de 20 kilometrene med høyfjellsvei fullført på en imponerende måte. [4-82] To av tømmerhyttene som ble brukt under anlegget, ble først tatt i bruk som kafé like etter krigen. [4-83] I 1947 kunne så Torkjell Bakkeberg åpne sin turisthytte på Sognefjellet som overnattingssted for veifarende og fjellfolk på tur. [4-84] Vinterstid blir vanligvis ikke Sognefjellsveien brøytet lenger enn til Jotunheimen Fjellstue på østsiden og til Turtagrø på vestsiden, men i april/mai blir veien åpnet for bilkjøring. [4-85] Da er det neppe bedre utgangspunkt i Norge for dem som vil høyt til fjells på en enkel måte, og vanligvis er det mulig å gå på ski i området rundt turisthytta hele sommeren. [4-86] Mange skilandslag og idrettslag har oppdaget dette og legger sommersamlinger til Sognefjellet. [4-87] Har du tenkt deg på fottur eller opp på en bre, er heller ikke Sognefjellhytta noen dårlig plass å besøke. [4-88] Både Smørstabbtinder og Fannaråken er naturlige turmål herfra. [4-89] Det går daglig fører over Fannaråkbreen og Smørstabbreen. [4-90]
[4-91 |] Adkomst [4-92] Sognefjellsveien går forbi hytta, der er det bussruter. [4-93] Det er merkede fotturruter til Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (m/breføring), Skogadalsbøen og Fannaråken (m/breføring). [4-94]
[4-95 |] Fakta: [4-96] Sognefjellhytta ble åpnet i 1947. [4-97 |] Eier: Råmund Mundhjeld. [4-98] Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1415 m o.h., og har 90 senger. [4-99 |] Tlf: 61 21 29 34. [4-100 |] E-post: sognefjellet@sensewave.com [4-101 |] Web: www.sognefjellet.com [4-102]
[4-103 |] Krossbu turiststasjon [4-104 |] Fra skysstasjon til bresenter [4-105]
[4-106] Sognefjellsveien mellom de øverste gårdene i Bøverdalen og Fortun på den andre siden av fjellet er drøye tre mil lang. [4-107] Det kunne bli i lengste laget for mange å gå på én dag, særlig om været slo seg vrangt. [4-108] Da Krossboden eller Krosshø Hotel, som det også blir kalt i samtidige reisehånd-bøker, sto klart i 1902, var dette svært kjærkomment for de veifarende. [4-109] Det lar seg bekrefte bare ved å lese i den første fremmedboka, som inneholder mange lovord om godt stell og hyggelig opphold. [4-110] Det var Nils T. Bakkeberg som var mester for byggverket. [4-111] Han ble senere kjent som fjellfører og patentfører for DNT i tillegg til jobben som turistvert. [4-112] I likhet med mange andre turistverter i denne perioden fikk også han oppleve at hytta ble for liten. [4-113] I 1914 sto derfor et anneks klart. [4-114] Det har senere fått navnet Nilsestugu, og huser i dag blant annet et selvbetjeningslosji som kan brukes når hovedhytta er stengt. [4-115] I forbindelse med at Sognefjellsveien åpnet for biltrafikk i 1938, kom enda et nytt bygg på plass, og i 1974 fikk dagens hovedbygning sin form. [4-116] Selv om hytta først ble reist med tanke på de veifarende, oppdaget en raskt at den også åpnet nye muligheter for fotturistene. [4-117] Smørstabbreen ble snart et populært mål, og mange leide seg fører for å gå fra Krossbu, opp Leirbreen eller Bøverbreen, forbi Kalven, Storebjørn og Surtningstind til Leirvassbu. [4-118] Breføring er fremdeles svært populært. [4-119] På gode dager kan det gå følger på 30-40 personer ut fra hytta for å følge føreren til Leirvassbu. [4-120] I sesongen går det gjerne fører begge veier, hver dag. [4-121] Mange vil imidlertid lære mer om å gå på breen uten fører, og DNTs brekurs på Krossbu er svært populære. [4-122] Her lærer deltagerne blant annet hvordan de skal bruke tau og sikringsmidler for å kunne bevege seg trygt i blåis og på snøfelter. [4-123] På avslutningsturen på disse kursene hører det gjerne med en tur over breen til en eller annen topp. [4-124] Innenfor rekkevidde av en dagstur fra Krossbu ligger det 23 topper som er høyere enn 2000 meter, så her er det nok å velge i. [4-125]
[4-126 |] Adkomst [4-127] Sognefjellsveien går forbi hytta, der er det bussruter. [4-128] Det er merkede fotturruter til Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (m/breføring), Skogadalsbøen og Fannaråken (m/breføring). [4-129]
[4-130 |] Fakta [4-131] Krossbu turiststasjon startet opp i 1902. [4-132 |] Eiere: Torill og Kåre Vole. [4-133] Krossbu turiststasjon ligger i Lom kommune i Oppland, 1260 m o.h., og har 85 senger. [4-134 |] Tlf: 61 21 29 22. [4-135]
[4-136 |] Stølsdalen [4-137 |] Flott innfallsport [4-138]
[4-139] Står du borte ved veien ned til Skålevatn, ser du glimtet fra vindusrutene på Stølsdalen like borti lia, men begynner du å gå, vil du til fulle få bekreftet sannheten om at den rette linje sjelden er den korteste vei i fjellet. [4-140] Både vannet og en serie med små stup stopper effektivt alle forsøk på rett kurs, isteden blir det opp og ned, til venstre og høyre - og ned igjen. [4-141] Et par timer senere har du tilbakelagt knappe fire kilometer i luftlinje og kan puste ut i steinveggen på Stølsdalen. [4-142] Fram til 1991 hvilte seterbua her inne i solbakt ro etter at gården Ormelid nede i Fortundalen hadde sluttet med stølingen. [4-143] Turistforeningen hadde imidlertid lenge lett etter en overnattingsmulighet i dette området for å dele opp den lange ruta mellom Turtagrø og Nørdstedalseter. [4-144] Istedenfor å bygge nytt, virket det som en god løsning å restaurere noe som allerede lå på dalens flotteste tomt. [4-145] Så sauen flyttet ut og turistene flyttet inn, bokstavelig talt. [4-146] Restaureringsarbeidet ble en omfattende sak som startet med å skuffe ut sauemøkk fra steinbua og ta ned mesteparten av de gamle murene. [4-147] At byggmesteren siden klarte å bygge nytt igjen i gammel stil, kan alle som tar turen konstatere ved selvsyn. [4-148] Resultatet er i alle fall blitt et usedvanlig trivelig losji, en flott inngangsport til Breheimen. [4-149] Stien videre over Liabrekulen til Nørdstedalseter passerer 1800-metersmerket med god margin, og fra toppen er det et fantastisk rundskue mot både Jotunheimen og Breheimen. [4-150] Stølsdalen kan imidlertid nås fra flere hold enn fra Skålevatn, langt de fleste kommer nok langs den merkede ruta fra tradisjonsrike Turtagrø hotell på Sognefjellsveien. [4-151] For dem som ikke er redd for motbakke, vil jeg imidlertid anbefale turen nede fra Fortundalen - den går fra en dalbunn som er så frodig og varm at de dyrket tobakk der under siste krig - opp lia gjennom flere klimasoner til karrig høyfjell, og så litt ned igjen til fredfulle Stølsdalen. [4-152]
[4-153 |] Adkomst [4-154] Det er merkede fotturruter til Turtagrø, Fortundalen, Nørdstedalseter og Herva ved Skålavatnet. [4-155]
[4-156 |] Fakta [4-157] Stølsdalen ble bygget i 1991 og drives som selvbetjeningshytte. [4-158 |] Eier: DNT OA. [4-159] Ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 1040 m o.h., og har 8 senger. [4-160 |] Tlf: Nei. [4-161 |] Web: www.dntoa.no «hytter» [4-162]
[4-163 |] Nørdstedalseter [4-164 |] Sentralt i Breheimen [4-165]
[4-166] Norges lengste fjord heter Sognefjorden. [4-167] Aller innerst i den finner du Skjolden og Fortun, og høyt oppe i Fortundalen ligger den betjente hytta Nørdstedalseter. [4-168] For dem som vandrer fra Jotunheimen til Breheimen, er denne hytta bortimot et obligatorisk sted å besøke. [4-169] Det har den vært helt siden den første hytta med fire senger ble bygget med bidrag fra DNT i 1889. [4-170] Lenge var den i privat eie, men i 1928 ble den overtatt av turistforeningen. [4-171] Det gikk ikke mange årene før hytta måtte utvides, og senere er DNTs første betjente hytte i Breheimen modernisert flere ganger. [4-172] Mye har også skjedd i traktene rundt Nørdstedalseter. [4-173] For pionerene var kryssingen av Fortundalselva like nedenfor hytta lenge en halsløs gjerning. [4-174] Mange valgte isteden den drøye dagsmarsjen det var å gå ned den stupbratte dalen, og ut til Skjolden, overnatte der, og deretter klatre til fjells igjen opp Mørkrisdalen, framfor å gå rett vestover fra Nørdstedalseter. [4-175] I dag er det bro over elva og kjørevei fram til turisthytta, og fotturen vestover til Arentzbu langs vardet rute anslås til knappe syv timer. [4-176] Veien opp Fortundalen kom i forbindelse med kraftutbyggingen på begynnelsen av 1960-tallet. [4-177] Da var det nemlig nødvendig å bygge en anleggsvei inn til kraftstasjonen ved Fivlemyrane. [4-178] Å kjøre denne veien til fjells i dag er i seg selv en opplevelse. [4-179] Om ikke det er Norges bratteste bilvei til en turisthytte, kan det ikke være langt unna, og veien går gjennom et fantastisk fosselandskap. [4-180] Sammenlignet med gamle dagers setersti opp dalen gjennom blant annet det stupbratte Kleppeskaret, er allikevel dagens vei en ren fornøyelse, om aldri så smal og svinget. [4-181] På tross av veien kommer nok de fleste overnattingsgjestene på sine ben til Nørdstedalseter, av lista nedenfor ser du at det er mange ruter å velge mellom. [4-182] Turmulighetene rundt Nørdstedalseter er også mangfoldige. [4-183] Både Liabrekulen, Vetledalen med vakre Grønevatn, Holåtindane, Harbardsbreen og Sveidalsbreen er realistiske dagsturmål. [4-184]
[4-185 |] Adkomst [4-186] Det er bilvei til hytta og merkede fotturruter til Arentzbu, Sota Sæter, Trulsbu, Bøvertun, Krossbu, Sognefjellhytta og Stølsdalen. [4-187]
[4-188 |] Fakta [4-189] Nørdstedalseter ble bygget i 1889. [4-190 |] Eier: DNT OA. [4-191 |] Bestyrer: Torill Bruaas. [4-192] Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 935 m o.h., og har 40 senger samt 4 senger i selvbetjent del som kan brukes når resten av hytta er stengt. [4-193 |] Tlf: 95 07 63 82. [4-194 |] Web: www.dntoa.no «hytter» [4-195]
[4-196 |] Trulsbu [4-197 |] Binder sammen [4-198]
[4-199] Medalsbu øverst i Middalen ble aldri noen suksess for DNT. [4-200] Den ble bygget i 1938 og nedlagt i 1957. [4-201] Opphold 1346 m o.h. på disse kanter av Breheimen fristet tydeligvis ikke mange, og i dag er det bare en ruin igjen av hytta. [4-202] Tanken bak hytta var imidlertid god. [4-203] Ved siden av å ligge midt i et flott turområde, var den tenkt å dele opp den lange turen fra Skjåk gjennom Lundadalen til Nørdstedalseter, i to håndterlige dagsmarsjer. [4-204] Dette er en gammel ferdselsvei mellom Vestland og Østland som flere burde oppleve. [4-205] Men Medalsbu lå nok for nær Nørdstedalseter og for langt unna Skjåk til å egne seg som overnattingssted for denne turen. [4-206] Da DNT på ny pusset støv av disse planene på 1980-tallet, var det derfor naturlig å se på en tomt litt nærmere Skjåk, nede i Lundadalen. [4-207] Der var det imidlertid håpløst å finne en rassikker plass å bygge på, så valget falt isteden på Vesledalen, litt nærmere Lundadalsbandet. [4-208] I 1988 lå en selvbetjeningshytte klar, trygt plassert ved foten av staselige Vesledalstinden. [4-209] Navnet Trulsbu fikk hytta etter Truls Kierulf, som arbeidet aktivt for å knytte turistforeningsnorge nærmere sammen, og en hytte som binder Skjåk og Luster sammen, er derfor et flott minne om ham. [4-210] Trulsbu har raskt blitt adskillig mer populær enn sin forgjenger. [4-211] Spesielt utpå vårparten er det mange som besøker hytta etter å ha gjennomført den klassiske turen over Lomseggen og Hestbrepiggane. [4-212] I godt vær og føre er det her mulig å passere over minst åtte forskjellige topper på over 2000 meter i løpet av en lang dag fra Lom til Trulsbu. [4-213] Holåtindane på sørsiden lokker også mange turister både om våren og sommeren. [4-214] Særlig Tussetind er flott. [4-215] Den er oppkalt etter fjellklatrepioneren Therese Berteau. [4-216] Det er dessuten to andre Holåtinder som også burde friste dagens turfolk, og en avstikker nordover til den 2085 meter høye Hestdalshøgdi er innen rekkevidde for en dagstur fra Trulsbu. [4-217]
[4-218 |] Adkomst [4-219] Det er merkede fotturruter til Sota Sæter, Skjåk og Nørdstedalseter. [4-220]
[4-221 |] Fakta [4-222] Trulsbu ble bygget i 1988 og drives som selvbetjeningshytte. [4-223 |] Eier: DNT OA. [4-224] Hytta ligger i Skjåk kommune i Oppland 1290 m o.h., og har 12 senger. [4-225 |] Tlf: Nei. [4-226 |] Web: www.dntoa.no «hytter» [4-227]
[4-228 |] Jotunheimen fjellstue [4-229 |] Adkomst [4-230] Sognefjellsveien passerer hytta, og der går det bussruter. [4-231]
[4-232 |] Fakta [4-233] Hytta ble åpnet i 1946. [4-234 |] Eiere: Åse Wiker, Gøril Wiker, Arne Magnus og Petter Gudmundahl. [4-235] Fjellstuen ligger i Lom kommune i Oppland, 1000 m o.h., og har 50 senger. [4-236 |] Tlf.: 61 21 29 18. [4-237 |] E-post: info@jotunheimen-fjellstue.no [4-238 |] Web: www.jotunheimen-fjellstue.no [4-239]
[4-240 |] Røisheim [4-241 |] Adkomst [4-242] Sognefjellsveien passerer hytta, og der går det bussruter. [4-243] Fra Røisheim er det en gammel fotturrute til Juvasshytta. [4-244]
[4-245 |] Fakta [4-246] Stedet begynte å ta imot turister i 1858. [4-247 |] Eier: Røisheim Eiendom AS. [4-248 |] Vertskap: Ingrid og Haavard Lunde. [4-249] Gården ligger i Lom kommune i Oppland, 540 m o.h., og har 48 senger. [4-250 |] Tlf.: 61 21 20 31. [4-251 |] E-post:r-drif-a@online.no [4-252 |] Web: www.roisheim.no [4-253]
[4-254 |] Leirvassbu Se omtale i hefte 3 [4-255 |] Adkomst [4-256] Det er bilvei til hytta. [4-257]
[4-258 |] Fakta [4-259] Leirvassbu ble bygget som steinbu i 1875 av DNT. [4-260] Første turisthytte kom i 1906. [4-261 |] Eier: Åmund Elveseter. [4-262 |] Bestyrere: Magny Hilde og Bjørn Bjørgen. [4-263 |] Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1405 m.o.h., og har 190 senger. [4-264 |] Tlf: 61 21 29 32. [4-265 |] E-post: lvassbu@online [4-266]
[4-267 |] Bøvertun fjellstugu [4-268 |] Adkomst [4-269] Sognefjellsveien passerer hytta, og der finnes det bussruter. [4-270] Det er merkede fotturruter fra Nørdstedalseter, Sognefjellhytta og Krossbu. [4-271]
[4-272 |] Fakta [4-273] Hytta ble åpnet i 1864. [4-274 |] Eiere: Kjellfrid og Johan Engen. [4-275] Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 950 m o.h., og har 76 senger. [4-276 |] Tlf.: 61 21 29 24. [4-277 |] Web: http//home.sol.no/~bovertun [4-278]
[4-279 |] Raubergstulen turisthytte [4-280 |] Adkomst [4-281] Det går bilvei og bussruter forbi hytta og gamle fotturruter til hytta fra Røisheim og Juvasshytta. [4-282]
[4-283 |] Fakta [4-284] Stedet begynte å ta imot turister rundt 1950. [4-285 |] Eier: Borgny og Magnar Mundhjeld. [4-286] Den ligger i Lom kommune i Oppland, 1000 m o.h., og har 185 senger. [4-287 |] Tlf.: 61 21 12 93. [4-288 |] E-post: rauberg@online.no [4-289]
[4-290 |] Fannaråken Se omtale i hefte 3 [4-291 |] Adkomst [4-292] Det er merkede fotturruter til Turtagrø, Sognefjellet og Skogadalsbøen. [4-293]
[4-294 |] Fakta [4-295] Fannaråkhytta har tatt imot turister siden 1926. [4-296 |] Eier: DNT OA. [4-297] Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 2068 m o.h., og har 36 senger. [4-298 |] Tlf: 941 35 993. [4-299 |] Web: www.dntoa.no «hytter» [4-300]
[4-301 |] Elveseter hotell [4-302 |] Adkomst [4-303] Sognefjellsveien passerer hytta, og der går det bussruter. [4-304] Det er merket fotturrute fra Juvasshytta. [4-305]
[4-306 |] Fakta [4-307] Stedet har tatt imot gjester fra ca. 1880. [4-308 |] Eier: Familien Elveseter. [4-309 |] Bestyrer: Rogne Elveseter. [4-310] Det ligger i Lom kommune i Oppland, 670 m o.h. og har 240 senger [4-311 |] Tlf.: 61 21 20 00. [4-312 |] Web: www.elveseterhotell.no [4-313]
[4-314 |] Turtagrø Klatrernes hotell [4-315 |] Adkomst [4-316] Sognefjellsveien går forbi hotellet. [4-317] Det er merkede fotturruter til Fannaråken, Skagastølsbu og Stølsdalen. [4-318] Veien over Sognefjellet er stengt om vinteren, men det brøytes vanligvis opp til Turtagrø. [4-319]
[4-320 |] Fakta [4-321] Turtagrø ble bygget i 1888. [4-322] Hotellet eies og drives av Ole Berge Drægni. [4-323] Hotellet ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 884 m.o.h. og har 80 senger. [4-324 |] Tlf: 57 68 61 16. [4-325 |] E-post: turtagro@online.no [4-326 |] Web: www.skjolden.com/bylus/turtagro.html [4-327]
[4-328 |] Velg tur etter mavemål [4-329] Det å legge opp en passende fottur er på mange måter som å komponere en vellykket middag. [4-330] Det er lurt å starte med en liten forrett for å forberede kroppen på hovedmåltidet, og det gjør seg alltid med en dessert, som en slags premie for å ha klart å gjennomføre. [4-331] Når jeg har valgt turforslag til disse heftene, har jeg prøvd å huske på nettopp det. [4-332] Turene skal være varierte og ha noen høydepunkter i mer enn bokstavelig forstand underveis. [4-333] Forhåpentligvis har jeg lykkes. [4-334] Det er i hvert fall nok å velge blant, enten man er tilhenger av flere forretter, kjempestore hovedretter eller spenstige desserter. [4-335] De forskjellige turmenyene er skrevet slik at du også kan gå dem i motsatt retning, eller sette sammen deler av flere menyer til din egen variant. [4-336] Når det gjelder detaljene i turmenyen, er lengden på de foreslåtte etappene angitt i timer. [4-337] For den som er nybegynner i fjellet, kan det virke litt rart. [4-338] Men slik er det altså i norske fjell. [4-339] Terrenget er så mangfoldig at meter og kilometer blir misvisende. [4-340] Det er meningsløst å sammenligne tusen meter bratt ur i Jotunheimen med en kilometer spasertur i Frognerparken. [4-341] Tiden som gjennomsnittsvandreren må regne med å bruke, er mye mer interessant for de fleste av oss. [4-342] Timetallet og oversikten over merkede ruter står også oppgitt på kartet bakerst i heftet. [4-343] Når du leser de forskjellige turforslagene, bør du ha en finger på kartet. [4-344] Rutebeskrivelsene blir mye mer interessante på den måten. [4-345] Vil du vite enda mer om området du vil vandre, bør du bli medlem i DNT og få Til fots i Norge. [4-346] Der er alle de merkede rutene beskrevet, og boka inneholder også mange andre opplysninger om Jotunheimen og andre fjellområder. [4-347] Før du tar fatt på menyvalget, er det bare en liten ting til: Husk at det er fint å bli passe mett, men ubehagelig å forspise seg. [4-348]
[4-349 |] Turenes vanskelighetsgrad [4-350 |] g = LETT [4-351 |] g = MIDDELS [4-352 |] g = TUNG [4-353]
[4-354 |] Til topps på Galdhøpiggen fra Spiterstulen [4-355 |] Tur 4a - 1 dag - gg - Fører tilgjengelig [4-356]
[4-357] I 1844 lå professor B.M. Keilhau, «Jotunheimens oppdager», og noen studenter på Spiterstulen. [4-358] De gjorde et forsøk på å bestige Galdhøpiggen, men måtte snu på fortoppen, som siden har fått navnet Keilhaus topp. [4-359] Førstebestigningen skjedde i 1850, og det var tre bøverdøler som sto for prestasjonen. [4-360] Det var bestyreren på Spiterstulen, Steinar Sulheim, og to lærere fra Bøverdalen, J. Arnesen og J. Flåten. [4-361] Allerede i 1855 tok den første turisten, Axel Arbo, seg til topps, og flere andre ville gjerne prøve seg. [4-362] I mange år gikk det fører på «Piggen» fra Spiterstulen, men i dag er det ikke vanlig å bruke fører på denne strekningen. [4-363] Derimot har Spiterstulen daglig breføring på Svellnosbreen, se Tur 4c. [4-364] En av rutene førerne bruker, er å vandre opp hele brefallet og så fortsette opp i skaret mellom Keilhaus topp og Galdhøpiggen. [4-365] Derfra er det bare en kort tur til topps på «Piggen». [4-366] Returen er så ned den vanlige ruta til Spiterstulen. [4-367]
[4-368 |] 1. Spiterstulen til Galdhøpiggen [4-369] Normalveien til Galdhøpiggen fra Spiterstulen går rett opp dalsiden. [4-370] Etter å ha krysset Visa på bro, begynner du ganske snart på stigningen til topps. [4-371] Først går ruta opp langs Piggrovi, og etter en knapp kilometer er det veiskille for ruta til Juvasshytta. [4-372] Fra Svellnoså går ruta delvis i ur og på fonner opp til toppen av Keilhaus topp. [4-373] Sprekker kan forekomme, så følg merkingen nøye. [4-374] Fra fortoppen er det litt utfor før du må ta fatt på den siste bakken opp mot Norges høyeste topp. [4-375]
[4-376 |] Hyttene på Galdhøpiggen [4-377] Bortsett fra i femårsperioden 1970 til 1975 har det stått hus på Galdhøpiggen helt siden 1888. [4-378] Knud O. Vole på Juvasshytta bygget det første. [4-379] I 1925 satte så Lars Sulheim på Spiterstulen opp et laftet bygg, Steinarstugu, på toppen. [4-380] Knut K. Vole satte så opp en ny hytte i 1926. [4-381] I en periode på 1950-tallet hadde Steinarstugu sitt eget vertskap, og fikk også status som «Posthus» med eget stempel. [4-382] I 1960 begynte til og med folkene som drev Volehytta å servere mat til turistene. [4-383] Undergangen kom imidlertid brått for begge: Palmesøndag 1961 blåste Steinarstugu vekk, restene fant de så langt unna som i Smiugjelet øst for Visdalen! [4-384] Vinteren 1970 tok vinden Volehytta. [4-385] I 1975 sto en ny hytte i glass og stein klar, tegnet av Torbjørn Fjeldstad. [4-386] Byggherrer denne gang var Ragnhild og Tora Vole. [4-387]
[4-388 |] Fakta [4-389 |] Lengde [4-390 |] Spiterstulen - Galdhøpiggen, 4 t. opp, 2 t. ned. [4-391]
[4-392 |] Overnattingssteder [4-393 |] Spiterstulen [4-394]
[4-395 |] Kommunikasjoner [4-396] Det er bilvei og bussrute til Spiterstulen. [4-397]
[4-398 |] Til topps på Galdhøpiggen fra Juvasshytta [4-399]
[4-400 |] Tur 4b - 1 dag - g - Fører tilgjengelig [4-401]
[4-402 |] 1. Juvasshytta til Galdhøpiggen [4-403] Førstebestigningen av Galdhøpiggen skjedde fra Spiterstulen, men verten på Røisheim, Ole Røisheim, fant snart en direkte rute til topps nede fra sitt sted, og mange leide ham for å bli ført til topps. [4-404] Ruta fra Røisheim er fremdeles merket, men er lite gått etter at det kom vei til Juvasshytta. [4-405] Ruta går opp lia fra Røisheim, forbi Raubergstulen og Juvasshytta til Galdhøpiggen, og tar ca. 8 t. [4-406] Det er absolutt en idé å prøve seg på pionerenes tur, husk på at før Juvasshytta kom i 1884, måtte turistene gå opp og ned på én dag! [4-407] Etter at Juvasshytta ble åpnet og etter hvert også fikk vei, ble det stadig flere som valgte å starte turen til Galdhøpiggen fra denne kanten. [4-408] Siden Juvasshytta ligger over 700 meter høyere enn Spiterstulen, er ikke det så rart. [4-409] De fleste av dem som skal på Galdhøpiggen i dag, velger å følge føreren til topps fra Juvasshytta. [4-410] I sommersesongen går det fører hver dag kl. 10.00 og kl. 11.30, og det arrangeres også enkelte ekstraturer. [4-411] Påmelding via Juvasshytta. [4-412] Ruta til Norges høyeste fjell går over Juvflya og inn på Styggebreen. [4-413] Her er det mange sprekker, og de er ofte skjult av snø. [4-414] Hvis du ikke følger føreren, må du derfor beherske brevandring og ha nødvendig sikringsutstyr. [4-415] Ruta fortsetter opp mot Galdhøpiggens nordre utløper og bratt opp ryggen til toppen. [4-416] På toppen er det en liten kafeteria. [4-417] De fleste som bruker fører til topps, returnerer samme vei, men det er mulig å fortsette turen fra toppen ned til Spiterstulen langs den merkede ruta over Keilhaus topp, se Tur 4a. [4-418]
[4-419 |] Et høydepunkt [4-420] Knud Vole var både grunnlegger av Juvasshytta og en legendarisk fører på Galdhøpiggen. [4-421] I hans dager ble det ansett som litt av en bragd å komme på toppen, og feiring hørte med, både oppe på selve Piggen og vel tilbake på Juvasshytta om kvelden. [4-422] Hør bare hva et større følge beretter fra toppen 21. juli 1898: [4-423] «... riktig uveir fikk vi; men trods alt kom stemningen op, særlig ved hjelp av 2 1/2 flaske champagne, 2 flasker portvin og 1 flaske sherry og enkelte av selskabets underholdningstalent.» [4-424] Det er kanskje lurt å vente med mesteparten av feiringen til man er tilbake på Juvasshytta? [4-425]
[4-426 |] Fakta [4-427 |] Lengder [4-428 |] Juvasshytta - Galdhøpiggen, 3 t. opp, 2 t. ned. [4-429]
[4-430 |] Overnattingssteder [4-431 |] Juvasshytta og Raubergstulen. [4-432]
[4-433 |] Kommunikasjoner [4-434] Bilvei og bussrute til Juvasshytta. [4-435]
[4-436 |] Bretur på tvers [4-437 |] Tur 4c - 4-5 dager - gg - Fører tilgjengelig [4-438]
[4-439] Du kan gå mye på bre i Jotunheimen uten å ha gått brekurs. [4-440] Det går fører på flere av breene, og en tur hvor du benytter deg av flere av disse, er en skikkelig perle. [4-441]
[4-442 |] 1. Spiterstulen til Leirvassbu [4-443] Aller helst bør du begynne denne turen, som skal bringe deg over flere breer, med litt brevandring. [4-444] Det er svært populært å vandre i blåisen i Svellnosbreen, og det er en god idé å sette av en dag til å være med Spiterstulens førere på en slik tur (se ramme). [4-445] Fotturen til Leirvassbu er også en flott opplevelse. [4-446] Mange kaller vandringen gjennom Visdalen for Jotunheimens sjarmøretappe, og det er med god grunn. [4-447] Dalen er bred og flott, stien er god, og på begge sider rager stortoppene. [4-448] Etter en kilometers vei kan du se restene av den første Spiterstulen under Styggehø, på den andre siden av elva. [4-449] Over Hellstuguåa er det bro, og etter et par kilometer skiller stien fra Leirvassbu lag med den mot Gjendebu. [4-450] Du må holde til høyre. [4-451] Videre innover dalen passerer du etter hvert elva fra Semelhol-tjønnet, og du må krysse den øvre delen av Visa, begge elvene er vanligvis lette å steingå. [4-452] Oppe i Kyrkjeglupen er det en del grov ur, men det er ikke vanskelig å følge merkingen som går på nordsiden av Kyrkjetjørna og fire andre små vann. [4-453] Etter hvert kommer Leirvassbu fram på den andre siden av Leirvatnet, og du er snart framme. [4-454]
[4-455 |] 2. Leirvassbu til Krossbu eller Sognefjellhytta [4-456] Hver morgen ca. kl. 09.30, i sommersesongen fra primo juli til medio august, starter en fører fra Leirvassbu som tar med seg turister vestover Smørstabbreen. [4-457] Samtidig starter en fører fra Krossbu eller Sognefjellhytta som tar med turister østover breen. [4-458] Du melder deg på turen på alle de tre hyttene kvelden før. [4-459] Å følge en fører over breen er et flott alternativ for flere enn dem som mangler breerfaring, ikke er det særlig dyrt heller. [4-460] Føreren har med tau, brodder og nødvendig sikringsutstyr. [4-461] Ruta går opp i 1800 m o.h. og er krevende i dårlig vær, så vær ekstra nøye med å ha med skikkelig vindtøy, regntøy og varme plagg. [4-462] De første kilometerne fra Leirvassbu til opp i skaret kan du enten gå på den gamle anleggsveien i dalen eller langs en sti som går mer eller mindre parallelt med veien. [4-463] Deretter dreier du oppover dalsiden mot skaret mellom Stetind og Surtningstind. [4-464] Ruta krysser først den bratte Surtningsbreen, som kan være glatt og vanskelig når snøen er hard. [4-465] Deretter skal du ned på Sandelvbrean og så oppover breen innunder Storebjørn, pass på, her er det vanligvis en del sprekker. [4-466] Ruta går så nordvestover breen noe vest for Kalven før det begynner å gå nedover igjen. [4-467] Nedgangen på vestsiden er vanligvis på nordsiden av Bøverbreen. [4-468] Vel nede av breen, må du velge om du vil bo på Krossbu eller Sognefjellhytta. [4-469] Det er litt lengre vei til sistnevnte når du vandrer over breen i denne retningen. [4-470]
[4-471 |] 3. Sognefjellhytta eller Krossbu til Fannaråkhytta [4-472] Det er merket rute fra begge turisthyttene til kanten av Fannaråkbreen. [4-473] Rutene møtes før Prestesteinsvatnet og går sammen til breen. [4-474] Hvis du skal over breen, må du enten ha breerfaring og nødvendig utstyr eller bruke fører. [4-475] Det er daglig breføring fra primo juli til ultimo august. [4-476] Føreren bor på Fannaråken og henter turister ved nedre brekant kl. 13.00. [4-477] Du må gi beskjed om at du vil ha føring til Krossbu eller Sognefjellhytta kvelden før. [4-478] Ruta over breen er bratt i begynnelsen, men blir slakere etter hvert. [4-479] Det er både sprekker og vasshull som kan være dekket av snø, så vær oppmerksom. [4-480] Ruta går mot den bratte østskråningen av Fannaråken, og det er noe skrått og bratt på slutten, før du kommer inn på fjellryggen og møter ruta fra Skogadalsbøen. [4-481] Fra Fannaråknosi og fram til hytta går det sti på et platå med flott utsikt. [4-482]
[4-483 |] 4. Fannaråkhytta til Turtagrø [4-484] Er sikten god fra Fannaråken, kan det både bli sen kveld og ditto avmarsj på en slik plass, her er det mye flott fjellnatur å se på hele horisonten rundt. [4-485] Det gjør imidlertid ikke mye, turen til Turtagrø er usedvanlig lett. [4-486] Først går det jevnt og pent nedover ryggen på vestsiden av Fannaråken, det er mye stein, men stien er god. [4-487] Etter å ha passert Ekrehytta fortsetter den ned i Helgedalen. [4-488] Der er det ganske nylig bygget en jordbruksvei som er grei å følge helt ut til hyttene et stykke ute i dalen. [4-489] Der forlater du veien og følger stien nok en kilometer rundt svingen og til Turtagrø. [4-490] Dessverre brant Turtagrø hotell i januar 2001. [4-491] Det vil derfor bli litt provisorisk overnatting der en stund framover, mens det bygges nytt. [4-492] Sjekk forholdene på forhånd med DNT eller direkte med hotellet. [4-493]
[4-494 |] Svellnosbreen og andre herligheter [4-495] Det er et vell av dagsturmuligheter rundt Spiterstulen, blant de mest populære er utvilsomt Svellnosbreen. [4-496] Mange fjellvandrere har fått sin første breerfaring på denne breen, som ligger under sørveggen av Galdhøpiggen. [4-497] Fra 1949 har førerne på Spiterstulen ledsaget tusenvis av turister i det oppsprukne brefallet. [4-498] Gjennom labyrinter av dype sprekker, skarpe rygger og smale snøbroer går turistene med brodder og bundet i tau med breførere langt inn i sprekkområdet. [4-499] Brevandringen veksler mellom dype, mørke grotter under breen med meterhøye, veldige istapper og tårn og spir oppe i dagslyset. [4-500] Isformasjonene har fått navn som Kjellargluggen, Soria Moria Slott, Halli, Labyrinten, Det Glade Hjørnet, Perleporten, osv. [4-501] Utvilsomt har turene til «Eventyrisen» vært med på å skape den sterkt økende interessen for bresport i Norge. [4-502]
[4-503 |] Lengder [4-504 |] Spiterstulen - Leirvassbu, 5 t. [4-505 |] Leirvassbu - Krossbu eller Sognefjellhytta, 6 t. [4-506 |] Sognefjellhytta eller Krossbu - Fannaråkhytta, 5 t. [4-507 |] Fannaråkhytta - Turtagrø, 3 t. ned, 4 t. opp. [4-508]
[4-509 |] Overnattingssteder [4-510] Spiterstulen, Leirvassbu, Krossbu, Sognefjellhytta, Fannaråkhytta og Turtagrø. [4-511] Det siste er noe usikkert pr. mars 2001. [4-512]
[4-513 |] Kommunikasjoner [4-514] Det er bilvei og bussruter til alle hyttene unntatt Fannaråkhytta. [4-515]
[4-516 |] En smak av Breheimen [4-517 |] Tur 4d - 2-3 dager - gg-ggg [4-518] Området nordvest for Jotunheimen bærer navnet Breheimen. [4-519] Terrenget skiller seg ikke så mye fra hverandre i de to fjellstrøkene, begge steder er det breer og fjell som dominerer, men samtidig kan de by på dype, frodige daler og store kontraster. [4-520] Jeg har lagt opp et par turer nord for Sognefjellveien som burde gi et brukbart inntrykk av naturen i Breheimen, og begynner med en rundtur mellom tre betjente hytter. [4-521]
[4-522 |] 1. Krossbu/Sognefjellhytta til Nørdstedalseter [4-523] Dette er den lengste etappen på rundturen, og mange synes nok 8 timer gangtid er i meste laget. [4-524] Det er imidlertid mulig å gjøre etappen en del kortere. [4-525] Omtrent tre kilometer vest for Sognefjellhytta går det nemlig en gammel anleggsvei inn til Storevatnet. [4-526] Den er fullt kjørbar og ikke stengt. [4-527] Du kan kjøre til enden av veien, parkere og komme tilbake til dette punktet etter at du har gått rundturen via Bøvertun. [4-528] På denne måten sparer du et par timers vandring til Nørdstedalseter. [4-529] De som ikke har bil, kan be om skyss fra vertskapene på Krossbu eller Sognefjellhytta. [4-530] De vanlige rutene fra Krossbu og Sognefjellhytta møtes for øvrig vest for Krosshø. [4-531] Etter en knapp kilometer er det et nytt veiskille for ruta til Bøvertun. [4-532] Ruta går litt i kriker og kroker her, men det er nødvendig, så mange ufser og tverrdaler det er i dette området. [4-533] Stien går ned til demningen i sørenden av Storevatnet og over denne, og så er det noen flere kroker og kriker for å komme rundt Kjerringhetta. [4-534] Etter det legges kursen mot nord, forholdsvis bratt oppover en fjellrygg, vanligvis over noen snøfelter og så slakt nedover til stiskille mot Bøvertun. [4-535] Du dreier vestover og ned mot Liabrevatnet, som passeres på nordsiden i oset. [4-536] Bekken fra vannet må ofte vades. [4-537] Så går ruta oppover igjen og over nok en rygg. [4-538] Heldigvis kan du glede deg over flott utsyn mot Liabreen og Liabrevatnet. [4-539] Men så går det utfor resten av turen, først forbi øvre Grønevatnet på vestsiden og så nedre Grønevatnet på nordsiden. [4-540] Derfra fortsetter ruta videre utover på lettgått sti gjennom Vetledalen til Nørdstedalseter. [4-541]
[4-542 |] 2. Nørdstedalseter til Bøvertun [4-543] Alle meterne du gikk ned på slutten av turen da du kom fra Sognefjellet, må du opp igjen for å komme til Bøvertun. [4-544] Oppe på Tverrbyttfjellet deler ruta seg, og du som skal til Bøvertun holder til venstre. [4-545] Stien går ganske snart bratt utfor og ned forbi nordenden av Storevatn. [4-546] Deretter er det litt småkupert et par kilometer før det igjen går bratt utfor og ned til Bøvertun, som ligger grønt og frodig til i sørenden av en vakker innsjø. [4-547]
[4-548 |] 3. Bøvertun til Krossbu/Sognefjellhytta [4-549] Bøvertun ligger ved Sognefjellveien, og det er selvfølgelig mulig å avslutte turen her, men jeg anbefaler at du bruker føttene tilbake til utgangspunktet, da får du blant annet oppleve den vakre Dummdalen med sine spesielle grotter (se ramme). [4-550] Turen starter fra riksveien ca. 500 m sør for hytta. [4-551] Du følger Dummdalen til Svarttjørna. [4-552] Videre sørover går ruta i litt småkupert terreng fram til stidele for ruta mellom Sognefjellet og Nørdstedalseter. [4-553] Hvis du har parkert bilen ved Storevatnet, tar du ruta til høyre, hvis du skal til hyttene ved Sognefjellveien, velger du ruta til venstre. [4-554] Etter en knapp kilometer deler ruta seg på ny, Krossbu til venstre, Sognefjellhytta til høyre. [4-555]
[4-556 |] Dummdalsgrottene [4-557] I nederste del av Dummdalen ligger Sør-Norges største system av grotter. [4-558] De er dannet av elva som har gravd og boret seg ned i den kalkholdige grunnen i tusenvis av år. [4-559] Til nå er det satt merker ved seks av grottene, og den største er over 250 meter lang. [4-560] Den første ligger like ved Sognefjellsveien. [4-561] Inngangene er stort sett svært trange, og det kan falle stein fra taket inne i grottene, så vær forsiktig! [4-562] Det arrangeres guidede turer til grottene. [4-563] Informasjon gis av Jotunheimen Reiseliv i Lom. [4-564]
[4-565 |] Lengder [4-566 |] Krossbu og Sognefjellhytta - Nørdstedalseter, 8 t. [4-567 |] Bøvertun - Nørdstedalseter, 6 t. [4-568 |] Bøvertun - Krossbu og Sognefjellhytta, 5 t. [4-569]
[4-570 |] Overnattingssteder [4-571] Krossbu, Sognefjellhytta, Nørdstedalseter og Bøvertun. [4-572]
[4-573 |] Kommunikasjoner [4-574] Bilvei og bussruter langs Sognefjellsveien. [4-575] Bilvei til Nørdstedalseter. [4-576]
[4-577 |] Hovedveien til Breheimen [4-578 |] Tur 4e - 3-4 dager - gg-ggg [4-579]
[4-580] Uten forkleinelse for noen av de andre rutene mellom Jotunheimen og Breheimen, vil jeg nå hevde at den flotteste innfallsporten går fra Turtagrø og over Liabrekulen til Nørdstedalseter. [4-581] Turen over den 1800 meter høye breen er storslagen. [4-582] Etter at selvbetjeningshytta Stølsdalen kom på plass, er heller ikke avstanden mellom hyttene så stor. [4-583] Dette kartet rekker bare til Nørdstedalseter og Trulsbu, men turen i Breheimen trenger slett ikke slutte der. [4-584] Både vestover og nordover i Breheimen er det merkede ruter og hytter, så skaff deg flere kart og bli mer kjent i dette flotte området også. [4-585]
[4-586 |] 1.Turtagrø til Stølsdalen [4-587] Turtagrø brant i januar 2001, så hvis du planlegger å overnatte der, bør du sjekke forholdene på forhånd. [4-588] Nå er heldigvis ikke første etappe lengre enn at du kommer fram selv om du starter forholdsvis sent. [4-589] Ruta starter bratt opp en skråning like nedenfor Turtagrø og opp til en steintipp før du fortsetter inn i Gjesingedalen. [4-590] Elva gjennom dalen er det vanligvis ikke noe problem å steingå. [4-591] Etter Skålabotnskaret kommer du ned til den nedlagte Skålabotn seter. [4-592] Herfra er terrenget ganske kronglete og bratt, så du må følge nøye med på merkingen. [4-593] Elva i dalbunnen kan vanligvis også steingås. [4-594] Også er det oppover igjen etter den gamle seterstien til hytta. [4-595] Vær klar over at dersom kraftselskapet slipper vann i elva, kommer du ikke over, men må følge den gamle stien opp forbi Nedre Skålavatnet til stien fra Sognefjellet til Stølsdalen. [4-596] Heldigvis skjer dette svært sjelden i sommersesongen [4-597]
[4-598 |] 1. Alternativ: Fortundalen til Stølsdalen [4-599] Istedenfor å starte fra Turtagrø går det an å følge merket rute til Stølsdalen nede fra Svensøy i Fortundalen. [4-600] Turen tar omtrent like lang tid å gå, den er kortere, men byr på adskillig større høydeforskjell! [4-601] Den kan også være et alternativ om du vil bryte av turen i Stølsdalen. [4-602] Ruta går først på bilvei og forbi bro over Granfasta. [4-603] Deretter følger den en gammel stølssti forbi Nedstestølen, Øvstestølen og følger den såkalte Bjørnstigen over fjellryggen til hytta. [4-604 |] 2. Stølsdalen til Nørdstedalseter [4-605] Dette er høydepunktet på turen, bokstavelig talt. [4-606] Fra hytta går ruta stort sett i jevn stigning, først forbi et stiskille for merkingen tilbake til Skålavatnet, og så videre helt opp til toppen av Liabreen. [4-607] Ved høyden Liaflua passerer ruta over en liten bretarm, så vær nøye med å følge merkingen! [4-608] Det er altså ikke bare på grunn av den fantastiske utsikten du kan oppleve underveis at dette er en rute som ikke bør gås i usiktbart vær. [4-609] Merkingen passerer en knapp kilometer vest for toppen av Liabreen. [4-610] Derfra går ruta bratt utover mellom breen og Tverrdalsnosi, men du kommer ikke inn på selve breen. [4-611] Merkingen fortsetter bratt ned mot Vetledalen, hvor det er et vadested over elva. [4-612] I løpet av noen få kilometer kan du oppleve hele spekteret, fra full vinter oppe på toppen til full sommer nede i Vetledalen. [4-613] Etter å ha krysset Vetledøla kommer du inn på ruta fra Sognefjellet (se Tur 4d) og fortsetter langs denne nedover dalen fram til Nørdstedalseter. [4-614]
[4-615 |] 3. Nørdstedalseter til Trulsbu [4-616] Selv om det blir bortimot en mil på anleggsvei på første del av denne turen, skal du ikke la deg skremme.