[3-23 |] Fakta [3-24] Skogadalsbøen ble innviet i 1888. [3-25 |] Eier: DNT. [3-26 |] Bestyrere: Anne Serine Heggdal og Lars Åge Hilde. [3-27] Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 834 m o.h., og har totalt 106 senger, inklusive 24 i eget selvbetjeningslosji for bruk utenom sesongene. [3-28 |] Tlf. 975 69 094. [3-29 |] Web: www.dntoa.no «hytter» [3-30]
[3-31 |] Ingjerdbu, Morkabu og Vetti [3-32 |] Trivelige steder i Utladalen [3-33]
[3-34] Det er vanskelig å vandre gjennom Vettismorki uten å bli fascinert av den spesielle naturen der oppe. [3-35] Høyreiste furutrær og frodig natur er ingen selvfølge 700 meter til værs, og Norges høyeste frie foss er også en opplevelse (se ramme Tur 3a). [3-36] Det er dumt å vandre for raskt gjennom slik natur. [3-37] Det trenger du da heller ikke. [3-38] Det er bygget to små, men prektige selvbetjeningshytter på Vettismorki. [3-39] Morkabu og Ingjerdbu er reist av folkene på Vetti og drives som selvbetjeningshytter. [3-40] Hyttene er låst med vanlig DNT-lås og utstyrt med et enkelt proviantlager. [3-41] Selvbetjeningslosjiene er vel og bra, men det er nå fjellgården Vetti nede i selve i Utladalsjuvet som er perlen i dalen. [3-42] Denne plassen har vært i samme families eie i hvert fall siden 1775, men det er godt mulig at bosetningen på stedet går tilbake til før Svartedauen. [3-43] Gården er på nærmere 50 000 mål. [3-44] Det inkluderer store fjellvidder på begge sider av Utladalen og også den flotte urskogen oppe på Vettismorki. [3-45] Samme året som DNT ble stiftet, i 1868, tok Vetti imot de første turistene, men først da Vetlestova sto klar i 1875, fikk gården status som turiststasjon. [3-46] Vetti var lenge en av de viktigste innfallsportene til Jotunheimen, og det gikk ikke an å gå gjennom Utladalen uten å overnatte på Vetti. [3-47] Før Turtagrø kom i slutten av 1880-årene, var dette utgangspunktet som lå lageligst til for turer i Hurrungane, og flere av eierene på Vetti var mye brukt som fjellførere. [3-48] Meteorologisk institutt har også benyttet seg flittig av folkene på Vetti - i 101 år har de observert værforholdene. [3-49] For noen få år siden ble dessverre turiststasjonen stengt, men heldigvis er det fremdeles kafeteriadrift der om sommeren, slik at det er mulig å komme innendørs og få kjenne litt på atmosfæren på den gamle fjellgården. [3-50]
[3-51 |] Adkomst [3-52] Det er vei til Vetti, men den er stengt for biler. [3-53] Det er merkede fotturruter fra Morkabu og Ingjerdbu til Vetti, Skogadalsbøen, Tyinholmen og Slettningsbu. [3-54]
[3-55 |] Fakta [3-56] Vetti gård, ikke overnatting, kafeteriadrift om sommeren. [3-57] Morkabu ble åpnet i 1985, Ingjerdbu i 1995. [3-58] Hyttene eies og drives av Vetti gård som selvbetjeningshytter. [3-59] Hyttene ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 683 m o.h., og har 4 og 12 senger. [3-60 |] Tlf.: Vetti: 57 66 30 24. [3-61]
[3-62 |] Avdalen og Gravdalen [3-63 |] Fritt, fredelig og fraflyttet [3-64] Gården Avdalen i Utladalen ligger bare et par kilometer fra Hjelle, men stien til gårds var tidligere så vanskelig å følge at det bare var mulig om sommeren. [3-65] Når det var snø og is i dalsidene, var det vanligvis for farlig å ta seg fram, så folkene på gården måtte være helt selvhjulpne i flere måneder i strekk. [3-66] Også her er historien noe dunkel, men Avdalen gård nevnes på 1600-tallet, og en antar at det var folk fra Luster som først ryddet seg støl her oppe, det forteller sitt om adkomstmulighetene nede fra dalen like ved. [3-67] Lærdalspresten Ulrik Fredrik Bøyesen var lettere sjokkskadet over veien til gårds etter at han var på besøk i Utladalen i 1818, og skrev en lang epistel om dette i et magasin: [3-68] «Agrene ligge saa gyselig bratte og saa aldeles i Nærheden af de rædsomme Stuup, at ingen Uvant engang vover sig derhen.» [3-69] Gårdens beliggenhet gjør nok like stort inntrykk på dagens besøkende, men etter at veien kom gjennom dalbunnen, er det adskillig lettere å komme til gards. [3-70] Et par hundre høydemetre langs en god sti, og så er man oppe. [3-71] Underveis passerer stien forresten det nedlagte bruket Hagaberg, som en gang i tiden var husmannsplass under Avdalen. [3-72] Det ble forlatt i 1950-årene. [3-73] Oppe på Avdalen gård er det derimot liv og virksomhet. [3-74] Også denne ble fraflyttet i 1959, men driftige årdøler har i de siste årene restaurert store deler av gårdsanlegget, slik at det er mulig å få både mat og losji for turister som kommer innom om sommeren. [3-75] Avdalen har også et selvbetjeningslosji som kan brukes hele året. [3-76] Fra den restaurerte fjellgården fortsetter stien blant annet til den ubetjente hytta Gravdalen. [3-77] Det er en gammel seter under Avdalen, som er restaurert av Årdal turlag. [3-78] Gravdalen ligger praktfullt til over skoggrensen. [3-79] Der oppe fra er det om mulig enda flottere rundskue mot Utladalen og fjellene på østsiden av dalen enn nede fra modergården. [3-80] Synd bare at så få fotturister kjenner til denne perlen. [3-81]
[3-82 |] Adkomst [3-83] Det er merket fotturruter til Avdalen og Gravdalen fra Hjelle, Vetti og Stølsmaradalen. [3-84]
[3-85 |] Fakta [3-86] Avdalen gård har vært turisthytte siden 1991. [3-87] Hytta leies av Årdal turlag og drives som betjent turisthytte deler av sommeren. [3-88] Hytta ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 380 m o.h., og har 6 senger i selvbetjeningslosjiet. [3-89]
[3-90] Gravdalen ble innviet i 1975. [3-91] Årdal Turlag driver den ubetjente hytta. [3-92] Hytta ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 840 m o.h., og har 2 senger. [3-93]
[3-94 |] Skagastølsbu og Stølsmaradalen [3-95 |] Særpregede og spennende [3-96]
[3-97] Fortsetter du nordover Utladalen fra Avdalen, kommer du til idylliske Stølsmaradalen. [3-98] Stedet byr på fri sikt mot Stølsnostind og har et trivelig setermiljø. [3-99] Stølsmaradalen var tidligere en del av gården Vettis eiendom, og ble i 1787 solgt av Jørgen A. Vetti til Tomas Hallvardson Midthun og Jon Melheim for at de skulle få seg seter. [3-100] Antagelig hadde det ikke vært slik virksomhet her før dette. [3-101] Stølen var i bruk til 1940. [3-102] I 1975 leide Turistforeningen to av selene og pusset dem opp. [3-103] De få som finner veien hit, kan knapt få fullrost stedet nok i gjesteboka, selv om hytta ikke er utstyrt med mat. [3-104] Stopp gjerne over en dag og ta turen ned til Stølsmaradalsfossen - fra toppen derfra kan en blant annet se de flotte vannstrengene i Fleskedalsfossen og Vettisfossen. [3-105] Stølsmaradalen er også et glimrende utgangspunkt for turer i Hurrungane, selv om den ikke slår sin nabo i nordvest, Skagastølsbu. [3-106] Ruta dit er ikke merket, men bruk kart og kompass, så finner du nok fram. [3-107] På Skagastølsbu er det ikke mye idyll. [3-108] Hytta ligger meget værhardt til oppe på bandet mellom Midtmaradalen og Skagastølsdalen. [3-109] Den ble bygget der i 1890 for å ligge trygt for skred og for å være et godt utgangspunkt for klatring i området. [3-110] Den luftige beliggenheten har gledet generasjoner med norske klatrere og vandrere, men bekymret dem som eier den. [3-111] Allerede den første vinteren blåste hytta ned. [3-112] Det var tydelig at 1758 værharde meter over havet krevde mer solide bygningsmaterialer enn tre. [3-113] En ny hytte, denne gang i stein, sto ferdig i 1894. [3-114] Den har stått siden, men fordi den er rå og fuktig, har det vært nødvendig å totalrenovere hytta flere ganger. [3-115] Med sin unike beliggenhet er hytta et glimrende utgangspunkt for klatreturer både på Skagastølsryggen og Dyrehaugsryggen. [3-116] For de mer erfarne fotturistene er det også et «must» å ha vært oppom «hytta på bandet». [3-117] Turen fra Turtagrø opp Skagastølsdalen, over breen og opp på bandet er storslagen, men krever kunnskap om brevandring. [3-118]
[3-119 |] Adkomst [3-120] Det er ikke merkede ruter til Skagastølsbu. [3-121] Stølsmaradalen har merkede ruter til Avdalen og Vetti. [3-122]
[3-123 |] Fakta [3-124] Skagastølsbu ble reist første gang i 1890, første steinbu i 1894. [3-125 |] Eier: DNT. [3-126] Hytta er ubetjent. [3-127] Hytta ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 1758 m o.h., og har 6 senger. [3-128]
[3-129] Stølsmaradalen ble innviet i 1975. [3-130] DNT leier to sel og driver dem som ubetjent hytte. [3-131] Hytta ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 849 m o.h., og har 4 senger. [3-132]
[3-133 |] Leirvassbu [3-134 |] Fra steinbu til høyfjellshotell [3-135] Emanuel Mohn, en av våre største fjellpionerer, var også initiativtaker når det gjelder Leirvassbu. [3-136] I DNTs årbok for 1873 foreslo han at foreningen satte opp en enkel steinbu der Visdalen, Leirdalen og Gravdalen møtes. [3-137] Det tok bare to år å realisere prosjektet, så byggesaksbehandling og langtidsplaner gikk nok adskillig raskere den gang enn i dag, både i DNT og andre steder. [3-138] I lengden var ikke en enkel steinbu ved Leirvannet tilstrekkelig for å huse den økende skare av fjellvandrere som etter hvert ønsket å se denne delen av Jotunheimen. [3-139] Amund Elveseter, en av eierne nede på Ytterdalssetrene, så behovet og flyttet sitt hus lenger opp i dalen. [3-140] Han fikk støtte fra DNT til transport og utvidelser, og i 1887 kunne han og kona Anne ta imot oppe på Slethamn, fem kilometer fra Leirvann. [3-141] Det ble raskt en populær turisthytte. [3-142] Amund døde i 1904, og noe av det siste han fikk oppleve var dessverre et skred som la hytta flatt med bakken. [3-143] Heldigvis var sønnen Rasmus også en drivandes kar, han flyttet turisthytta nok en gang. [3-144] Denne gangen ble tomta den som så mange turister opp gjennom årene har skrytt av som Jotunheimens flotteste - ved foten av Kyrkja og bredden av Leirvannet. [3-145] Den nye Leirvassbu sto klar i 1906. [3-146] Historien videre er - som for de fleste hyttene i Jotunheimen - ombygginger og utvidelser, først i regi av Rasmus og kona Magnhild, og så etter hvert med sønnen Åmund og kona Jessie som drivkrefter. [3-147] De utviklet hjemgården Elveseter nede i Bøverdalen, til å bli en skikkelig perle, samtidig som de utvidet Leirvassbu til dagens hotellstandard, skaffet strøm og telefon, og bygget vei. [3-148] Å drive både Elveseter og Leirvassbu ble imidlertid i meste laget, og Åmund har i mange år leid bort Leirvassbu til andre dyktige folk. [3-149] De har klart å bevare det trivelige miljøet på stedet som har så mye å by fjellvandrere og høyfjellsskiløpere. [3-150] Og den første steinbua som DNT bygget - den finner du nyrestaurert i bakken like nedenfor dagens moderne turisthytte. [3-151]
[3-152 |] Adkomst [3-153] Det er bilvei til hytta. [3-154]
[3-155 |] Fakta [3-156] Leirvassbu ble bygget som steinbu i 1875 av DNT. [3-157] Første turisthytte kom i 1906. [3-158 |] Eier: Åmund Elveseter. [3-159 |] Bestyrere: Magny Hilde og Bjørn Bjørgen. [3-160] Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1405 m o.h., og har 190 senger. [3-161 |] Tlf: 61 21 29 32. [3-162 |] E-post: lvassbu@online.no [3-163]
[3-164 |] Fannaråken [3-165 |] Norges høyest beliggende turisthytte [3-166]
[3-167] Som en mektig vokter over den århundregamle trafikken langs ferdselsveien over Sognefjellet strekker Fannaråken seg bred og dyster, som oftest dekket av skodde. [3-168] En taus advarsel om storm og uvær. [3-169] Men av og til er toppen lokkende, lys og fager. [3-170] Da ser man at dette er en av de stortoppene i Jotunheimen som er lettest tilgjengelig. [3-171] Kommer man seg opp, vil man også oppdage at Fannaråken er et av de flotteste utkikkspunktene i Norge, om man er heldig med været. [3-172] Hurrunganes tinderekker ligger så nær at man nesten er fristet til å ta på dem. [3-173] Oversikten over Smørstabbreen i øst er nesten total. [3-174] I Breheimen i vest ser man store deler av den imponerende Jostedalsbreen og hele tinderekka opp til Holåtinder og Hestbrepigger lengst oppe i nord. [3-175] Allerede i 1926 satte Værvarslinga på Vestlandet opp et observatorium helt oppe på toppen av Fannaråken, og stasjonerte to værobservatører der hele året. [3-176] De ønsket et høytliggende utkikkssted hvor man kunne se uværene som kom inn fra vest tidligst mulig for å kunne varsle dem videre. [3-177] Det var et tøft liv, med mye dårlig vær og en kontinuerlig kamp mot is, snø og fuktighet nesten hele året. [3-178] Når været slo seg vrangt for alvor, var det neppe mulig å bevege seg på utsiden i det hele tatt. [3-179] DNT hadde bidratt med et beløp til byggingen av stasjonen, og turistene fikk disponere et rom i observatoriet. [3-180] Det rommet ble raskt for lite, og i 1934 sto den første turisthytta ferdig etter en imponerende fraktjobb, hvor både kløvhest, vinsj, løypestreng og bæring trengtes for å få opp de tretti tonnene som trengtes for å bygge 12 senger, oppholdsrom og kjøkken 2068 meter over havet. [3-181] Hytta er siden utvidet og modernisert en rekke ganger, og er i dag et meget populært turmål enten man vil overnatte eller ikke. [3-182]
[3-183 |] Adkomst [3-184] Det er merkede fotturruter til Turtagrø, Sognefjellet og Skogadalsbøen. [3-185]
[3-186 |] Fakta [3-187] Fannaråkhytta har tatt imot turister siden 1926. [3-188 |] Eier: DNT OA. [3-189] Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 2068 m o.h., og har 36 senger. [3-190 |] Tlf: 941 35 993. [3-191 |] Web: www.dntoa.no «hytter» [3-192]
[3-193 |] Turtagrø Klatrernes hotell [3-194 |] Adkomst [3-195] Sognefjellsveien går forbi hotellet. [3-196] Det er merkede fotturruter til Fannaråken, Skagastølsbu og Stølsdalen. [3-197] Veien over Sognefjellet er stengt om vinteren, men det brøytes vanligvis opp til Turtagrø. [3-198]
[3-199 |] Fakta [3-200] Turtagrø ble bygget i 1888. [3-201] Hotellet eies og drives av Ole Berge Drægni. [3-202] Hotellet ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 884 m o.h., og har 80 senger. [3-203 |] Tlf: 57 68 61 16. [3-204 |] E-post: turtagro@online.no [3-205 |] Web: www.skjolden-com/bylus/turtagro.html [3-206]
[3-207 |] Olavsbu Se omtale i hefte 2 [3-208 |] Adkomst [3-209] Det er merkede fotturruter til Gjendebu, Leirvassbu, Skogadalsbøen, Eidsbugarden og Fondsbu. [3-210]
[3-211 |] Fakta [3-212] Olavsbu selvbetjeningshytte ble innviet i 1952. [3-213 |] Eier: DNT OA. [3-214] Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 1440 m o.h., og har 40 senger. [3-215 |] Tlf: Nei. [3-216 |] Web: www.dntoa.no «hytter» [3-217]
[3-218 |] Stølsdalen Se omtale i hefte 4 [3-219 |] Adkomst [3-220] Det er merkede fotturruter til Turtagrø, Fortundalen, Nørdstedalseter og Herva ved Skålavatnet. [3-221]
[3-222 |] Fakta [3-223] Stølsdalen ble bygget i 1991 og drives som selvbetjeningshytte. [3-224 |] Eier: DNT OA. [3-225 |] Ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 1040 m o.h., og har 8 senger. [3-226 |] Tlf: Nei. [3-227 |] Web: www.dntoa.no «hytter» [3-228]
[3-229 |] Krossbu Se omtale i hefte 4 [3-230]
[3-231 |] Adkomst [3-232] Sognefjellsveien går forbi hytta, der er det bussruter. [3-233] Det er merkede fotturruter til Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (m/breføring), Skogadalsbøen og Fannaråken (m/breføring). [3-234]
[3-235 |] Fakta [3-236] Krossbu turiststasjon startet opp i 1902. [3-237 |] Eiere: Torill og Kåre Vole. [3-238] Krossbu turiststasjon ligger i Lom kommune i Oppland, 1260 m o.h., og har 85 senger. [3-239 |] Tlf: 61 21 29 22. [3-240]
[3-241 |] Eidsbugarden [3-242] Se omtale i hefte 2 [3-243 |] Adkomst [3-244] Det er bilvei til hotellet og båtrute over Bygdin. [3-245] Det er merkede fotturruter til Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen og Yksendalsbu. [3-246]
[3-247 |] Fakta [3-248] Vinjestova, forløperen for Eidsbugarden hotell, ble åpnet i 1868. [3-249 |] Eier: Hans Martin Skagen. [3-250 |] Bestyrer: Leif Skagen. [3-251] Hotellet ligger i Vang kommune i Oppland, 1060 m o.h., og har 50 senger. [3-252 |] Tlf: 61 36 77 14. [3-253 |] E-post: ocdahl@online.no [3-254]
[3-255 |] Sognefjellhytta [3-256] Se omtale i hefte 4 [3-257 |] Adkomst [3-258] Sognefjellsveien går forbi hytta, der er det bussruter. [3-259] Det er merkede fotturruter til Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (m/breføring), Skogadalsbøen og Fannaråken (m/breføring). [3-260]
[3-261 |] Fakta: [3-262] Sognefjellhytta ble åpnet i 1947. [3-263 |] Eier: Anne Tove Mundhjeld og Arnfinn Jensen. [3-264] Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1415 m o.h., og har 90 senger. [3-265 |] Tlf: 61 21 29 34. [3-266 |] E-post: sognefjellet@sensewave.com [3-267 |] Web: www.sognefjellet.com [3-268]
[3-269 |] Tyinholmen høyfjellstuer [3-270 |] Adkomst [3-271 |] Bilvei forbi stedet. [3-272] Merkede fotturruter til Skogadalsbøen, Vettismorki og Slettningsbu. [3-273]
[3-274 |] Fakta [3-275 |] Tyinholmen høyfjellstuer har tatt imot turister siden 1893. [3-276 |] Eier: Inger Sagstuen og Erling Olsen. [3-277] Stedet ligger i Vang kommune i Oppland, 1080 m o.h., og har 65 senger. [3-278 |] Tlf.: 61 36 78 88. [3-279]
[3-280 |] Gjendebu Se omtale i hefte 1 [3-281 |] Adkomst [3-282] Det går rutebåt på Gjende hele sommeren, og det er merkede fotturruter til Memurubu, Leirvassbu, Spiterstulen, Olavsbu, Fondsbu og Torfinnsbu. [3-283]
[3-284 |] Fakta [3-285] Gjendebu ble innviet i 1871. [3-286 |] Eier: DNT OA. [3-287 |] Bestyrere: Aase og Håkon Dalen. [3-288] Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 990 m o.h., og har 119 senger, inkludert 34 senger i selvbetjeningslosjiet. [3-289 |] Tlf: 61 23 89 44. [3-290 |] Web: www.dntoa.no «hytter» [3-291]
[3-292 |] Fondsbu Se omtale i hefte 2 [3-293 |] Adkomst [3-294] Det er bilvei til Fondsbu og båtrute over Bygdin. [3-295] Det er merkede fotturruter til Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen og Yksendalsbu. [3-296 |] Fakta [3-297] Fondsbu turisthytte ble åpnet i 1993. [3-298 |] Eier: Fondsfinans AS. [3-299 |] Bestyrere: DNT OA v/Nina Schreiber og Helge Lindstad. [3-300] Hytta ligger i Vang kommune i Oppland, 1065 m o.h., og har 90 senger. [3-301 |] Tlf: 970 74 218. [3-302 |] Web: www.dntoa.no «hytter» [3-303 |] Web: www.eidsbugarden.com [3-304]
[3-305 |] Utladalen på langs [3-306 |] Tur 3a - 3-4 dager - gg [3-307] Skal du bare besøke én dal i Jotunheimen, vil jeg foreslå at du velger Utladalen og starter på Fannaråken. [3-308] Da får du oppleve et tverrsnitt av hva fjellområdet har å by på. [3-309 |] 1. Turtagrø til Fannaråken [3-310] De fleste av dem som besøker Utladalen, starter fra Øvre Årdal og Hjelle og tar turen oppover dalen, men jeg holder en knapp på å starte fra nord og vandre nedover (riktignok med noen få unntak). [3-311] Derfra er det flere startsteder: enten fra Turtagrø og over Keisaren, eller fra Sognefjellhytta eller Krossbu via Vetleutladalen. [3-312] Min favoritt er imidlertid å starte turen ned Utladalen med en natt oppe på Fannaråken. [3-313] Det betyr riktignok at du også her starter med en heller dryg motbakke, men det er det verdt. [3-314] Er du heldig med været der oppe, får du en enestående utsikt mot det området du skal ned i. [3-315] Før sola går ned bak Jostedalsbreen et sted, forgyller de siste strålene Hurrunganes forrevne tinder, og Gjertvasstind, Styggedalstinder og Skagastølstinder er spesielt imponerende fra din plass i første losjerad oppe på Fannaråken. [3-316] Det er over 1000 meter stigning fra Turtagrø til Fannaråken, men stien er flott og stigningen ganske jevn. [3-317] Stien går inn Helgedalen, delvis parallelt med en ganske nyanlagt jordbruksvei mot Keisaren til Skautevatnet. [3-318] Den er stengt for vanlig ferdsel, men det går jo an å ta sykkelen fatt innover dalen og parkere der stien og veien skiller lag. [3-319] Merkingen går forbi Ekrehytta, og derfra svinger stien seg helt til topps. [3-320] Fannaråkhytta ligger helt på toppen. [3-321]
[3-322 |] 2. Fannaråkhytta til Skogadalsbøen [3-323] Er det finvær på Fannaråken, drøyer du sikkert avmarsjen, men det gjør ikke så mye, dagens etappe er overkommelig. [3-324] Den begynner langs den langstrakte ryggen på Fannaråken til Fannaråknosa. [3-325] Derfra går det jevnt og trutt nedover, først til Keisarpasset (ja, det er så storslagent at det fortjener navnet sitt) og deretter ned Gjertvassdalen. [3-326] Det er mye stein i begynnelsen, men etter hvert overtar gresset, og nedover dalen er bakkene riktig grønne og fine. [3-327] Det er ikke vanskelig å forstå at dette lenge har vært et ettertraktet beiteområde. [3-328] De første stølene som ble bygget i Utladalen var sannsynligvis de i Guridalen eller på Gjertvassbøen like i nærheten, engang på 1700-tallet. [3-329] Senere kom Murane og Lusahaugane tvers over dalen i munningen av Storutladalen. [3-330] Utladalens beitekvaliteter er så gode at bønder fra Luster inntil ganske nylig tok bryderiet med å føre buskapen den lange og farefulle veien nede fra dalen sin og over Keisaren. [3-331] I våre dager er nok ikke husdyrene like stø på foten som tidligere, så det forklarer kanskje den nyanlagte veien i Helgedalen, men fremdeles blir i hvert fall en del av dalen brukt som beite. [3-332] Men langtfra så mye som tidligere. [3-333] Etter å ha passert Utla på solid bro, forsvinner stien inn i tett bjørkeskog. [3-334] Ser du gamle bilder av dalen, var den skogen heller glissen. [3-335] Fremveksten skyldes nok både mindre beite og mindre vedhogst enn tidligere. [3-336] Etter et par kilometer kommer du ut av skogen og ned til den idylliske turisthytta Skogadalsbøen. [3-337]
[3-338 |] 3. Skogadalsbøen til Ingjerdbu, Vetti eller Hjelle [3-339] Turen videre nedover Utladalen fra Skogadalsbøen starter også med en oppoverbakke. [3-340] Turisthytta ligger lunt og koselig til bare 834 m o.h., og følger du stien sørover, må du krabbe nesten opp til 1300 meter for å komme forbi Friken. [3-341] Underveis deler ruta seg to ganger. [3-342] Først er det rutene til Olavsbu, Gjendebu og Fondsbu som tar av til venstre, og etter 500 meter er det ruta til Tyinholmen gjennom Uradalen som tar av østover. [3-343] Vel kommet opp på Friken kan du glede deg både over en flott utsikt og at resten av turen bare går nedover. [3-344] Først kommer du ned til den gamle setra Fleskedalen, hvor det er nytt stikryss med en alternativ rute mot Tyinholmen for så å ende på staselige Vettismorki. [3-345] Der er det overnattingsmuligheter på de selvbetjente hyttene Ingjerdbu eller Morkabu, som eies og drives av Vetti gård. [3-346] Hyttene ligger ikke langt fra toppen av den imponerende Vettisfossen, som du absolutt bør ta en titt på. [3-347] Det er imidlertid ikke lenger ned til Hjelle enn at du kan vandre dit samme dag, først bratt ned til den gamle fjellgården Vetti (servering, men ikke losji) og så langs den trivelige, bilfrie grusveien til Hjelle. [3-348]
[3-349 |] Jotunheimens flotteste dal [3-350] Som et gudenes øksehogg kløyver Utladalen seg nordover fra Øvre Årdal og langt inn i Jotunheimen. [3-351] Faret etter øksa er vel fire mil langt, og ender først oppe på Sognefjellet. [3-352] Med det hugget er Hurrungane skilt fra Stølsnostindane og Fannaråkbreen skilt fra Smørstabbreen. [3-353] For å fullføre skaperverket er det fylt på med viltre elver og overveldende fosser fra et snes hengende sidedaler, og over det hele har en raus hånd dandert et fargedryss fra naturens palett - hele skalaen fra frodig grønt til isblått. [3-354] Rundt Utladalen finnes vel 50 topper på over 2000 meter, men på tross av brattheten og de voldsomme formasjonene er sant å si grønnfargen mer fremtredende enn isen. [3-355] Selv om det ser utilgjengelig ut, har folk bodd her i generasjoner mange steder, både i bunnen av dalen og oppe i de stupbratte sidene. [3-356] I dag er det stort sett slutt både på gårdsdrift og setring i denne dalen, men mange av husene står fremdeles og er delvis tatt i bruk som turisthytter. [3-357] Å vandre denne dalen på langs er en opplevelse av de sjeldne. [3-358 |] Utladalen naturhus [3-359] Dette er et mindre informasjonssenter som holder til i den gamle uthusbygningen og våningshuset på bruket Skåri ved Hjelle, like innenfor grensen for Utladalen landskapsvernområde. [3-360] Utstillingen forteller om naturforhold og kulturhistorie i Vest-Jotunheimen. [3-361] DNT og Statens naturoppsyn har egen informasjon i naturhuset. [3-362] Om sommeren er det kafé i våningshuset. [3-363] Utladalen Naturhus skal supplere Norsk Fjellmuseum i Lom, som har nasjonalparksenterstatus. [3-364]
[3-365 |] Dagsturer rundt Skogadalsbøen [3-366] Skogadalsbøen er et fint utgangspunkt for å komme seg til topps på Gjertvasstinds 2351 meter. [3-367] Turen blir ofte kalt «Norges lengste motbakke», så det blir en heller dryg dagsmarsj, men det går om du er i brukbar form. [3-368] I motsatt ende av turregisteret er turen ned til den forlatte stølen på Vormeli. [3-369] Den ligger ca. 600 m o.h., og kan gjerne kombineres med en rundtur om ruinene av Gjertvassbøen langs Utla. [3-370]
[3-371 |] Staselige Vettismorki [3-372] Staselig er det riktige ordet når det gjelder Vettismorki - geleddene av høyreiste, flotte furukjemper er langt mer sørlige egner verdig. [3-373] Flere av trærne er henimot 800 år gamle og det er nesten utrolig å finne sånn frodighet vel 700 m o.h. [3-374] Skogen her oppe ser flere steder ut til å være ren urskog, men synet bedrar. [3-375] Gjennom årene har det vært til dels hard hogst. [3-376] I begynnelsen av 1700-tallet tok kobberverket i Gruvefjellet (vest for Årdal) mye tømmer, og også i 1800-årene ble det hogd mye. [3-377] Tømmeret ble sendt utfor Vettisfossen på ettervinteren. [3-378] Da har fossen skapt en diger isfonn ved foten, den kan bli opptil 80 m høy, og tok av for fallet. [3-379] Inntil Årdal og Sunndal Verk satte i gang aluminiumproduksjon i Øvre Ådal, hadde skogen god gjenvekst, og ved siden av de mange storfuruer var det mye ung furu. [3-380] Særlig hadde skogen god fremgang fra omkring 1930, og det skyldtes bedring i klima og redusert beiting. [3-381] Fluorgass fra Årdal har imidlertid skadet skogen sterkt. [3-382]
[3-383 |] Vettisfossen [3-384] Etter at Mardalsfossen ble regulert, er Vettisfossen landets høyeste foss i fritt fall. [3-385] Hvis du velger å ta turen ned de bratte bakkene til Vetti, bør du også unne deg avstikkeren fra gården og bortom Vettisfossen. [3-386] Synet av de 275 meterne den faller fritt ned i Utladalen, er egnet til å ta pusten fra de mest blaserte. [3-387] Med litt forsiktighet kan du komme deg helt innunder fossen. [3-388] Den følelsen du da får når du må legge hodet helt tilbake for å se punktet hvor vannstrålen forlater fast grunn, samtidig som du blir dusjet med røyk fra fossen, er også ganske fantastisk. [3-389] Tenk da på at den enkelte vintre fryser til en sammenhengende søyle, som ivrige isklatrere har tatt seg opp. [3-390] Velger du å forbli oppe på Vettismorki, kan du forresten også få oppleve fossen i all sin velde. [3-391] Det er sti bort til en utkikksplattform, og lener du deg utfor kanten av den, kan jeg forsikre om at Vettisfossen føles ganske overveldende fra toppen også. [3-392]
[3-393 |] Lengde [3-394 |] Turtagrø - Fannaråkhytta, 4 t. opp, 3 t. ned. [3-395 |] Fannaråken - Skogadalsbøen, 4 t. ned, 5 t. opp. [3-396 |] Sognefjellet - Skogadalsbøen, 5 t. [3-397 |] Turtagrø - Skogadalsbøen, 6 t. [3-398 |] Skogadalsbøen - Ingjerdbu, 5 t. [3-399 |] Ingjerdbu - Hjelle, 2 t. [3-400]
[3-401 |] Overnattingssteder [3-402] Turtagrø, Krossbu, Sognefjellhytta, Skogadalsbøen, Ingjerdbu, Morkabu. [3-403]
[3-404 |] Offentlige kommunikasjoner [3-405] Bussruter både til Øvre Årdal og til Turtagrø og Sognefjellet. [3-406] Bilvei til Hjelle fra Øvre Årdal. [3-407]
[3-408 |] Rundtur på Sognefjellet [3-409 |] Tur 3b - 3 dager - gg [3-410]
[3-411] Dette er en variert og fin liten rundtur som gir deg smaken både av bre, høyde og frodige Utladalen. [3-412]
[3-413 |] 1. Krossbu/Sognefjellhytta til Fannaråkhytta [3-414] Det er merket rute fra begge turisthyttene til kanten av Fannaråkbreen. [3-415] Rutene møtes før Prestesteinsvatnet og går sammen til breen. [3-416] Hvis du skal over breen, må du enten ha breerfaring og nødvendig utstyr eller bruke fører. [3-417] Det er daglig breføring fra primo juli til ultimo august. [3-418] Føreren bor på Fannaråken, og henter turister ved nedre brekant kl. 13.00. Du må gi beskjed kvelden før om at du vil ha føring til Krossbu eller Sognefjellhytta. [3-419] Ruta over breen er bratt i begynnelsen, men blir slakere etter hvert. [3-420] Det er både sprekker og vasshull som kan være dekket av snø, så vær oppmerksom. [3-421] Ruta går mot den bratte østskråningen av Fannaråken, og det er noe skrått og bratt på slutten før du kommer inn på fjellryggen og møter ruta fra Skogadalsbøen. [3-422] Fra Fannaråknosi og fram til hytta går det sti på et platå med flott utsikt. [3-423]
[3-424 |] 2. Fannaråkhytta til Skogadalsbøen [3-425] Se Tur 3a. [3-426 |] 3. Skogadalsbøen til Krossbu/Sognefjellhytta [3-427] De første kilometerne går ruta gjennom tett bjørkeskog, men etter at du har krysset elva på Storebrua, er det slutt på skogen. [3-428] Ruta passerer den gamle setra i Guridalen og fortsetter opp dalen på vestsiden av elva. [3-429] Over Kongsdøla og Steindøla er det også broer, og en kilometers vei etter den siste deler stien seg. [3-430] Ruta til venstre går til Sognefjellhytta, og den til høyre går til Krossbu. [3-431] Avstanden fram til hyttene er omtrent like lange, og merkingen av ruta er god, så her er det bare å la hyttesmaken avgjøre rutevalget. [3-432]
[3-433 |] Lengder [3-434 |] Krossbu/Sognefjellhytta - Fannaråkhytta, 5 t. [3-435 |] Fannaråkhytta - Skogadalsbøen, 4 t. ned, 5 t. opp. [3-436 |] Skogadalsbøen - Sognefjellhytta/Krossbu, 5 t. [3-437]
[3-438 |] Overnattingssteder [3-439] Krossbu, Sognefjellhytta, Fannaråkhytta og Skogadalsbøen. [3-440]
[3-441 |] Offentlige kommunikasjoner [3-442] Bilvei med bussruter over Sognefjellet. [3-443]
[3-444 |] Rundt breer og topper i Vest-Jotunheimen [3-445]
[3-446] Dette er en skikkelig stortur som byr på både brevandring, høye fjellpass, dype daler og rikelig med muligheter for avstikkere til Jotunheimens stortopper. [3-447]
[3-448 |] 1. Leirvassbu til Olavsbu [3-449] Vi starter med en lett og fin åpning på rundturen. [3-450] Ruta begynner med en liten stigning opp ryggen mot Høgvaglen. [3-451] Etter en kilometers vei dreier merkingen ned av ryggen og passerer på østsiden av først det øvre og så det nedre av Høgvagltjørnene. [3-452] Her er det en del ur, men underlaget blir mye greiere etter hvert som stien svinger sørover. [3-453] Bekken fra Nedre Høgvagltjønn steingås, eller vades. [3-454] Det nedre vannet i Semmeldalsmunnen passeres på østsiden, og det gjør også det neste. [3-455] Det er bratt opp til Raudalsbandet, og det ligger gjerne en snøfonn på dette stedet. [3-456] Hvis fonna er glatt, kan man finne en slakere oppstigning ved å holde noe lenger østover. [3-457] Oppe på Raudalsbandet åpner utsynet seg igjen. [3-458] Herfra starter oppstigningene på både Skardalstind (se hefte 2) og austre Raudalstind (se ramme). [3-459] Fra bandet og ned til Olavsbu går det jevnt og fint utfor. [3-460 |] 2. Olavsbu til Fondsbu [3-461] Fra Olavsbu går det to ruter vestover mot Skogadalsbøen, og begge er gode alternativer for dem som vil ha en kortere rundtur enn det jeg foreslår. [3-462] Vil du ha en enda lengre rundtur, kan du isteden gå ut Raudalen til Gjendebu og så fortsette vestover til Fondsbu. [3-463] Jeg foreslår imidlertid varianten midt imellom, altså at du vandrer til Fondsbu og så går over til Skogadalsbøen. [3-464] Dagsetappen over til Fondsbu går langs føttene av Mjølkedalstind, Sjogholstind og Storegut, så har du overskudd, ligger i hvert fall de to siste lagelig til for en avstikker underveis. [3-465] For øvrig er ruta til Fondsbu ganske grei. [3-466] Først i litt uret lende fram til skaret nord for Sjogholstind. [3-467] Deretter rundt vannet og over nok et skar, før det går utover mot store Mjølkedalsvatnet. [3-468] Langs østbredden av dette, over nok en rygg og deretter utfor mot Fondsbu. [3-469]
[3-470 |] 3. Fondsbu til Skogadalsbøen [3-471] Neste dagsetappe er noe lengre enn de to foregående, og det fins flere mulige ruter. [3-472] Jeg foreslår at du tar turen over Sløtafjellet og Uradalen, det er en avvekslende og fin tur. [3-473] Også her starter dagen med stigning, det er fint for å få blodomløpet i sving. [3-474] Kvitevatnet passeres på vestsiden. [3-475] En alternativ rute til Skogadalsbøen går over Uranosbreen og Skogadalsbreen, og den traseen (som selvfølgelig ikke står på kartet) starter langs østsiden av Kvitevatnet. [3-476] Turen krever brekunnskap. [3-477] Vi fortsetter over mot Uradalsvatnet, og i oset der må du regne med å vade litt, det må du forresten i elva fra Kvitevatnet også. [3-478] Ruta fortsetter langs vestbredden av Uradalsvatnet og så i jevn stigning opp mot skaret over til selve Uradalen. [3-479] Der går det til gjengjeld mye utover, men dalen har fått navnet sitt med rette, så du må regne med å vandre over mye stein, særlig på slutten hvor stien krysser Storura. [3-480] Derfra går det brattere utfor og ned i den frodige Utladalen og fram til Skogadalsbøen. [3-481]
[3-482 |] 4. Skogadalsbøen til Krossbu/Sognefjellhytta [3-483] Se beskrivelse i Tur 3b. [3-484]
[3-485 |] 5. Krossbu/Sognefjellhytta til Leirvassbu over Smørstabbreen [3-486] Hver morgen ca. kl. 09.30, i sommersesongen fra primo juli til medio august, starter en fører fra Krossbu eller Sognefjellhytta som tar med turister østover Smørstabbreen. [3-487] Samtidig starter en fører fra Leirvassbu som tar med seg turister vestover breen. [3-488] Du melder deg på turen på alle de tre hyttene kvelden før. [3-489] Å følge en fører over breen er et flott alternativ for flere enn dem som mangler breerfaring, ikke er det særlig dyrt heller. [3-490] Føreren har med tau, brodder og nødvendig sikringsutstyr. [3-491] Ruta går opp i 1800 m o.h., og er krevende i dårlig vær, så vær ekstra nøye med å ha med skikkelig vindtøy, regntøy og varme plagg. [3-492] Fra vestsiden går turen opp på breen vanligvis på nordsiden av Bøverbreen, og så videre sør for Kalven, og mot Storebjørn. [3-493] Derfra går det utfor brefallet ned mot Sandelvbreen, over denne og så litt opp mot Surtningsbreen som krysses. [3-494] Den breen er ganske bratt, så her må du være ekstra forsiktig når snøen er hard. [3-495] Fra Skaret mellom Surtningstind og Stetind går det sti vestover og ned i Gravdalen. [3-496] De siste kilometerne fram til Leirvassbu kan du enten gå på den gamle anleggsveien i dalen, eller langs en sti som går mer eller mindre parallelt med veien. [3-497]
[3-498 |] Turer rundt Olavsbu [3-499] I tillegg til turene i hefte 2 bør det nevnes et par andre kremtopper som er fine turmål rundt Olavsbu. [3-500] Mjølkedalstind er et opplagt valg. [3-501] Den ble besteget allerede i 1881 av William C. Slingsby og Johannes Vigdal, og de karakteriserte den som en av Norges mest grasiøse tinder. [3-502] Toppen er luftig, særlig den siste biten av eggen, og turen opp til eggen er bratt, men med forsiktighet er det en overkommelig tur for de fleste fjellvandrere. [3-503] Den andre toppen jeg vil fremheve, er Austre Raudalstind. [3-504] Den bestiges lettest fra nordsiden. [3-505] Du må derfor opp på Raudalsbandet og over Simledalsbandet og derfra opp på ryggen vest for toppen før du setter kursen mot toppvarden. [3-506]
[3-507 |] Mange turer rundt Leirvassbu [3-508] For dem som vil på topptur i Jotunheimen, finnes det knapt noen hytte som ligger så fordelaktig til med tanke på å samle totusenmetere som Leirvassbu. [3-509] Rundt hytta er det et sant mylder av tinder og egger med muligheter for traverser og klyving i alle vanskelighetsgrader. [3-510] Her er det bare å ta for seg en av de flotte førerbøkene som er utgitt de senere årene, snøre sekken og ta beina fatt. [3-511] Det viktigste turmålet gir seg selv. [3-512] Kyrkjas karakteristiske profil ruver over Leirvassbu, og turen til topps er nesten obligatorisk for alle dem som bor på hytta. [3-513] Normalveien går opp fra sør, og er ganske enkel, men luftig. [3-514] Ruta går først opp en bred egg som er dekket av grov ur. [3-515] De øverste hundre meterne av eggen er ganske bratte og smale. [3-516] Vil du klyve mer, er det bare å velge, her lokker både Raudalstindar, Høgevagltindar, Visbretindar og Urdadalstindar - for å nevne noen. [3-517] For brevandrere er også utvalget stort. [3-518] Ikke rart at valget falt på denne hytta da DNT skulle begynne å arrangere såkalte alpinkurs - både brevandring og klatring samtidig - på slutten av 1980-tallet. [3-519] Nordover mot Galdhøpiggmassivet finnes det en serie små, men spennende breer. [3-520] I påsken er det en skikkelig festtur å gå fra Leirvassbu, via Visdalen og over en rekke av disse breene, og så runde Galdhøpiggen gjennom Porten og fortsette ned til Juvasshytta. [3-521] Tidligere var denne ruta kvistet. [3-522] På vestsiden er det først og fremst den store Smørstabbreen som lokker brevandrerne. [3-523] Her går det fører hele sommeren. [3-524] Det er et flott alternativ for flere enn dem som mangler breerfaring og derfor må følge føreren. [3-525] I tillegg finnes det fisk i Leirvann og en spennende geologisk sti nede på Slethamn. [3-526] En trenger med andre ord ikke sol fra skyfri himmel for å finne strålende turer i området rundt Leirvassbu. [3-527]
[3-528 |] Til Langeskavltind fra Fondsbu [3-529] I hefte 2 vil du finne noen forslag til dagsturer rundt Fondsbu, men kartet over den flotteste turen dekkes kun av dette heftet, nemlig turen til Langeskavltind. [3-530] Den starter med å følge den merkede ruta mot Olavsbu til stedet hvor den forlater bredden av store Mjølkedalsvatnet ved foten av mektige Storegut. [3-531] (Den toppen når du forresten lettest fra baksiden ved øvre Mjølkedalstjørnet.) [3-532] Fortsett rundt store Mjølkedalsvatnet og opp brefallet på Mjølkedalsbreen (du må altså ha kunnskap om breer og nødvendig utstyr). [3-533] Deretter ligger både Langeskavltind og Uraknatten lagelig til for besøk. [3-534] For ikke å snakke om selve storebror Uranostind på 2157 meter. [3-535] Hjemturen kan du ta over Langeskavlen, da har du fått litt av en rundtur. [3-536] Hvis du ikke er så ambisiøs eller mangler brekunnskap, foreslår jeg at du runder Mjølkedalsvatnet på den smale tangen i nordvest og følger elven nedover mot Bygdin igjen. [3-537]
[3-538 |] Lengder [3-539 |] Olavsbu - Leirvassbu, 4 t. [3-540 |] Olavsbu - Skogadalsbøen (gjennom Skogadalen), 6 t. [3-541 |] Olavsbu - Skogadalsbøen (gjennom Raudalen), 6 t. [3-542 |] Olavsbu - Fondsbu, 5 t. [3-543 |] Fondsbu - Skogadalsbøen, gjennom Uradalen, 7 t. [3-544 |] Skogadalsbøen - Sognefjellhytta/Krossbu, 5 t. [3-545 |] Krossbu/Sognefjellhytta - Smørstabbreen - Leirvassbu, 6 t. [3-546]
[3-547 |] Overnattingssteder [3-548] Leirvassbu, Olavsbu, Fondsbu, Skogadalsbøen, Krossbu og Sognefjellhytta. [3-549]